30 prosent flere bytter jobb

Tida da vi ble i jobben hele livet er definitivt forbi. Våre undersøkelser viser at mer enn 30 prosent flere skifter arbeidssted årlig nå enn for få år siden.

Økonom Per Overrein i LO Stat presenterer overraskende tall for såkalt ”turnover” blant statsansatte. Et grovt anslag viser en dramatisk utvikling de siste årene: 11 prosent av de 124.000 ansatte i Staten (ikke NSB og Posten) skiftet arbeidssted i 1999.

11 prosent utgjør 13.640 personer. I 1997 byttet 8 prosent av de statsansatte jobb. Det utgjør 9.920 personer. Dette betyr at 3.720 flere statsansatte forlot jobbene i 1999 enn i 1997 - en økning på hele 37,5 prosent.

I skoleverket er graden av ”turnover” høyere, faktisk hele 13 prosent i 1999. Økningen siden 1997 er på 18 prosent.

Anslagsvis byttet altså én av ni statsansatte jobb i løpet av 1999. For det utsatte skoleverket gjaldt det en av sju (åtte) arbeidstakere. I 1997 var tallet én av 12 for Staten som helhet, og én av ni ansatte i skoleverket.

"Turnover" i Staten
ÅrStaten Skoleverket
199911 %13 %
19978 %11 %
Tall for "turnover" i prosentpoeng av den totale arbeidsstokken i Staten. NSB og Posten, som utgjør om lag 1/5 av alle statsansatte, er ikke med i tallgrunnlaget.


- Årsakene til dette er flere: For det første har presset på arbeidsmarkedet blitt større. Statsansatte har opplevd økt etterspørsel fra private bedrifter. For det andre slutter nok mange fordi de er misfornøyde med lønna i Staten. Og for det tredje har økte krav til omstilling gjort at mange faller fra, forteller Overrein.

Også i privat sektor later det til at flere og flere bytter jobb. Tradisjonelt har mobiliteten vært noe høyere i private virksomheter enn i det offentlige. Forsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet viser dette i den nye rapporten "Arbeidsmiljø og omstilling”.

"Turnover" etter næring 1996 - 98
Nærings-
område
Ikke byttet jobbFått ny eierSkiftet avdeling/
seksjon
Ny stilling i
samme
virk-
somhet
Ny jobb i annen
virk-
somhet
Gjennom-
snittlig
"turnover"
per år
Bergverksdrift46 %3 %15 %27 %9 %4,5 %
Industri53 %5 %2 %22 %17 %8,5 %
Bygg og
anlegg
50 %7 %3 %12 %28 %14 %
Varehandel56 %5 %2 %16 %21 %10,5 %
Hotell- og
restauranter
36 %4 %12 %16 %32 %16 %
Transport og
kommunikasjon
32 %17 %11 %24 %16 %8 %
Bank, finans og
forsikring
40 % 7 % 10 %15 %27 %13,5 %
Offentlig
forvaltning
56 %1 %4 %20 %20 % 10 %
Undervisning61 %0 %1 %15 %22 %11 %
Helse- og
sosialtjenester
47 %2 %7 %25 %20 %10 %
Kilde: "Arbeidsmiljø og omstilling", rapport av Asbjørn Grimsmo og Anna Inga Hilsen, Arbeidsforskningsinstituttet 2000.


Vi ser at næringer med mange private bedrifter, som hotell- og restaurantbransjen, bygg- og anleggsbransjen samt bank, finans og forsikring har høy ”turnover”. Prosentandelen som har forlatt stillingene sine i disse bransjene er betydelig høyere enn andelen i Staten.

Typiske ”offentlige” næringer som forvaltningen, helsevesenet og undervisning har lavere "turnover", men høyere enn 8 %, som var gjennomsnittet i 1997. Asbjørn Grimsmo ser flere årsaker til utviklingen.

- Når arbeidsledigheten er høy, har folk en tendens til å bli i jobbene sine lengre. Og når arbeidsledigheten er lav, slik tilfellet er nå, bytter folk jobb oftere. Sistnevnte kan skyldes at vi tør ta større sjanser og ikke alltid satser på det trygge. Årsaken kan også være at kravene i arbeidslivet er blitt hardere, og dermed slutter de som av forskjellige grunner ikke klarer å henge med i svingene, sier Grimsmo.

Én av ti sluttet i 1997

Disse tallene samsvarer bra med Statistisk sentralbyrås tall fra Levekårsundersøkelsen utført i 1997. Undersøkelsen gjelder arbeidsmarkedet som helhet, og inkluderer dermed også privat sektor. Den viser at gjennomsnittlig 10 prosent av alle 16-66-åringer skiftet arbeidsplass i løpet av et år, eller én av ti arbeidstakere.

"Turnover" i arbeidsmarkedet i 1997
AlderAndel som har sluttet
Under 25 år35 %
25 - 44 år15 %
44 - 66 år6 %
Basert på Statistisk sentralbyrås panelundersøkelse, som er en del av de samordnede levekårsundersøkelsene.


Ikke overraskende er det de yngste som slutter oftest, mens de eldre i større grad holder på jobbene sine. Siden Statistisk sentralbyrå først begynte å registrere hvor mange som sluttet i jobbene sine i 1997, har de verken tall fra før den tid eller fra årene etterpå.