- Får jeg feriepenger av feriepengene?

- Snyter arbeidsgiveren deg for feriepenger? Mange arbeidsgivere betaler ut feriepenger istedet for lønn i juni, men det som skjer da er at du faktisk MISTER feriepenger av en hel månedslønn året etter, skriver en innsender.

Få ting er så lette og så vanskelige som feriepenger. For å ta det lette først:

I Norge er det ikke lønn i ferien

Når du er i et løpende arbeidsforhold, merker du ikke store forskjellen på feriepengene og vanlig lønn. Freiepengene kommer til omtrent samme tid og utgjør omtrent samme sum som en vanlig månedslønn.

Men alle som har byttet jobb har merket at det ikke betales ut lønn i ferien. Det kommer heller ingen feriepenger det første året. Man har rett og slett en måned uten inntekter.

Fremdeles kommer dette som en overraskelse på mange nyansatte, og arbeidsgivere kan ikke bli flinke nok til å informere.

Det er Ferieloven som regulerer dette, og svaret på første del av innsenderens spørsmål er med andre ord at arbeidsgiver plikter å betale ut feriepenger i stedet for lønn.

Nyansatte kan slippe ferie

Siden du som nyansatt ikke får penger i ferien det første året, vil du kanskje heller jobbe, for å kunne motta lønn og ha noe å leve av. Og det har du faktisk krav på:

Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.

Men om du har fullt opptjent grunnlag for feriepenger, må du ta ferie.

Feriepenger skattes som vanlig lønn

Det er regler for hvordan skattetrekket for lønnstakere skal fordeles over året. Dette kjenner vi godt: Det trekkes halv skatt i desember og ingen skatt i juli.

Skatten beregnes av årsinntekten, og er den samme uansett når den trekkes. Men staten har vært så vennlig å fordele trekket slik at den hjelper oss som ikke er så flinke til å legge til side penger til sommerferie og julefeiring.

Siden det er feriepenger som ofte utbetales i juni, tror mange at det ikke er skatt på feriepenger. Det er feil. Feriepenger skattes som vanlig lønn.

Det er ikke feriepenger av feriepenger

Når kommer det som ikke er så lett: Om du tjener f.eks. 240.000 i året, får du utbetalt 20.000 kroner i måneden i 11 måneder. I den tolvte måneden får du ikke lønn!

Særlig det første året fremstår dette som vanskelig: Du har avtalt en årslønn på 240.000 kroner, men får bare 220.000!

Du får bare feriepenger om du hadde tjent dem opp året før.

Feriepengene beregnes faktisk bare på bakgrunn av den lønnen du mottok i de 11 månedene, 220.000 kroner. Årslønnen din er 240.000, og innsenderen føler seg litt snytt over at feriepengene beregnes på grunnlag av en lavere årslønn enn den han har avtalt med arbeidsgiver.

Han blir faktisk det motsatte av snytt. Det kommer av at den prosentsatsen som er lagt til grunn for feriepengene er såpass høy som 10,2 prosent.

For å ta det litt formelt: Når man bruker elleve månedslønner som grunnlag, skulle den tovte månedslønnen bli 1/11 av grunnlaget. I vårt eksempel 1/11 av 220.000 kroner, som er 20.000 kroner.

Men 1/11 er bare 9,1 prosent. I virkeligheten får vi 10,2 prosent av grunnlaget, eller 22.400 kroner i feriepenger, om vi året før hadde en avtalt årslønn på 240.000 kroner.

Høyere lønn enn avtalt

Om du år ut og år inn hadde tjent 240.000 kroner, og aldri fått noe lønnstillegg, hadde din utbetalte årslønn altså vært litt høyere enn det som sto i arbeidsavtalen din, 242.400 kroner i stedet for 240.000 kroner.

Årsaken til dette, går vi ut fra, er å ta høyde for inflasjon og lønnsøkning. Det tar jo vanlgvis ett år fra du tjener opp feriepenger til de blir utbetalt. I perioder på 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet var inflasjonen oppe i over ti prosent i året. Lønnstakere som da hadde fått utbetalt en månedslønn fra året før i ferien, hadde kommet ganske dårlig ut.