To lønninger á 220.000 er minimum for en famile på fire
To lønninger á 220.000 er minimum for en famile på fireVis mer

Hva koster det å leve?

En familie på fire må tjene omtrent 440.000 kroner for å kunne føre et vanlig liv.

Vi har faktisk en statsinstitusjon som hvert år uttaler seg om hva som er et vanlig forbruksnivå. Det er Statens Institutt for Forbruksforsking(SIFO) med sitt standardbudsjett for husholdningene.

Et "vanlig" liv

Budsjettet viser kostnadene ved å leve et "vanlig" liv. Det er ikke ment som noe minimumsbudsjett, men går man ned i detaljene er det sannelig ingen utskeielser heller. Tobakk og alkohol er ikke inkludert. Det er heller ikke feiring av begivenheter, gaver, feriereiser og "kostbare og utstyrskrevende fritidsinteresser".

Også matmenyene er nøkterne. SIFO sier for eksempel at "budsjettet gir rom for brus og boller, men ikke sjokolade, chips osv."

I eksemplet SIFO selv har valgt i den siste utgaven av budsjettet, koster forbruket til en familie på fire 176.780 kroner i året. Barna er da 5 og 11 år gamle. Den yngste går i fulltidsbarnehage.

Bil og bolig i tillegg

SIFOs tall inneholder driftsutgiftene for en bil, men ikke kapitalutgiftene. For å beregne hvor mye det er nødvendig å tjene, har vi derfor lagt inn Norges mest solgte bil, en Volkswagen Golf. Listeprisen er 196.000 kroner. Vi går ut fra at du får den for 180.000 kroner og lånefinansierer den over fem år. Din årlige kapitalkostnad blir da omtrent 45.000 kroner.

Hvilken boligkostnad er det rimelig å legge til grunn for en familie på fire? Vi har tatt utgangpunkt i en bolig til 900.000 kroner som vår indeksfamilies "vanlige" bolig. Det er prisen på en blokkleilighet i Oslo, eller et rekkehus i byens fjernere utkanter. Utenom pressområdene kan man kjøpe seg en enkel enebolig for denne prisen. Om også de 900.000 kronene lånes, blir kapitalkostnaden 78.000 kroner i året med 6% rente over 20 år.

Skatt og litt synder

Vi har lagt inn 16.000 kroner, eller 4.000 kroner pr. person, som ferieutgifter. Vi har lagt inn 4.000 kroner totalt i året til restaurantbesøk, gaver, alkohol og feiringer.

Endelig har vi tatt utgangspunkt i at familien betaler 24% effektivt i skatt (som faktisk er gjennomsnittlig lønnsskatt i Norge).

Studielån

Det er nå over halvparten av ungdomskullene som tar høyere utdannelse, så det må anses som "normalt" også å ha studielån. Vi regner med at både far og mor har studert, og sitter med henholdsvis 150.000 og 75.000 kroner i studielån.

Alle som betaler på studielån vet at det har en uutgrunnelig avdragsprofil, med høye og lave perioder og en rentesaldo det ikke beregnes rentersrente av - lånekassens egen oppfinnelse. Likevel kan vi sammenlikne studielånet med et kommersielt lån over 20 år til fem prosent rente. Da blir den årlige tilbakebetalingen for et lån på 225.000 kroner 16.000 kroner.

Behøver 442.000

Vi kommer da frem til at familien behøver en årlig brutto inntekt på 442.000 kroner (alt, også barnetrygd, inkludert). Da er et nøkternt forbruk lagt til grunn på alle plan. Familien har råd til å dra på en "vanlig" og billig ferie i året, de kan gi bort gaver til hverander i jula, de kan gå to ganger på restaurant, de har Norges vanligste bil og en vanlig, kanskje litt liten, bolig.

Slik ser regnestykket ut:

Årsutgift for familie på fire - barna er 5 og 11 år gamle:

Lønn
442.000
- Skatt
106.080
- Sifo-forbruk
176.870
- Ferier
16.000
- Betjening studielån
16.000
- Restaurant, "synder"
4.000
- Kapitalkostnader bil
45.000
- Boligkostnader
78.000
Til overs
50

- Er det noe juks her?

Disse tallene sjokkerer gjerne folk. Er det virkelig så dyrt å leve et vanlig, nøkternt liv. Det er ikke noe juks her da? Er noen kostnader overdrevet?

Nei. Det går jo an å kjøpe en brukt bil i stedet for en ny. Men kanskje er det blant annet dette streikene handler om: Den vanlige middelklassen vil kunne gjøre noe så middelklasseselvfølgelig som å parkere en ny bil utenfor huset, og ikke for evig og alltid kjøre en syv år gammel Mitsubishi.

DinSide har lest rapportene som ligger til grunn for SIFO-budsjettet og kan garantere at det ikke er noen utskeielser av noe slag. Det eneste kan være at man ikke tar hensyn til at søsken kan arve klær av hverandre. Det er også indirekte lagt inn litt sparing i SIFO-tallene, i og med at de dekker mer varige forbruksgoder som møbler og husholdningsmaskiner.

Eneforsørgeren er død

Bare noen få ti tusen mennesker i Norge tjener mer enn 440.000 kroner, og det er altså for de aller fleste familier utelukket å leve av én inntekt og fremdeles kunne leve et godt liv.

Kontantstøtten på 36000 kroner i året ser vi kan tillate den ene ektefellen å være hjemme bare der den andre har høy lønn - anslagsvis 380.000 kroner.

Om begge foreldrene er i full jobb utenfor hjemmet, må de altså tjene 220.000 kroner hver for å kunne leve et "vanlig" liv.

Noen av de gruppene som nå er i streik tjener mindre enn dette, men hovedsakelig handler ikke streiken om en lønn å leve av, men om hva alle de andre tjener og fikk i tillegg.

(Vil du regne på din egen situasjon? Prøv DinSides budsjett, eller "Hvor mye kan jeg låne"-kalkulatoren).