De nye jobbene

Teknologi skaper fortsatt nye arbeidsområder, ifølge Newsweek.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Bioinformatikk: En bioteknologisk fusjon mellom biologi og data - spesielt innen genforskning. Legemiddelindustrien etterspør folk som behersker både biologi/genetikk og informatikk/matematikk.

De bruker superdatamaskiner, enorme databaser og komplekse programmer for å analysere den ufattelige mengden data som ble tilgjengelig da den menneskelige DNA-koden ble knekket i fjor.

Godt betalte DNA-jobber i vente.
Godt betalte DNA-jobber i vente. Vis mer

Skreddersydde medisiner

Problemet med datamengden, som utgjør 3 gigabyte med bokstaver, er at den sier lite konkret om genene den beskriver. Bioinformatikk benyttes derfor for å analysere datamengden og matche DNA-informasjonen med genene. Dette ender da i "skreddersydde" medisiner til hvert menneskes unike genetiske egenskaper.

- Her er det snakk om forskning på høyt nivå. Dette vil bli et satsingsområde også her i landet. Jeg kjenner til at flere teknologiselskaper allerede er i ferd med å etablere seg i Norge, sier rådgiver Hans Petter Strifeldt i Legemiddelindustriforeningen.

Andre nye karriereveier

Datasikkerhet: Ødeleggende, verdensomspennende datavirus og flinkere og flinkere hackere (innbruddstyver) har gjort datasikkerhet mer aktuelt enn tidligere. Folk med kompetanse innen feltet er derfor ettertraktet vare på arbeidsmarkedet. Store selskaper i USA betaler gjerne de rette personene store penger for jobben.

Datakunst: Høykvalitetsgrafikk blir mer og mer benyttet i Hollywood-animasjoner, spillefilmer, dataspill og elektroniske medier. Programmerere som også er artister har derfor gode karrieremuligheter. Programmene de behersker er 3D Studio Max, Lightwave, Maya, Poser (mennesker/dyr), Bryce (landskap), Flash, Live Motion, AfterEffects, Adobe Premiere og klassikere som Photoshop, Illustrator, Painter.

Data i bil: Flere og flere biler får datastyrte funksjoner. Analytikere sier det vil gjelde 84 prosent av alle nye biler produsert i 2005. Dermed blir det etterspørsel etter mennesker som kan dette. En kombinasjon av tele- og datakompetanse er nødvendig.

Teknologipedagogikk: Noen må lære de nye ekspertene det de kan. Og siden høyteknologi brukes i stadig flere bransjer og industrier, må også "gutta på gølvet" lære seg data. Voksenopplæring og videreutdanning er satsingsområder i Norge. Og da trengs lærere.

Mobilt Internett: Internett skal ikke kunne nås bare via hjemmedatamaskinene. Nå skal det være mobilt. Norske teleselskaper og innholdsleverandører utvikler teknologi og tilbud innen Internett på mobiltelefonen. GPRS- og UMTS-teknologi gjør dette enda mer aktuelt. Og folk med den riktige kompetansen kan gjøre stormkarriere.

Robotteknologi: Robotene overtar nok ikke verden, men maskinene overtar i stadig større grad funksjoner som mennesker til nå har ivaretatt. Det er særlig aktuelt på fabrikker og i industriell produksjon, men etter hvert også på andre områder.