Jobbene som flest har

Vi jobber i kassa på super'n eller disken i klessjappa når vi er unge og går på skole. Vi tyr også til lavtlønnede butikkjobber for å finansiere økt forbruk.

Ferske tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk Sentralbyrå viser at flest nordmenn - hele 133.000 personer - hadde stillingen 'butikkmedarbeider' i 1999.

Det er seks prosent av alle som arbeider i Norge - eller en av 16 personer. Om lag halvparten av befolkningen er yrkesaktiv, nemlig 2,25 millioner nordmenn.

Yrkene som flest har
YrkeAntall mennAntall kvinnerTotalt
1: Butikkmedarbeider46.00087.000133.000
2: Grunnskolelærer20.00049.00069.000
3: Renholder (bedrift)5.00061.00066.000
4: Barne- og ungdomsarbeider6.00057.00063.000
5: Hjelpepleier/omsorgsarbeider3.00059.00062.000
6: Sykepleier2.00044.00046.000
7: Kontormedarbeider6.00038.00044.000
8: Sekretær1.00042.00043.000
9: Plante- og husdyrprodusent31.00011.00042.000
10: Salgsrepresentant30.0008.00038.000
Antall sysselsatte personer. Basert på tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk Sentralbyrå. Tallene gjelder 1999.


Markant

Flere og flere begynte å jobbe i butikkene på 90-tallet. Økningen har vært markant - fra 98.000 butikkmedarbeidere i 1992, via 103.000 i 1995 og til 133.000 i fjor.

- Utvidede åpningstider har gjort det enklere for mange, særlig studenter og skolelever, å jobbe i butikkene. Jobbingen finansierer blant annet økt forbruk, sier rådgiver Ole Sandvik i Statistisk Sentralbyrå.

Deltid

- Det høye antallet butikkmedarbeidere kommer også av at tusenvis av unge jobber deltid i butikkene. Disse jobbene krever gjerne ingen spesielle forkunnskaper, og unge kan dermed lett skaffe seg nødvendige biinntekter for å finansiere forbruksvarer og reiser, sier Sandvik.

Mange ufaglærte søker også til butikkene - til tross for lav lønn.

- Mange av disse er innvandrere. En stor andel innvandrere jobber i butikker, med renhold og innen restaurantbransjen. Siden de dessverre har vansker med å få andre stillinger, aksepterer de lav lønn, sier Sandvik.

Mange av de mest vanlige jobbene, er også blant jobbene som er enkle å få. De oppfattes ikke som særlig trendy.

Kvinneyrkene dominerer

Lærerne er nest mest tallrike i Norge. Grunnskolelærerne er med 69.000 personer den største gruppen blant lærerne. Førskolelærerne er 17.000 og faglærere i videregående skole er 11.000 personer til sammen.

Omsorgsyrker som barne- og ungdomsarbeider og hjelpepleier er også på lista. Rundt 125.000 mennesker har disse stillingene. Sykepleierne er om lag 46.000 til sammen. Mange har dessuten underordnede stillinger på kontor.

Oversikten viser ellers at kvinnene i stor grad velger klassiske omsorgs- og serviceyrker, og jobber som butikkmedarbeidere, hjelpepleiere, renholdere, barne- og ungdomsarbeidere og grunnskolelærere.

Menn velger blant langt flere yrker. Flest søker til bondegården eller hverdagen som selger. Hele tre av fire ledere er menn.

Vanlige jobber = lav lønn

Tallene fra SSB er tydelige: Flere hundre tusen mennesker i kongeriket har jobber som er dårlig betalt. Med våre tips kan du likevel få mer i lønn.

Paradoksalt nok er mange av disse fornøyd med arbeidssituasjonen. En undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser at ansatte i hotell- og restaurantbransjen og varehandelen trives best på jobben. I følge SSB jobber 21.000 personer som servitører og hovmestere.

Forklaringen til trivselen er, i følge AFI, at de restaurant- og butikkansatte skifter arbeidsted oftere enn andre.

- Det å bytte jobb gir økt trivsel, forteller Anne Inga Hilsen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.