SOLBESKYTTELSE: Hva beskytter best mot UV-stråler? Foto: NTB Scanpix
SOLBESKYTTELSE: Hva beskytter best mot UV-stråler? Foto: NTB ScanpixVis mer

Solkrem, klær eller skygge?

Slik beskytter du deg best mot UV-stråler

Solkrem alene beskytter ikke nok, sier Kreftforeningen.

Det har vært vanskelig å unngå å bli truffet av solstråler så langt denne sommeren, i alle fall hvis man har oppholdt seg sør for Trondheim.

Og dersom man skal oppholde seg lenge i sola, er ikke solkrem den eneste måten å beskytte seg mot solas UV-stråler på.

Hva er UV-stråler?

Sola sender ut flere typer stråling, og mens synlig lys er den delen av strålingen vi ser, er UV-stråler, eller ultrafiolette stråler, den delen vi ikke ser.

UV-stråling deles inn i tre hovedtyper etter bølgelengde:

  • UV-A har bølgelengde på 315-400nm (1 nanometer, nm, er en milliondels millimeter), blir ikke hindret av ozonlaget, og betraktes som mindre skadelig enn UV-B.
  • UV-B, med bølgelengde 280–315 nm, vil normalt i stor grad tas opp (absorberes) av ozonlaget. Med et gradvis tynnere ozonlag, vil stadig mer av UV-strålingen som når jordoverflaten komme i form av UV-B. Et tynnere ozonlag vil føre til økt skade på planter og dyr. Graden av UV-B-skader avhenger av hvor store mengder atmosfærisk ozon som kan fungere som et filter, solas vinkel på himmelen og skydekket, som også skjermer jorda for en del av den ultrafiolette strålingen.
  • UV-C, med bølgelengde 200–280 nm, er dødelig. Heldigvis blir UV-C fullstendig absorbert av stratosfærisk ozon og oksygen. Selv med en sterk ozon-uttynning, vil UV-C ikke trenge igjennom atmosfæren.

(Kilde: Statens strålevern)

– Når sola er på sitt sterkeste om sommeren, betyr det også at UV-indeksen er høy. UV-indeksen sier noe om hvor intense solstrålene er. Er indeksen 3 eller høyere og du skal være en del ute, bør du bruke solbeskyttelse, sier seniorforsker Terje Christensen i Statens strålevern.

Sjekk UV-indeksen

UV-indeks er et mål på hvor sterk UV-strålingen er, og er relatert til virkningen på huden. Jo sterkere UV-strålingen er, jo høyere UV-indeks. En dobling av UV-indeksen halverer tiden for solforbrenning.

Tabellen viser hvilken UV-indeks vi kan forvente å få ved sol på ulike steder i sommer. Dager med lite ozon kan gi høyere verdier. Kilde: Statens strålevern
Tabellen viser hvilken UV-indeks vi kan forvente å få ved sol på ulike steder i sommer. Dager med lite ozon kan gi høyere verdier. Kilde: Statens strålevern Vis mer

Du kan sjekke UV-strålingen der du er på blant annet yr.no eller nilu.no.

UV-beskyttelse

Å bli solbrent gjentatte ganger kan på sikt føre til hudkreft. Norge er blant de landene i verden som har høyest forekomst av nettopp denne krefttypen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og selv om vi vet hva som skal til for å minske risikoen for hudkreft, er det ikke det samme som at vi husker å beskytte oss når det kommer til stykket, forteller Mona Stensrud, spesialrådgiver i Kreftforeningen.

BEDRE ENN FØR: Nordmenn beskytter seg mer mot solen enn før, sier Mona Stensrud, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
BEDRE ENN FØR: Nordmenn beskytter seg mer mot solen enn før, sier Mona Stensrud, spesialrådgiver i Kreftforeningen. Vis mer

– Vi beskytter oss mer enn for 10–15 år siden, men skal vi få hudkrefttallene ned, må vi bli mer bevisste. Bare hver fjerde nordmann tar pauser fra sola eller beskytter seg med klær. Tre av fire bruker solkrem, og nesten alle smører barna med solkrem.

Og det er solkrem som er den vanligste måten å beskytte seg mot sola på, sier Stensrud. Likevel smører vi ikke alltid godt nok.

– Studier har vist at de fleste smører seg med under halvparten av den mengden krem som må til for å få beskyttelsen som står på emballasjen. Når du bruker solkrem, er det derfor avgjørende å smøre rikelig, og huske utsatte områder som skuldre og i ansiktet – her er det mest vanlig å bli solbrent.

