Hjernens kroneverdi

Intellektuell kapital kan ses på som bedriftens IQ. Den utgjør drøyt 70 prosent av bedriftens reelle verdi, men vises sjelden i regnskapene. Du er derfor verdt mye mer enn du tror.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

- Det går an å sette en pris på hvert hode, og det blir gjort, sier Egil Sandvik, konsulent i Norsk institutt for personalutvikling og administrasjon (NIPA).

Sju ganger

Særlig ved oppkjøp av kompetanseselskaper i IKT- og konsulentbransjen prises hjernene. Ifølge Sandvik er prisen per konsulenthode mellom tre og seks millioner.

- En hjerne koster fem - sju ganger årslønna, sier Sandvik.

Egil Sandvik.
Egil Sandvik. Vis mer

Prisen er selvsagt lavere i bransjer med lavere lønnsnivå enn disse. Utenom kjøp og salg av selskaper prises hodene sjelden.

De som går hjem

Den intellektuelle kapitalen består av flere faktorer. Disse er:

  • Humankapital: De menneskelige ressurser i bedriften, populært beskrevet som det som går hjem fra kontoret hver dag. Kan ses som menneskenes potensiale for verdiskapning, eller "the hard currency of the future".

  • Strukturkapital: Bedriftens organisatoriske ressurser. Det som blir igjen når dagen er over; det vil si systemene, prosessene, organisasjonen, patentene, varemerket, kundebasen og kunderelasjonene.

  • Kundekapital: Kundebasen og kunderelasjonene kalles av og til for kundekapital.

    Salget

    Først på 90-tallet ble det laget modeller for å verdsette intellektuelle kapital. Flere selskaper bruker slike modeller i dag. Å sette en verdi på andre enn selgere, konsulenter og andre som fakturerer sitt arbeid, er vanskelig.

    Arne Sandervang.
    Arne Sandervang. Vis mer

    - For selgere og konsulenter kan man se på hvor mye de konkret har solgt for eller fakturert, men for andre er det verre. Minsteverdien din er uansett lønna pluss arbeidsgiveravgiften, sier Arne Sandervang, forfatter av boka Intellektuell kapital i Norden.

    - Hvilke andre metoder kan brukes?

    - En grov metode er å dele inntektene/salget på antall ansatte. Siden ikke alt kan tilskrives de ansattes kompetanse, kan du for eksempel bruke 60 prosent av inntektene/salget og dele på antall medarbeidere, sier Sandervang.

    Dette antyder hva du er verdt nå. En annen, og enklere metode er å regne ut livslønna di som en indikator.

    - Jeg pleier å si at jeg, mens jeg jobbet i Telenor, var verdt min samlede lønn for perioden pluss påslag for mitt bidrag til bedriftens verdiskaping samt min førtidspensjon. Dette gir et godt bilde av det hele, sier Sandervang.

    Synliggjøring

    En tredje metode gir de ansatte ulik verdi. IKT-konsulentselskapet Teleplan utviklet en slik løsning til internt bruk. I dag selger de den under navnet IKAP.

    - Vi setter ingen kroneverdi, men gir de ansatte en score på en skala fra 1 til 100. De ansatte måles etter utdanning, erfaring, faglig dyktighet og personlige egenskaper. For de ansatte er det viktig at de måles på ting de kjenner igjen, sier konsulent Erik Brekke i Teleplan.

    Alle må ikke være gode på alt. Derfor mener Brekke at modellen, som utvikles i samarbeid med den aktuelle bedriften, ikke fungerer som et verktøy for å rangere de ansatte. I stedet kan den hjelpe kunnskapsarbeiderne i egen utvikling.

    - Det er et verktøy både for ledelse og ansatte. De ansatte kan lettere synliggjøre sine sterke sider, sier Brekke.

    Minsteverdien

    Svenske Leif Edvinsson er pionéren innen intellektuell kapital. På 90-tallet utviklet han en modell hvor verdien av IK måles som forskjellen mellom markedsverdi (ofte børsnotert verdi) og egenkapital (bokført verdi).

    Edvinssons modell gir følgende regnskap for en børsnotert bedrift der balansen (egenkapital/gjeld) er 18 millioner kroner og 70 prosent av verdiskapningen kommer fra den intellektuelle kapitalen:

    Markedsverdi - 60 millioner kroner
    Bokført verdi - 18 millioner kroner
    Intellektuell kapital - 42 millioner kroner

    Slik er det enklere å forstå hvordan et hode kan være verdt flere millioner. Modellen funket godt på 90-tallet, men dotcom-krisa viste svakhetene: IT-selskapene er verdt så lite på børsene nå, er hodene nærmest er gratis.

    Slik utnytter du det

    Forholdet mellom strukturkapitalen og humankapitalen sier om en bedrift er i stand til å fonye seg og hvor avhengig den er av nøkkelmedarbeidere.

    Strukturkapitalen bør altså utvikle seg raskere enn humankapitalen for at bedriften ikke skal være sårbar for utskiftninger blant de ansatte, sett fra bedriftsledelsens ståsted. Dette kan du utnytte.

    Ved å skaffe deg økt kompetanse gjennom videreutdanning og kurs, kan du skaffe deg økt intellektuell kapital.

    Da blir bedriften mer avhengig av deg og det du kan. Det kan for eksempel gi deg høyere lønn.