Kutt i sykepengene?

Kraftig økning i sykefraværet gir ikke bare sjefen hodepine, det blir dyrt også. Nå varsles det innstramminger på løpende bånd, men hvem er det som rammes?

[Ugjyldig objekt (NAV)]

For å kutte de årlige sykelønnskostnadene, har flere partier foreslått endringer i sykelønnsordningen. Moralen er at det skal lønne seg å arbeide, og det jobbes altså med å innføre en slags "egenandel".

Erfaringer blant annet fra Sverige viser at reduserte ytelser, eller egenandel, har hatt stor betydning på antallet sykedager.

Dermed skinner det tydelig igjennom at partiene mener at full lønn ved sykdom frister enkelte til å holde seg hjemme fra jobb.

Høyre foreslår blant annet at det skal innføres en karensdag, deretter to dager med 50 prosent ytelse og deretter 90 prosent ytelse for resten av fraværet.

Fremskrittspartiet vil gå enda lenger. De vil innføre to karensdager, dvs. at du ikke skal få betalt de første to dagene av en sykdomsperiode, og deretter kun få 80 prosent sykelønnsutbetaling. Karensdagene er særlig ment å redusere korttidsfraværet.

Både Høyre og Fremskrittspartiet vil likevel ha særordninger for dem som lider av kroniske sykdommer, og en skjerming i forhold til fravær som skyldes syke barn.

Hva mener du?

At det koster penger når sykefraværet er høyt, er det liten tvil om. Les mer om det ved å trykke på lenken øverst til høyre.

Men hva synes du? Vil du holde deg hjemme fra jobben om de foreslåtte innstrammingene gjennomføres?

Gravide får svi - på feil grunnlag

I følge Rikstrygdeverkets statistikk er kvinner mest syke. Det årlige sykefraværet er i gjennomsnitt 8,3 dager for menn, og 14,1 dager for kvinner. En av grunnene til dette er graviditet, samt at kvinner er sterkt representert i "tungt å bære yrkene", det vil si de typiske omsorgsstillingene.

I følge en artikkel i Aftenposten (5/11-00), er hele tre av fem gravide sykemeldt en eller flere ganger før de går ut i svangerskapspermisjon. Går forslaget til Høyre eller Fremskrittspartiet igjennom kan det neppe være tvil om at dette vil bli en økonomisk belastning for gravide og deres familier.

Venter du barn? Ikke fortvil!

I henhold til arbeidsmiljøloven har nemlig sjefen plikt til å tilrettelegge arbeidet etter den enkeltes forutsetninger. Kan du ikke gjennomføre arbeidet pga. risikoen for å skade fosteret, er det dermed arbeidsgivers plikt å prøve å omplassere den ansatte.

Dersom arbeidsgiver ikke kan omplassere den ansatte, vil gravide ha rett til svangerskapspenger, og skal altså ikke omfattes av sykelønnsordningen.

Hvis arbeidsgiverne begynner å opplyse sine ansatte om dette, vil altså ikke gravide bli straffet så hardt som det kan virke som.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger er en stønad gravide kan få mens de er gravide, og gir rett til penger inntil 3 uker før fødselen. Svangerskapspenger er ikke det samme som fødselspenger, som er den stønaden gravide mottar under fødselspermisjonen.

Om du mottar svangerskapspenger får det altså ingen konsekvenser for din rett til fødselspenger.

I følge reglene skal det foretas en vurdering av om det er en risiko for skade på fosteret. Momenter av betydning er blant annet:

  • Fysisk tungt arbeid
  • arbeid med mye stress,
  • eller arbeid med fosterskadelige kjemiske stoffer.
Det er lege eller jordmor som har ansvaret for risikovurderingen, deres vurdering kan heller ikke overprøves av Trygdekontoret.

Kommentar

Kan du benytte svangerskapsordningen er det altså viktig at du følger med. Faller du derimot utenom ordningen, vil imidlertid de foreslåtte endringene medføre en økonomisk belastning.

Husk: Svangerskapspengene kan graderes som sykepenger, har ingen arbeidsgiverperiode, og medfører ingen reduksjon i fødelspermisjonens lengde.