Alpinanlegg

Norske alpinanlegg får skarp kritikk - slik svarer de på kritikken

5 av 6 virksomheter kjente for eksempel ikke til kravet om meldeplikt ved uhell og alvorlige ulykker.

NORSKE ALPINANLEGG ER DÅRLIGE PÅ RAPPORTERING: En ny rapport fra tilsyn med norske alpinanlegg avslører dårlige rapporteringsrutiner. Men det jobber bransjen med å blir bedre på, sier Alpinanleggenes Forening. Også Statens jernbanetilsyn har bemerket at det er en antatt underrapportering av hendelser i bransjen. Foto: Shutterstock/ NTB scanpix
NORSKE ALPINANLEGG ER DÅRLIGE PÅ RAPPORTERING: En ny rapport fra tilsyn med norske alpinanlegg avslører dårlige rapporteringsrutiner. Men det jobber bransjen med å blir bedre på, sier Alpinanleggenes Forening. Også Statens jernbanetilsyn har bemerket at det er en antatt underrapportering av hendelser i bransjen. Foto: Shutterstock/ NTB scanpix Vis mer
Publisert

Det finnes over 200 alpinanlegg i Norge, av varierende størrelse. Og, skal vi basere oss på omsetningstallene fra alpinanleggene, ser det ut til at interessen for å stå på ski er økende:

Største skianlegg Omsetning i kr., 2017/18, eks. mva
Skistar Trysil250 557 000
Skistar Hemsedal139 954 000
Hafjell (Alpinco)98 100 000
Oslo Vinterpark68 000 000
SkiGeilo51 408 000

Ifølge Alpinanleggenes Landsforening (ALF) omsatte alpinanleggene for 1,32 milliarder kroner forrige sesong (2017/2018), en økning på 16 prosent mot fjorårets sesong.

Antall betalte skidager, altså dager med kjøpte heiskort, var på 7,3 millioner forrige sesong, som er 500.000 mer enn året før, samt det høyeste tallet noensinne.

Med flere folk i bakkene og et varierende tilbud av aktiviteter forbundet med alpinanleggene, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomført tilsyn med alpinanleggene.

Tilsynet ble gjennomført forrige vintersesong, men det er først nå rapporten er kommet.

Resultater fra tilsynene:

  • 1 av 6 virksomheter har ikke utarbeidet klare oppgave- og ansvarsbeskrivelser for å ivareta sikkerheten ved alpine nedfarter.
  • 4 av 6 virksomheter hadde ikke skriftliggjort fullstendige risikokartlegginger av alpine nedfarter.
  • 5 av 6 virksomheter hadde ikke skriftlige rutiner for sjekk og kontroll av sikkerhetselementer i de alpine nedfartene. Oppfølging av uhell og nesten-uhell med tilhørende korrektive tiltak var ikke dokumentert.
  • 5 av 6 virksomheter hadde ikke skriftlige rutiner som sørget for en helhetlig gjennomgang av internkontrollsystemet.
  • 5 av 6 virksomheter kjente ikke til kravet om meldeplikt ved uhell og alvorlige ulykker.

Og, for å ta en kortversjon av konklusjonen først:

Alpinanleggene synes å ha god kompetanse når det gjelder sikringstiltak og praktisk tilrettelegging for sikkerhet, men de får kritikk for en rekke mangler når det gjelder å følge reglene for rapportering av sikkerhetsarbeid.

Likevel konkluderer DSB med at de fleste uhellene i alpinanleggene i hovedsak skyldes forbrukerne selv:

- Tilsyn og skaderegistreringer viser at de aller fleste uhell skyldes forbruker. Det er derfor viktig å være bevisst på egne begrensninger når man deltar i aktiviteter, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB.

- Mange hendelser de siste åra

DSB er ansvarlig myndighet for kontroll av ulike typer forbrukertjenester (med hjemmel i Produktkontrolloven), og det dekker alt fra fisketurer til dykking - og alpinanlegg.

Det er Statens jernbanetilsyn (SJT) som er ansvarlig for tilsyn med selve taubanene, altså skitrekkene.

