Få kremstudiene gratis

Du kan faktisk studere gratis ved prestisjeskoler i Tyskland, Frankrike og Italia. Det berømte Sorbonne-universitetet i Paris er ett av universitetene uten skolepenger.

- Stort sett er det universitetene i engelskspråklige land som krever skolepenger. I andre vesteuropeiske land er studiene gratis, sier Aleksander Askeland, president i Foreningen for norske studenter i utlandet (ANSA).


Flere muligheter

Grunnen er enkel - store anerkjente universiteter i Europa er offentlige. Du sparer hundretusener av kroner i forhold til å studere ved kostbare anerkjente amerikanske og britiske universiteter. Der koster skoleåret fort opp mot 200.000 kroner.

De fleste utenlandsstudenter betaler skolepenger med stipender fra Lånekassen. Ulempen er at stipendene ikke gis til alle fag.

Det såkalte gebyrstipendet på drøyt 50.000 kroner årlig gis ikke til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Et tilleggstipend på vel 50.000 gis stort sett kun til teknologiske og økonomiske fag ved utvalgte universiteter.

Trenger du ikke å betale skolepenger, kan du studere hva og hvor du vil uten å blakke deg - eller pappa. Du har kun utgifter til vanlig livsopphold samt studiemateriell.

Se lista over gratis kakseskoler

Undervisning på engelsk

Ifølge ANSA er språket grunnen til at norske studenter særlig søker til tysk- og fransktalende land foruten de engelskspråklige. I land med andre tungemål er språkbarrieren ofte større. Språket trenger likevel ikke å være et problem.

- En rekke universiteter har bachelor- og masterprogrammer hvor all eller deler av undervisning er på engelsk. Ulempen er at du på disse studiene må betale skolepenger, sier Christian Thorn, informasjonskonsulent i ANSA.

Engelskspråklige programmer kan likevel være gunstige. Skolepengene er mye lavere enn tilsvarende studier i England og USA.

Regn med 10.000 - 60.000 kroner per år. Prisene varierer etter fag og land. Dyrest er medisin og andre laboratoriebaserte fag.

Attraktiv

Kun en av ti søkere kommer inn på prestisjeuniversiteter som Harvard og Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. I Europa er det noe enklere - en av fire søkere kommer inn på Oxford og Cambridge i Storbritannia.

På kontinentet har de fleste universiteter plass til alle, og det er mye enklere å komme inn enn i USA og England.

- Studiene er som regel åpne. Unntakene er ofte høyskoler og profesjonsutdanninger, hvor det kan være svært vanskelig å komme inn. Dessuten blir en del studenter silt ut i løpet av de første par studieårene, sier Aleksander Askeland i ANSA.

Arbeidsmengden er større enn ved universitetene i Norge. Belønningen er at du blir attraktiv på arbeidsmarkedet. I dårlige tider er det flere søkere til stillingene. Da kan utenlandsstudier gjøre at du skiller deg ut og får jobben.

Les mer om de gratis prestisjestudiene

Delvis utenlands

- Du skårer utvilsomt høyere dersom du har studert i utlandet. Det gir deg et fortrinn, sier Magne Amundsen, administrerende direktør i hodejegerselskapet Mercuri Urval.

Et alternativ er å ta utenlandsstudiet som en del av et norsk studium. Norske universiteter og høyskoler har utvekslingsavtaler med en rekke utenlandske universiteter.

Stipendordninger som Nordplus og Erasmus gjør denne løsningen gunstig rent økonomisk. Som Erasmus-student i Europa får du vel 1.500 kroner i måneden i stipend i tillegg til kronene fra Lånekassen.


Enkelte land tar imot færre utenlandsstudenter enn andre. Søker du til Østerrike, må du ofte dokumentere at du er kommet inn på et tilsvarende studium i Norge for å komme inn.

Relaterte artikler:
De mest populære studielandene
Skolene for den ypperste eliten
Dette koster kakseskolene