Tips til solbeskyttelse:

  • Begrens tiden du er i sterk sol.
  • Klær, solbriller og noe på hodet gir god solbeskyttelse
  • Smør deg med minst solfaktor 15 i Norge før du går ut.
  • Finn en solkrem du liker å bruke, og pakk den med deg hjemmefra til solreisen.
  • Bruk minst faktor 30 i Syden. Bruk høyere faktor jo lenger sør du er, særlig om du blir lett solbrent.
  • Smør deg før du går ut. Gjenta på utsatte områder som nese, kinn og skuldrer.

(Kilde: Kreftforeningen)

Klær som UV-beskytter

De fleste bruker solkrem, mens en ny undersøkelse viser at det bare er en av fire som bruker klær som beskyttelse mot sola, ifølge Stensrud

For også klær kan beskytte mot UV-stråler og solbrenthet, rett og slett ved å forhindre at solstrålene treffer huden.

Mens man snakker om SPF (Sun Protection Filter) eller solfaktor i solkrem, er det UPF som gjelder når man snakker om beskyttelsen i klær. UPF står for Ultraviolett Protection filter, og sier noe om hvor mange skadelige UV stråler som trenger gjennom stoffet og inn på huden vår. Hvis et plagg har 50 UPF, så slipper det bare 1/50 av solas UV-stråler gjennom stoffet.

Ifølge amerikanske Skin Cancer Foundation, er det stor forskjell på både type stoff og fargen på plagget.

De skriver at klær laget av tett vevet stoff generelt sett beskytter bedre enn løst vevet stoff, og at mørke farger er mer effektive enn lyse for å blokkere ut sola.

Som eksempel vil en vanlig hvit T-skjorte ha en UPF på om lag 7, og slipper altså igjennom 1 av 7 UV-stråler. En langermet mørk denimskjorte vil derimot gi en estimert UPF på 1.700 – som utgjør en komplett solblokk.

Det spiller også en rolle hva stoffet er laget av. Ifølge Skin Cancer Foundation inneholder stoffer som ubleket bomull spesielle pigmenter som kalles ligniner, som fungerer UV-absorberende. Høyglanspolyestere og jevn tynn, sateng kan være svært beskyttende fordi de reflekterer stråling.

Merk at selv om klærne har en god UPF, kan dn svekkes hvis klærne strekkes eller er slitt, fordi stoffet blir tynnere og mer gjennomsiktig for lys. Og når det blir vått, kan det miste opptil 50 prosent av UPF-beskyttelsen.

Sjekk selv

Hvis du er usikker på hvor god beskyttelse klærne har, så har Stensrud et godt tips.

– Holder du plagget opp mot sola, ser du hvor mye av solstrålene som skinner gjennom stoffet.

Dersom det kommer mye sol, kommer det også mye UV-stråler.

Hun sier at man ikke skal stole på at klær i seg selv vil beskytte deg mot solbrenthet.

– Sitter du ei tid i sola og for eksempel har på deg en tynn, løst vevet skjorte, kan du oppleve å bli solbrent gjennom stoffet. Da ville det være en god idé å smøre seg under skjorta også, eller – enda bedre – ikke sitte for lenge av gangen i solsteika.

Klær som UV-beskyttelse

  • Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
  • Med et sjal i veska, har du alltid med deg din egen «skygge».
  • Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerikt og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
  • Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
  • Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
  • Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.

(Kilde: Kreftforeningen)

Dersom du vil være sikker på at klærne beskytter finnes det også klær som er spesielt utviklet for UV-beskyttelse. Disse finnes i blant annet barne- og sportsbutikker.

– Sitt i skyggen

Stensruds beste tips for å unngå solbrenthet og UV-stråling er å ta pauser fra sola. Men advarer om at du ikke nødvendigvis er helt trygg fra verken solbrenthet eller UV-stråler her heller.

– Solstrålene vil reflekteres av omgivelsene, slik at du for eksempel vil være litt mindre beskyttet i skyggen av et lite tre enn et stort tre. Noen gode pauser vekk fra sola vil uansett minske risikoen for å bli solbrent.

Og hvis du velger parasollen som skyggekilde, bør du være ekstra obs.

– En parasoll beskytter en del, men dels vil det være refleksjon av solstrålene fra bakken og omgivelsene, og dels kan strålene gå gjennom stoffet, avhengig av hvor tykt og tettvevd materiale parasollen er laget av. Du kan derfor bli brun – men også solbrent – under en parasoll, sier Stensrud.