Fritidsbåt

Vil ha null omkomne i småbåtulykker - rører ikke promillegrensen

I Norge dør årlig 35 personer i fritidsbåtulykker. I løpet av fire år skal tallet reduseres til 17 omkomne. Den endelige visjonen er at ingen skal miste livet.

NULLVISJON: Sjøfartsdirektoratet ønsker å få ned antallet alvorlige ulykker med fritidsbåter. Foto: Terje Strøm/Pexels
NULLVISJON: Sjøfartsdirektoratet ønsker å få ned antallet alvorlige ulykker med fritidsbåter. Foto: Terje Strøm/Pexels Vis mer

– Regjeringen har en nullvisjon for båtferdsel, akkurat som vi har for veiene. Vårt mål er at det ikke skal skje ulykker til sjøs der noen omkommer eller blir hardt skadd med fritidsbåt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Tirsdag fikk næringsminister Torbjørn Røe Isaksen overlevert Nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker.

Mangler flytevest

Sjøfartsdirektoratet har ledet arbeidet med en felles plan som skal få ned antallet alvorlige ulykker med fritidsbåter. Den gjelder til 2023 og til sammen 14 etater og organisasjoner er med, som politiet, Hovedredningssentralen og flere forbund.

Av dem som mistet livet ved bruk av småbåt, dør flest fordi de mangler flytevest. I snitt drukner 19 mennesker årlig på grunn av manglende sikkerhetsutstyr. Den nest største årsaken til dødsfall knyttet til småbåter, er rus. Årlig mister i snitt ni mennesker livet, viser en kartlegging og analyse gjort av Havarikommisjonen. I 2018 var minst sju mennesker som døde i ulykker med små fritidsbåter, ruspåvirket.

Uenighet om promille

I dag har Norge en promillegrense på 0,8 for fritidsbåter under 15 meter. Dette gjelder uansett hvor rask motor du har. For båter over denne lengden er grensen 0,2, som er samme som for bilkjøring.

Promillegrensene er blitt diskutert i arbeidet med handlingsplanen. Arbeidsgruppen ble ikke enig innad, og promillegrensen er derfor ikke en del av planen.

Flere organisasjoner har både tidligere og underveis i arbeidet pekt på promillegrensen og bedt om at denne revurderes. Havarikommisjonen har også tidligere bedt regjeringen vurdere på promillegrensen etter en småbåtulykke i Kragerø i 2013 der to mennesker omkom.

Dette er foreløpig ikke planen til næringsministeren.

– Fyll og båtliv hører ikke sammen. Det gjelder en promillegrense til sjøs, men vi vet enda ikke om det vil ha noen effekt på ulykkestallene å sette den ned. Det er mange andre tiltak vi skal gjennomføre som vi mener vil ha god effekt, sier Røe Isaksen.

Som bilkjøring

Organisasjonen MA – Rusfri trafikk engasjerte seg under arbeidet med handlingsplanen for å få promillegrensen ned. De viser til at ellers i Europa er promillegrensen for småbåter fra 0 til 0,8, og at Norge dermed er blant landene med høyest promillegrense. I Sverige er grensen 0,2 promille for småbåter av en viss størrelse og som går raskere enn 15 knop.

– Det handler også om at det skal være greit å si fra til noen at de ikke kan kjøre båt, eller man kan si at man ikke ønsker å sitte på med noen som har drukket. Det kan man gjøre i dag med en promillegrense på 0,2 for bilkjøring, sier generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen.

67 tiltak

Handlingsplanen løfter ni områder med 67 konkrete tiltak som skal prioriteres for å nå det første etappemålet om å halvere antall omkomne i løpet av fire år.

– Det er allerede gjort mye bra holdningsarbeid, og folk er blitt mer bevisst på egen sikkerhet. At vi nå har en felles handlingsplan gjør samarbeidet om holdningsskapende arbeid enda bedre og mer målrettet, sier avdelingsdirektør Alf Tore Sørheim i Sjøfartsdirektoratet. Han tror at vi vil få ned antall omkomne.

Handlingsplanen støtter også tiltak som er foreslått i stortingsmeldingen Samhandling for betre sjøtryggleik. Blant tiltakene inngår forslag til å forbedre fakta- og statistikkgrunnlaget for ulykker, revidering av småbåtloven, mulig innføring av hurtigbåtsertifikat for båter med hastighet over 50 knop, mulig krav om dødmannsknapp og vurdering om det skal stilles strengere krav til leier og utleier av fritidsbåter.