Ble gründermillionær

Gründeren Ann Beth Bergh fulgte boka ved oppstarten av "Småfolk". Nå er hun mangemillionær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Historien om det norske barnematmerket "Småfolk" handler om en kvinne med praktisk sans og nese for nisjer.

Gründer Ann Beth Bergh
Gründer Ann Beth Bergh Vis mer

Bergh vil ikke røpe summen Tine betalte for gründerbedriften i 2001, men innrømmer overfor DinSide at det dreide seg om tosifrede millionbeløp. Idéen oppsto fem år før,
da hun skulle kjøpe barnemat til sitt eget spedbarn.

Stillstand i ti år

- Ti år tidligere hadde jeg fått mitt første barn. Der jeg nå sto og skulle velge mat til nummer to, så jeg i hyllene med barnemat at ingen verdens ting hadde skjedd med vareutvalget på de siste ti årene - og det i en tid da de fleste varegrupper hadde gjennomgått en forrykende utvikling. Her hadde fortsatt Nestlé monopol, forteller Bergh.

Først da Bergh tok kontakt med TV-kokk Wenche Andersen, begynte idéen å utvikle seg til en håndfast forretningsidé.

- Jeg trengte et ansikt til en ny type barnemat, og det falt naturlig å ringe Wenche. Med hennes kompetanse kunne vi også utvikle selve produktet, sier Bergh, og oppsummerer forretningsidéen som følger:

Andersen ble produktutvikler og "Småfolk"s ansikt utad.
Andersen ble produktutvikler og "Småfolk"s ansikt utad. Vis mer


- Norsk barnemat uten tilsetningsstoffer
- Maten skulle smake godt, også for voksne
- Konsistensen skulle være "hjemmelaget".
- Bare norske råvarer brukt i produksjonen - opprinnelig var tanken også at maten skulle være økologisk - denne ble senere forlatt

Som sagt, så gjort - de to satte i gang - Andersen med å utvikle oppskriftene, Bergh med markedsundersøkelsene. Det nye selskapets kapital var beskjedne femti tusen kroner, slik at også produktutviklingen og markedsbearbeidelsen var av typen hjemmelaget. Etiketter ble laget av gode venner. Interessen for et nytt produkt i markedet ble målt ved at Bergh selv besøkte helsestasjoner i Oslo- området og de daværende fire matvarekjedene. Samtlige viste interesse for et nytt merke, men ingen avtaler ble inngått.

Brekkstangen

Slik forklarer Bergh sin optimisme på tross av mangel på avtaler med distributørene:

- Jeg forsto at dersom Nestlés monopol falt, ville kjedene kunne presse dem for flere markedsføringspenger til butikkene. Dette ga meg en brekkstang inn i hyllene, og en tro på at idéen om å få hylleplass ikke var urealistisk.

Selskapets aksjekapital ble i sin helhet brukt til en rapport fra Matforsk om hygiene og emballasje. Damene klarte dessuten å få en halv million kroner i støtte fra Statens Landbruksbank og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, og syv oppskrifter ble sendt til prøveproduksjon.

Da forsto hun

- Analysene av prøveproduksjonen viste at vi lå på linje med og til dels over Nestles standarder i næringsinnhold. Da var jeg overbevist om at vi hadde et godt produkt, sier Bergh, og gir oss trolig et glimt av sitt eget ansiktsuttrykk i triumfens øyeblikk.

Resten av historien handler om å finne produksjonssted og skaffe ny kapital til kjøp av produksjonsutstyr. Det første ble også for en stor del "hjemmelaget", da Bergh er utdannet elektriker. Ny kapital ble tilført av investoren og motemannen Ola Mæhle.

Gleden over pengene var ingenting imot å se den første bilen rulle ut.
Gleden over pengene var ingenting imot å se den første bilen rulle ut. Vis mer


Markedsføringen på dette stadiet var svært målrettet. Helsestasjoner og helsesøstre ble intensivt bearbeidet, og annonsering begrenset seg til fagblader som Foreldre og barn.

- Hakongruppen, Norgesgruppen og Coop ville ha tre av våre glass i hyllene. Til tross for at dette ga oss knøttliten eksponering i hyllene ved siden av Nestlé, oppnådde vi fire prosent markedsandel det første halvåret, forteller Ann Beth Bergh, og vi skimter igjen et seirende uttrykk.

Gleden ved fødselen


Det gikk fem år fra den første idéen oppsto, til salget til TINE ble gjennomført. Ifølge Bergh ville det tatt kortere tid dersom hun hadde arbeidet med prosjektet på heltid, og ikke jobbet på heltid som TV-produsent.

- Da vi bestemte oss for å selge til TINE, var markedsandelen oppe i 15 prosent. Gleden da jeg mottok pengene fra salget var ingenting i forhold til den jeg følte da jeg så den første Hakon-bilen rulle avsted med mine glass, avslutter Ann Beth Bergh.