120.000 menn jubler: Forbud mot lønnsnedgang!

120.000 norske pappaer (96 av 100 bidragsbetalere er menn) har ikke lov å gå ned i lønn dersom de vil ha mer tid til å være sammen med barna sine. Mammaer får erstattet nedgang i lønn (og ofte mer til) gjennom en katalog av velferdsoverføringer og skattelettelser. Vi snakker om den norske barneloven og bidragssystemet.

Barneloven sørger ettertrykkelig for at kvinnen får barna etter at forholdet til barnefaren har skjært seg. I 96 av 100 tilfeller får hun tildelt hovedomsorg for barna. Er du mann, blir din nye rolle helgepappa - med rett til å se barnet én kveld i uken, annenhver helg, to uker i sommerferien og én uke i juleferien.

Velferdssystemet belønner dem som føder barn i landet vårt. Kvinner med hovedomsorg for barn skal ikke lide nød. Hun får:

  • Full lønn i 42 uker etter fødselen (dersom hun har hatt noe arbeid)
  • Kontantstøtte
  • Dobbel barnetrygd
  • Barnebidrag
  • Stønad til barnetilsyn
  • Foreldrefradrag
  • Forsørgerfradrag
  • Skatteklasse 2
  • Overgangsstønad
  • Utdanningsstønad
  • Flyttestønad
  • Småbarnstillegg
  • Ekstra småbarnstillegg
  • Kommunal bostøtte
  • Førsterett og redusert pris i kommunal barnehage.
DinSide tror ikke vi har glemt noen ordninger da, men vi er ikke sikker.

Tjener du 250.000 og betaler bidrag for tre barn er du solgt - da blir det havregrøt. Vis mer

Mer til bidrag enn det du skal overleve for selv

Er du pappa, får du ingenting for din rolle som forelder. Du må betale - og ofte betale så det svir. For ett barn skal du betale 11 prosent av din brutto inntekt. For mange betyr dette opp til 50 prosent av disponibel inntekt etter faste utgifter. For to barn er satsen 18 prosent, tre barn 24 prosent og fire barn 28 prosent av brutto inntekt. Har du tre barn og tjener 250.000 skal du altså betale 5.000 kroner til eksen hver måned. Det er helt sikkert mye mer enn det du har til deg selv etter skatt, husleie, lån, strøm, telefon og andre nødvendige faste utgifter.

I tillegg til barnebidrag må du selvfølgelig sette av ytterligere penger for å ta vare på barnet de få dagene i året du har samværsrett. Som helgepappa må du i tillegg betale all transport til og fra mammaen - selv om hun bor på Nordkapp og du på Lindesnes.

Forbudt å gå ned i lønn

Et av de morsomste elementene i bidragssystemet er imidlertid forskriften om at du ikke får lov til å gå ned i lønn - selv ikke som følge av et ønske om å ha mer tid sammen med barna dine (du tror det ikke før du får se det)

Dersom du i løpet av bidragstiden (fra barnet er født frem til 18 - 22 år) går ned i lønn, oppfattes dette som forsøk på å snike seg unna barnebidrag!

"...dersom den bidragpliktiges inntekt er vesentlig lavere enn det vedkommende ut fra utdannelse og evner burde kunne oppnå, uten at det gis akseptabel grunn til dette, skal bidraget fastsettes skjønnsmessig..." - heter det i forskrift til barneloven. Dårlig fysisk eller psykisk helse nevnes som gyldig grunn til å gå ned i inntekt.

Og som om ikke det er nok. Like etter følger det i forskriften: "...Dersom den bidragspliktige trapper ned arbeidsinnsatsen, eller rett og slett slutter å arbeide med den begrunnelse at "alt går jo til bidrag likevel", skal bidraget opprettholdes etter det vedkommende burde tjent ut fra inntektsevnen..."

Lovverket innrømmer altså implisitt at for noen er bidragsbyrden så hard at de gir opp. Loven sørger for at situasjonen raskt blir enda mer håpløs - i form av akkumulert bidragsgjeld.

Bankgiropappaer

- Det norske bidragssystemet demonstrerer at fedre er en økonomisk melkeku for kvinnen etter samlivsbrudd. Kvinner med hovedomsorg må gjerne gå ned i lønn på grunn av omsorg for barn. Tapet får de tilbake fra samfunnets felleskasse - av hensynet til barnas beste. De er en del av velferdsstaten. Fedre og bidragspliktige skal kun betale og får ingenting av overføringene for rolllen som ansvalrig forelder. De er plassert utenfor velferdssaten, sier Rune Rækken i Foreningen 2 Foreldre til DinSide.

Rækken har en lang liste med det han kaller stygge eksempler på at trygdevesenet opprettholder gamle bidrag selv om den bidragspliktige har gått kraftig ned i lønn.

Rækken forteller at Likestillingsombudet nylig irettesatte ett av landets trygdekontorer for en slik avgjørelse.

- Likestillingsombudet karakteriserte avgjørelsen som kjønnsdiskriminerende for den berørte mannen. Trygdeetaten har klaget avgjørelsen inn for Klagenemnda for Likestilling. Trygdekontorene aksepterer ikke at fedre begrunner lønnsnedgangen med at de vil ha mer tid til å være sammen med barna enn det rollen som helgepappa gir dem. Dermed reduseres tusenvis av menn til bankgiropappaer, sier Rækken.