Gode tider for arbeidssøkere! Foto: Karoline Brubæk
Gode tider for arbeidssøkere! Foto: Karoline BrubækVis mer

Arbeidskraftreservene tar slutt

Arbeidsledigheten blant både nordmenn og innvandrere når bunnivå, mens flere kvinner enn noen gang arbeider heltid. Derfor må vi regne med at motbakkene kommer!

Arbeidsledigheten synker mot 3% og arbeidsgiverne overdøver hverandre i letingen etter ledig arbeidskraft. Imens lever avisene godt av stillingsannonser, og internettbrukere kan søke i baser med tusenvis av ledige stillinger både hos JobShop, Arbeidsmarkedsetaten og andre nettbaserte arbeidsformidlere. Nå er det snart slutt på alle arbeidsmarkedsreservene.

Flere kvinner arbeider mer

Fra 1990 til 1997 har hele 90 000 flere kvinner kommet inn i arbeidsmarkedet. Samtlige fylker i Norge har flere arbeidende kvinner nå enn på begynnelsen av 90-tallet. Hele landet opplever også økt andel av fulltidsarbeidende kvinner. Mange kvinner arbeider fortsatt deltid, men flere enn før velger nå å arbeide mer enn 30 timer i uken. Fra 1990 til 1997 har over 2% flere av yrkesaktive kvinner valgt å arbeide full tid i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå. I Oslo har over 75% av de yrkesaktive kvinnene heltidsarbeid.

I samme periode har en lavere andel av arbeidende menn enn tidligere fulltidsarbeid. Imidlertid har omkring 100 000 flere menn kommet i arbeid de siste 7 årene.

Lettere for innvandrerne

Innvandrere og fremmedspråklige har tradisjonelt hatt større problemer med å skaffe seg arbeid enn nordmenn. Men mangel på arbeidskraft gir innvandrerne bedre tider, og arbeidsledigheten i denne gruppen har gått markant ned den siste tiden. Fra siste kvartal 1996 til siste kvartal 1997 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at ledigheten blant innvandrere har gått ned med rundt 3%. Også blant innvandrerkvinnene er det færre ledige. Imidlertid er fortsatt 8% av innvandrerne registrert arbeidsledige. Vi må også regne med større mørketall i disse gruppene enn det er blant nordmenn.

Det er også store forskjeller mellom innvandringsgruppene. Arbeidstakere fra nabolandene våre og vesteuropa har omtrendt samme ledighet som nordmenn, mens det er blant afrikanerne vi ser størst andel av arbeidsledige innvandrere.

Lønnspress

Få ledige gir mindre fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Hva dette betyr kan kort forklares som følger: Stramt arbeidsmarked fører til mangel på en del attraktive arbeidstakere. Bedriftene er i vekst og trenger mennesker med spesiell kompetanse for å utføre sine oppdrag. Er du for eksempel IT-konsulent kan du velge og vrake i jobber. Attraktiv utdannelse kan gi deg høyere lønn. Men dette koster bedrifter i en del konkurranseutsatte næringer dyrt, og gir dem mindre marginer å drive for. Mindre marginer gir redusert lønnsomhet. For å bøte på er det ofte nødvendig å sette opp prisene på produktene, men da svekkes konkurranseevnen.

Attraktive arbeidstakere er ikke spesielt stabil arbeidskraft. Arbeidstakere med attraktiv utdannelse og erfaring får gjerne tilbud fra andre arbeidsgivere, og bransjen kommer inn i en lønnsspiral der man overbyr hverandre for å få tak i de få menneskene med riktige kvalifikasjoner. Bedriftene svekkes ytterligere av at nøkkelpersoner stadig forsvinner ut og ved at store kostnader følger ved rekruttering, nyansettelser og opplæring av personell. Paradoksalt nok kan resultatet av kraftig vekst i en bransje bli at bedriftene får for store problemer med økonomi og personell til å drive lønnsomt.

Ubalansert utdanning

I mellomtiden vil ubalansen i arbeidsmarkedet signalisere til unge mennesker at visse yrker gir meget god lønn. Derfor vil flere satse på slike utdannelser mens få utdanner seg til mindre attraktive jobber. Dette vil bidra til å gjenopprette balansen i arbeidsmarkedet. Problemet er imidlertid at utdanning og omskolering tar tid. For lang tid for at det kan avhjelpe den akutte ubalansen. I tillegg må opplærings- og studieplasser betegnes som en knapp faktor, der antall plasser ikke gjenspeiler behovene i arbeidsmarkedet. Det vil si at det utdannes for mange med visse typer kompetanse, mens det er store mangler på andre typer udanningsplasser.

Bak solen er skyene grå

Derfor kan man si at etter sterk vekst må man regne med at motbakkene kommer. Som de alltid har gjort.