Regningen fra Lånekassen kommer fortsatt fire ganger i året Foto: Karoline Brubæk
Regningen fra Lånekassen kommer fortsatt fire ganger i året Foto: Karoline BrubækVis mer

Lånekassen: Utsetter månedlige avdrag og fastrente

Enda Stortinget har pålagt Lånekassen å innføre fastrentelån, er dette utsatt med omtrent to år. Heller ikke valgfritt antall terminer for tilbakebetaling kommer i vårt århundre.

Statens lånekasse for utdanning har monopol på å dele ut statlig utdanningsstøtte, og det er godt for den. For selv om den har mange hyggelige, sosiale ordninger for låntakerne og billige lån, er systemene altfor rigide til at folk ville ønsket å benytte seg av institusjonen i et fritt marked.

Tjener mest på fire forfall

Lånekassen opererte tidligere med to betalingsterminer i året. Selvfølgelig skal det disiplin og god planlegging til for folk med vanlige lønninger å sette av 10-15 tusen kroner til hver termin. Er man to med fullt studielån under utdannelsen, kan det dreie seg om enda mer penger.

Lånekassen opplevede på denne måten svært mange restanser. Forfallet i april utsatte låntakerne å betale til den skattefrie måneden juli. Da hadde Lånekassen "sagt opp" lånet, en manøver som gjorde at man kunne innkreve et forsinkelsesgebyr på 350 kroner.

Lånekassen hadde ingen hast med å øke antall tilbakebetalingsterminer, for den tjente grovt med penger på forsinkelsesgebyrene. Men etter påtrykk fra politikerne ble det i 1996 innført fire betalingsterminer i året. Selv dette gir høye terminbeløp for mange låntakere, og Lånekassen har faktisk opplevd en ny økning i gebyrinntektene fra såkalt oppsagte lån. De som er kronisk sent ute, må nå betale 350 kroner fire ganger i året mot før to.

De kvartalsvise innbetalingene var første steg i en utvikling hvor man skulle ha månedlige innbetalinger som hovedregel, men med muligheter for låntakerne til selv å velge hvor ofte de ville betale ned på lånet.

Tolv terminer utsatt

Men 12 teminer som standard kommer ikke foreløpig. Avdelingsdirektør i Utviklingsavdelingen, Magne Mevold, sier at dette skylde et komplisert regelverk.
- Det er ikke bare som en bank, hvor alle stort sett følger betalingsplanen. Her har vi massevis av unntak. Det er ordninger som nedskriving av studielån for dem som arbeider i Finnmark, det er inntektsavhengig tilbakebetaling, nedsettelse av terminbeløpet av sosiale grunner og en kombinasjon av alt dette.

Mevold mener dette gjør det ekstra komplisert å bytte fra innkreving fire ganger i året til innkreving 12 ganger i året.

Det er likevel ikke mer komplisert enn at du kan ringe lånekassens Kassafon og bestille 24 ferdigutfylte postgiroer. (Du må kunne pin-koden din, som ble utlevert sammen med årsoppgjøre i januar). Er du ajour med innbetalingene, kan du altså på denne måten få lov til å forskuddsbetale terminene dine 12 ganger i året. Det er 30.000 som på denne måten har gått over til månedlige terminer, eller rettere sagt, til å spare til de kvartalsvise terminene.(Men autogiro kan du ikke bruke, for det takler ikke lånekassens datasystem.)

Lånekassen har akkurat avsluttet første del av en stor modernisering av datasystemene. Bare betatesting gjenstår før nye regnskapssystemer og kontosystemer er klare til å tas i bruk. Men innføring av systemer som rettes mot saksbehandlerne, og som må moderniseres før man kan innføre valgfritt antall terminer, er nå utsatt på ubestemt tid.

Ikke fastrente heller

Stortinget har bedt Statens Lånekasse om å tilby låntakerne fastrentelån i tillegg til dagens renteordning. (Dagens rente følger pengemarkedet, men med en stor forsinkelse). Heller ikke fastrente kan lånekassen levere på flere år, melder regjeringen i Revidert Nasjonalbudsjett.

Årsaken har vi hørt mange ganger:
- Vi bruker nå alle ledige utviklingsressurser på å kartlegge og løse våre år 2.000-problemer, sier Mevold.

År 2.000 -lammet i ett år!

Problemene tilknyttet århundreskiftet vil ikke være løst før til sommeren neste år, mener Mevold. Om man bruker tidligere utviklingsprosjekter i Lånekassen som referanse, kan det nok ta enda lenger tid før man kan gå videre med moderniseringen av systemene.

Så får vi håpe at man finner ut av århundreskiftet, slik at ikke 430.000 fortvilte kunder ikke får innbetalingsblankettene sine i posten på nyåret år 2.000.