Kvinner vil tape på private ordninger

Hvis Folketrygden først og fremst skal brukes til omfordeling, blir enden på visa at kvinnene taper på det, mener professor Asbjørn Rødseth i Pensjonskommisjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


- Skal pensjonssystemet kunne gi insentiver til at folk arbeider mer og lengre, må vi akseptere forskjeller i utbetalingene. Vi må godta et system hvor utbetalingene er mer proporsjonale med innbetalingene enn i dag. Dersom vi ikke gjør det, vil alle måtte finansiere sine tilleggspensjoner privat, noe kvinner vil tape på, mener han.

image: Kvinner vil tape på private ordninger


Asbjørn Rødseth er professor ved Sosialøkonomisk institutt i Oslo, og medlem av Pensjonskommisjonen, som legger fram sin endelige rapport på nyåret. Men allerede i dag publiserer Rødseth en artikkel med egne synspunkter i tidsskriftet "Søkelys på arbeidsmarkedet".

Tre ønsker på en gang går ikke

- Mange ønsker at Folketrygden skal omfordele fra de med høy inntekt til de med lav inntekt, og fra menn til kvinner, ut over den fordelingen som er nødvendig for å sikre alle en minstepensjon - sukker han lett over reaksjonene på den første rapporten fra Pensjonskommisjonen.

Han understreker at funksjonene til pensjonssystemet først og fremst bør være å

  • Sikre en minsteinntekt for personer over 67 år (minstesikring)

  • Bidra til at folk ikke går for mye ned i levestandard når de passerer pensjonsalderen (standardsikring)
Skal pensjonssystemet utføre den siste oppgaven på en god måte, må det være en tett sammenheng mellom pensjon og tidligere arbeidsinntekt. Blir det for mye omfordeling i pensjonssystemet ut over det som er nødvendig for å sikre en minsteinntekt, vil det slå ut i at pensjonene gir mindre god standardsikring for mange.

To alternative modeller

Pensjonskommisjonen foreslo i fjor høst to alternative modeller for fremtidens folketrygd: Det ene ble kalt "modernisert folketrygd", hvor inntektspensjonen skal være proporsjonal med summen av arbeidsinntekten over livsløpet, og gi en viss standardsikring. Det andre alternativet består av en lik basispensjon for alle - med andre ord minstesikring, men liten standardsikring.

- Jo mer pensjonssystemet brukes til å overføre fra de som tjener over snittet til de som tjener under snittet, jo dårligere vil det kunne sørge for standardsikring for den store gruppen som har over gjennomsnittlig lønnsinntekt, mener Rødseth.

- Dette vil styrke argumentene for å gå tilbake til et system med en lik basispensjon for alle, som likner den gamle ordningen med alderstrygd. Dette er også den eneste ordningen som fullt ut kan oppfylle kravet om lik pensjon for kvinner og menn uten å bryte med likestillingsloven, fortsetter han.

Kvinnene taper

En lik basispensjon for alle vil imidlertid ikke vil være særlig høy. Pensjonskommisjonen antydet i sin foreløpige rapport at en basispensjon ville ligge i samme størrelsesorden som dagens minstepensjon.

- Standardsikring må da ordnes privat og på frivillig basis. I motsetning til i en offentlig ordning, vil det da være umulig å få til at like premier gir like pensjoner for kvinner og menn. Kvinnene, som lever lengst, vil tape i et privat system, mener Rødseth, som også mener at skattesystemet er bedre egnet for omfordeling av ressurser enn pensjonssystemet.

- Pensjonen bør stå i forhold til det en har tjent tidligere, og være slik at det blir en god inntektsfordeling over livsløpet. De som tjener lite kan ha minst like stort behov for penger når de er unge som når de er gamle. Da vil lavere skatt være bedre for denne gruppen enn høyere pensjon, mener han.

Trykk her for se hvilket system kvinner trenger

Eller les vår tidligere artikkel om hva du må klare deg på om du blir minstepensjonist.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!