- Vi valgte å se på alpinanleggene i fjor, etter mange hendelser de siste åra, sier avdelingsdirektør Pedersen til Dinside.no

Ifølge DSB, ble det i 2016 - 2017 registrert fem dødsfall i alpinanlegg, og flere alvorlige hendelser. I tillegg har utenlandske turister gjennom flere år omkommet i aktiviteter knyttet til skikjøring i norske fjell.

DSBs tilsyn ble gjennomført som en spørreundersøkelse til hele bransjen, og de besøkte i tillegg seks anlegg: Kongsberg, Norefjell, Narvik, Hovden, Oppdal og Skeikampen.

Hensikten med tilsynsaksjonen var å kartlegge hvordan alpinanleggene ivaretar sikkerheten til forbrukerne gjennom systemer for internkontroll og om de følger regelverket.

- Hovedinntrykket er at alpinbransjen tar sikkerheten på alvor, har stort fokus på HMS og tilfredsstillende internkontrollrutiner. Det som var gjennomgående, var at disse rutinene i liten grad forelå skriftlig, slik de skal, forteller Rygh Pedersen.

Blant det de har sett på, er om alpinanleggene har kjennskap til regelverket, om de vet hvordan de skal håndtere risikokartlegging, avvik og opplæring, om de vet hvordan de skal dokumentere skilting og polstring og hvorvidt informasjonen til brukerne av anlegget er god nok.

- Følger ikke fareskilt

Ifølge DSB, er det altså i stor grad opp til forbrukeren å forebygge ulykker og uønskede hendelser i skibakken:

- Når det gjelder hendelser og årsaksforhold, så vi at de i stor grad berodde på at publikum i anleggene ikke har fulgt anvisninger og fareskilt, eller har brukt anleggene som forutsatt. Det kan gjelde kjøring utenfor merkede løyper eller bruk av annet utstyr enn det som er forutsatt i alpinbakker, typisk akeulykker på madrass. Eller at man ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til andre i bakken, eller overvurdert sin egen kompetanse og ferdigheter i form av valg av vanskelighetsgrad på løyper, forteller Rygh Pedersen til Dinside.

- Publikum kan altså enkelt forebygge ulykker og uønskede hendelser ved å bruke alpinanleggene som forutsatt, følge skilter og anvisninger, ta hensyn til hverandre og egne ferdigheter og bruke utstyr som forutsatt i alpinbakken, utdyper Rygh Pedersen.

- Vi anbefaler bruk av hjelm og er veldig glad for de anleggene som har innført krav om hjelm. I tillegg anbefaler vi bruk av ryggskinne.

- Jobber kontinuerlig med sikkerhet

Camilla Sylling Clausen, generalsekretær og daglig leder i Alpinanleggenes Landsforening (ALF) sier til Dinside at de jobber kontinuerlig med å ivareta sikkerheten til brukere av skianleggene.

- Først og fremst vil jeg understreke at skikjøring i alpinanlegg er en trygg aktivitet. Antall ulykker i norske anlegg er relativt sett, svært begrenset. Dette gjelder både heisrelaterte ulykker og ulykker i nedfarter. Med det sagt, jobber vi kontinuerlig med å ivareta sikkerheten til våre gjester, sier Clausen til Dinside.

Hun forteller at de jobber med skadeforebyggende tiltak, hvor noen av de viktigste tiltakene er informasjonsarbeid og opplæring av medlemmene.

DSBs innvending gjaldt i hovedsak mangel på skriftlig dokumentasjon.

- ALF er bevisst på utfordringen med hensyn til skriftlig dokumentasjon, sier Clausen, og forteller videre at de derfor har arrangert et sikkerhetsstyringsseminar i høst, med fokus på regelverket og sikkerhetsarbeid.

Hun sier videre at de også har laget nye maler for medlemmene som oppfyller de nye kravene.

- Er dere enige i at de fleste uhell skyldes forbrukeren?

- Det er en kjent sak at all ferdsel på ski er forbundet med en viss risiko. Derfor skilter vi med de internasjonale Alpinvettreglene, som er å betrakte som trafikkregler i bakken. Våre gjester henstilles til å sette seg inn i disse og følge dem, for å unngå å skade seg selv og andre. De aller fleste uhell er heldigvis av den mindre alvorlige arten, enten ved at gjesten faller selv eller ved kollisjon med andre, sier Clausen til Dinside.

