Fokus på frynsegoder: Krev flere!

Får du null i lønnstillegg i år? Da bør du heller be sjefen om flere og større frynsegoder. Det tjener begge parter på. Sjefen slipper arbeidsgiveravgift og for deg er mange av frynsene skattefrie.

Publisert

Frynsegodene i Norge blir både flere og større. I 1997 fikk ansatte i norske aksjeselskaper frynsegoder for 5,1 milliarder kroner - en vekst på 400 millioner fra 1996.

I gjennomsnitt fikk samtlige ansatte i privat sektor "naturalytelser" for 3 755 kroner i 1997 ifølge tall fra lønns- og trekkoppgaveregisteret til Statistisk Sentralbyrå.

Økningen skyldes delvis at det har blitt flere ansatte. En annen forklaring er at kampen om å kapre den mest attraktive arbeidskraften blir stadig tøffere.

Hvis sjefen din setter pris på deg sier hun eller han ja til årskort på S.A.T.S.
Hvis sjefen din setter pris på deg sier hun eller han ja til årskort på S.A.T.S. Vis mer

De nye frynsegodene

Det er ikke lenger firmabilen som er det mest fristende frynsegodet. Hushjelp, sykeforsikring, aromaterapi, ferieopphold på firmaets hytte, gratis etterutdanning, barnehageplass eller kontanter står for mange høyere på listen.

Frynsegoder i ulike, dels nye, dels gamle varianter er på vei inn i bedriftene. En ny, klar trend er å satse på helsebringende tiltak blant de ansatte. I stedet for lønnstillegget som sjefen sier nei til bør du be om en aller flere av følgende:

  • Gratis trening i helsestudio - eller delvis dekket årskort
  • Gratis solarium og treningsrom i bedriftens lokaler
  • Aromaterapi og massasje i et bestemt antall timer
  • Hjemme-PC til eget og familiens bruk
  • Gratis eller sponset vaskehjelp/hjemmehjelp i huset
  • Røykeavvenningskurs
  • Gratis samlivskurs
  • Gode forsikringsordninger
  • Telefonregninger - helt eller delvis dekket
  • Gratis aviser og fagtidsskrifter
  • Full lønn i ett år under svangerskapspermisjon
  • Full lønn under videreutdanning
  • Dekket NRK-lisens
  • Firmabil
  • Garanterte plasser i firmabarnehager- gratis eller til kommunale takster
  • Egne pensjonsordninger
  • Firmahytter ved sjøen og på fjellet

Dette er frynsetrenden

Ifølge førsteamanuensis og sosiolog Anne Ryen ved Høgskolen i Agder vil frynsegodene i større grad enn nå synliggjøre forskjeller mellom folk

Det er først og fremst blant de godt kvalifiserte og høytlønnede at frynsegodene blir flere og mer avanserte.

- Vi vil etterhvert se svært raffinerte frynsegoder for høytlønnede og forskjellene mellom folk øker, sier Ryen som hevder at de nye frynsegodene bryter kraftig med sosialdemokratiske norske likhetsidealer.

- Vi har ikke tradisjoner for å vise frem hvor mye vi tjener og hvor god økonomi vi har. I takt med den økende grad av individualisme, blir frynsegodene etterhvert et viktig virkemiddel for å vise at vi gjør suksess. Frynsene vil bli flere og mer raffinerte, kreativiteten øker. I stedet for mer penger vil de med god lønn forhandle seg til avanserte individuelle frynsegoder. Det kan dreie seg om frynser som har med avlastning, omsorg og eksotiske opplevelser å gjøre, sier Ryen.

Ligger etter USA

Sammenlignet med mange andre land, for eksempel USA, ligger Norge kraftig etter i bruken av frynsegoder. Grunnen er enkel: Mye av det som velferdsstaten sørger for her hjemme, er i USA frynsegoder og en del av avlønningen. Ifølge Ryen betrakter nordmenn flest "frynser" som noe litt suspekt og i utkanten av det moralske. I USA er dette en ordnet og ryddig del av lønnen.

- Bildet kan endre seg etterhvert. Også hos oss vil barneomsorg, eldreomsorg og annen hjelp i hjemmet bli mer og mer vanlig som individuelle frynsegoder på arbeidsplassen, spesielt etterhvert som kvinner i ledende stillinger setter seg ned for å forhandle om avlønning. Mange amerikanske kvinner forhandler seg til omsorg for eksempelvis foreldre. Med mye jobb og liten tid til å ta seg av eldre slektninger, kan man få arbeidsgiveren til å besørge slikt, sier sosiologen som i årevis har forsket på temaet.

Hun tror at både eldreomsorg, hushjelper og annen avlastning om kort tid blir mer vanlig som frynsegoder her til lands.

Årsaker til utviklingen

Ifølge Ryen har norske arbeidstakere og arbeidsgivere en ubevisst holdning til frynsegoder som avlønning. Undersøkelser som Ryen har foretatt viser at svært mange arbeidstagere ikke vet at de har frynsegoder på arbeidet. Det kan komme av at flere obligatoriske og individuelle goder ikke ansees eller defineres som frynsegoder.

- Å nyte kaffe som arbeidsgiveren betaler, privat bruk av telefon på jobb, bedriftshelsetjeneste og aviser på arbeid er frynsegoder selv om de ikke nødvendigvis defineres som det av arbeidstagerne, sier hun.

Ifølge sosiologen er lønnsutviklingen, det norske skattesystemet og usikkerheten omkring fremtidige pensjoner blant drivkreftene som fremmer mange former for frynsegoder.

Økende utrygghet i forhold til folketrygden sammen med forsikringsselskapenes aggressive markedsføring er også med på å øke interessen for frynsegoder i form av private pensjoner.

- Den noe negative holdningen til topplønninger som nordmenn har kan være med på å øke kreativiteten når det gjelder mindre synlige frynsegoder for ledere, sier Ryen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer