Bytt navn, Ali

NORGE 2002: Jobbsøknader med utenlandske navn blir automatisk lagt til side. Løsningen kan være å skifte navn, for så å ta det gamle navnet tilbake når jobben er i boks.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Muligens er det en falitterklæring. Muligens strider det mot manges stolthet og ære. Likevel vil det kunne gi ikke-vestlige nordmenn jobb, mener eksperter.

Øker sjansene

  • - Ved å skifte navn øker innvandrere sjansene for å bli vurdert når de søker på jobber. Slik er det en god idé, sier forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

  • - Dessverre er det nok ikke dumt å bytte navn. Jeg har hørt om flere som aldri blir innkalt til jobbintervjuer fordi de har et utenlandsk navn, sier Kristin Os, kontorsjef ved Sentralkontoret for folkeregistrering.

  • - Helst burde det ikke være nødvendig, men jeg har forståelse for at noen velger å gjøre det for å få innpass på arbeidsmarkedet. Å bytte navn er jo ikke ulovlig, sier Manuela Ramin-Osmundsen, daglig leder ved Senter mot etnisk diskriminering.

    Se hvordan du skifter navn

    Ikke vurdert

    Hittil har det vært sparsomt med forskning rundt dette i Norge. Nå har Jon Rogstad, som har tatt doktorgrad på diskriminering av innvandrere i arbeidslivet, gitt ut boka 'Sist blant likemenn'.

    Der viser han at synlige ting som navn og hudfarge legges stor vekt på her i landet. De fleste søknader fra en person med ikke-vestlig navn blir rett og slett ikke lest.

    - Søkerne blir ikke en gang vurdert. Navnet gjør dem med en gang uaktuelle og de blir automatisk sortert bakerst i køen. Derfor blir de ikke innkalt til intervju, sier Rogstad.

    I dag bor det totalt 280.000 innvandrere i Norge. De utgjør rundt seks prosent av oss. Ledigheten blant de ikke-vestlige, de såkalte "synlige minoritetene", er nesten ni prosent - altså tre ganger som høy som for den øvrige befolkningen.

    Tiltak

    Ifølge Rogstad er personalsjefer ofte usikre på hva ikke-vestlige kan og hvordan de vil passe inn i miljøet. Den underliggende grunnen er derimot skepsis, fordommer og kanskje ren rasisme.

    Rogstad foreslår, i motsetning til mange andre, konkrete tiltak. Ett av tiltakene er at minst én kvalifisert ikke-vestlig søker (dersom det er noen) skal kalles inn til intervju. Dette gjøres nå blant annet i deler av Oslo kommune.

    - Dessuten må vi fokusere mer på arbeidsgiverne. De må rett og slett få opplæring i å rekruttere ikke-vestlige innvandrere. Oslo kommune tilbyr nå for eksempel kurs i flerkulturell ledelse, sier Rogstad.

    Tar tid

    Endringer er trolig på gang. Men å endre holdninger tar tid. Prosessen gjøres best gjennom det Rogstad kalles 'teppeteorien'. De to nevnte tiltakene utgjør to av fire tiltak som sammen "løfter teppet" i hvert sitt hjørne. De to andre tiltakene er...

  • å få bedre godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning
  • å få alle partene i arbeidslivet med i prosessen

    - Til og med NHO er nå opptatt av 'arbeidsinnvandring'. Innvandrere har ofte verdifull utdanning og trengs i arbeidslivet her i landet. Derfor bør vi spørre oss om vi har råd til å ha slike arbeidsgivere som vi har i dag, sier Jon Rogstad.

    Slik skifter du navn