Ifølge ALF og Clausen har skadetallet gått noe ned de seinere år, til tross for økende trafikk.

- Utstyret har utviklet seg, folk flest er flinke til å bruke beskyttelsesutstyr som ryggplate og hjelm, og det er en god bevissthet rundt trygg ferdsel i alpinanlegg. Med over syv millioner betalte skidager, vil det alltid være uhell, men heldigvis hører det til sjeldenhetene sett i sammenheng med volumet at disse er av alvorlig art eller har sammenheng med svikt i anlegget eller heisen. Relativt sett er antall ulykker i norske anlegg svært begrenset, sier Clausen.

Hun forteller også at de gjennom en avtale med Gjensidige har lånt ut mer enn 20.000 hjelmer til gratis i sine medlemsanlegg.

Dette kan du gjøre for å forebygge uhell i skibakken:

  • Det er viktig at utstyret er godt tilpasset og bindingene er riktig stilt inn, slik at de løser ut ved fall
  • Bruk hjelm og gjerne ryggplate
  • Sett deg inn i Alpinvettreglene og vis hensyn i bakken, slik du ville gjort i trafikken
  • Avpass farten etter ferdighet og forhold, og ta gjerne noen timers instruksjon hvis du er nybegynner

(Kilde: ALF)

- Mistanke om stor underrapportering

Det er Statens jernbanetilsyn (SJT) som fører tilsyn med skiheiser - som en del av taubanetilsynet. Det er cirka 800 taubaner i Norge og størstedelen av disse er skitau, skitrekk og stolheiser.

Ifølge Terje Owrehagen, rådgiver ved SJT, bruker de mest ressurser på de virksomhetene der de vurderer at risikoen for ulykker er størst, og der tilsyn vil ha størst effekt på sikkerhetsnivået.

- Alle virksomheter vil få tilsyn minimum hvert fjerde år. Virksomheter med høy risiko, vil få tettere oppfølging og hyppigere tilsyn enn de med lav risiko, forteller Owrehagen.

Ifølge den siste Taubanerapporten, fra 2017 er det generelt godt sikkerhetsnivå på taubaner i Norge.

Men, det påpekes også i rapporten at det er mistanke om en stor grad av underrapportering av hendelser i bransjen.

- Tilsynet vil arbeide målrettet mot bransjen for å øke rapporteringsgraden. Det at virksomhetene registrerer og følger opp ulykker, alvorlige hendelser og hendelser er viktige aktiviteter for å ha kontroll på sikkerheten.

14 alvorlige hendelser

Eiere av taubaner rapporterte om 34 uønskede hendelser i 2017. Ingen av hendelsene ble kategorisert som en «ulykke». 14 av de 34 hendelsene i 2017 ble kategorisert som «alvorlige hendelser». (Hendelser i forbindelse med nedfart er ikke inkludert i statistikken fra SJT.)

En «alvorlig taubanehendelse» er en uønsket hendelse som under andre omstendigheter kunne ha ført til en ulykke.

Eksempler på innrapporterte personskader i 2017, er brukket lårhals, brukket arm, blåveis, vondt i hodet, vridning av kne og skulder ut av ledd.

– Sikkerhetsnivået på taubaner i Norge er godt, men det er likevel viktig kontinuerlig å sikre at driftsrutiner, det tekniske anlegget og personellets kompetanse, slik at ulykker og uønskede hendelser unngås, sier Erik Ø. Reiersøl-Johnsen, direktør i Statens jernbanetilsyn.

Ulykker

Ifølge SJT har det ikke vært dødsulykker med taubaner i Norge siden 1979.

Større taubaneulykker i Norge:

27. februar 2018, skitrekk – Ånstadblåheia: Drivhjulet til heisen i Ånstadblåheia skitrekk på Sortland falt ned og traff to personer. En av de skadde arbeidet i alpinanlegget, mens den andre var besøkende. Begge ble fraktet med ambulanse fra stedet og innlagt på sykehus. De ble utskrevet henholdsvis sju og to dager etter ulykken.

31. januar 2011, totausbane – Hafjell: En byggekran som sto ved siden av totausbanen svingte mot banen. Løftewiren på kranen kom i kontakt med en kabin og forårsaket at kabinen løsnet eller ble revet av ståltauet. Kabinen falt cirka sju meter før den landet i en skråning. Den skled cirka ni meter før den stoppet på en skivei. I kabinen befant det seg en åtte år gammel gutt som ble fraktet til sykehuset på Lillehammer med lettere skader.

21. mars 1998, skitau – Vikvarvet: En seksåring ble hengende fast 20 meter etter skjerf på skitau. Anlegget stoppet da han brøt nødstoppsnoren. Nesten kvalt ble han liggende på sykehus i Trondheim over natten. Skitauet hadde ikke driftstillatelse.

12. august 1997, totausbane – Mågeli: En to år gammel jente kom bak en vogn og ble overkjørt idet den tomme vognen skulle kjøres opp. Kjører satt oppe på øvre stasjon med videoovervåkning av nedre stasjon. Den ene foten til jenta ble revet av.

30. november 1996, stolheis – Hovden: En klemme på en fireseters stolheis med faste klemmer hadde for lav holdekraft på bæretrekktauet. En stol med tre passasjerer rutsjet bakover. Ved sammenstøtet med neste stol kom tunge på klemmen til den rutsjende stolen under tilsvarende tunge på neste klemme og klemmen ble slått av bæretrekktauet. Stol med to passasjerer falt ned. Den rutsjende stolen rutsjet videre mot enda en stol med tre passasjerer og ble hengende fast der. Alle de fem passasjerene som befant seg i stolene som ble truffet, pådro seg skader.

19. mars 1994, stolheis – Voss: En stolklemme på en stolheis løsnet i et bratt parti. Stolen skled med stor fart inn i neste stol. To personer ble alvorlig skadet.

6. august 1990, totausbane – Tromsø (Storsteinen): Feil på posisjonsovervåkningen for kabinene. Kabinene med 24 passasjerer kjørte inn i bufferne med relativt stor hastighet. To personer ble lettere skadet.

13. april 1979, stolheis – Lillehammer: Strammetau for stolheis løsnet på vinsj, slik at stolheisen falt ned. Åtte personer ble skadet.

7. mars 1979, skitrekk – Oppdal: En person falt i trekktraseen, og gled bakover. Personen slo hodet mot en mast og døde av skadene.

8. januar 1979, skitau – Kristiansand: En gutt ble hengende fast etter skjerfet som følge av rotasjon av tau. Han døde av skadene.

4. april 1978, skitrekk – Skorgedalen: En kvinne falt i trekktraseen, gled bakover utenfor trekktraseen og slo hodet mot en stubbe. Hun døde av skadene.

28. januar 1978, stolheis – Geilo: Klemmer sviktet, og stol i stolheis gled bakover og kolliderte med de to neste stolene. Syv personer ble skadet.

4. januar 1977, skitau – Blakstadjordet: En gutt hektet skjerfet sitt fast i tauet som følge av taurotasjon. Han ble fraktet til sykehus, men døde senere av skadene.

6. september 1974, totausbane – Honningsvåg: Brudd i festebolter for bæretausko. Kabin med fire personer falt i bakken (fem meter). To personer døde. To personer ble skadet. Dette var ikke en offentlig bane, men en bane for Luftforsvaret.

17. juli 1974, kabinbane – Narvik (Fjellheisen): Brudd i mastefundament. Mast veltet og kabin med fem personer falt ned. To personer ble lettere skadet.

9. juli 1974, totausbane – Bergen (Ulriken): Kabin nummer to med åtte personer om bord var en meter fra toppen av Ulriken, da endefeste for trekktauet røk og kabinen falt ned. Fire personer døde, fire ble skadet.

(Kilde: SJT)

Det er registrert 365 taubanevirksomheter i Norge (per 2017). Det er 816 taubaner med driftstillatelse, 188 av disse er skitau, 509 skitrekk og 82 stolheiser.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer