Alpinanlegg

Norske alpinanlegg får skarp kritikk - slik svarer de på kritikken

5 av 6 virksomheter kjente for eksempel ikke til kravet om meldeplikt ved uhell og alvorlige ulykker.

NORSKE ALPINANLEGG ER DÅRLIGE PÅ RAPPORTERING: En ny rapport fra tilsyn med norske alpinanlegg avslører dårlige rapporteringsrutiner. Men det jobber bransjen med å blir bedre på, sier Alpinanleggenes Forening. Også Statens jernbanetilsyn har bemerket at det er en antatt underrapportering av hendelser i bransjen. Foto: Shutterstock/ NTB scanpix
NORSKE ALPINANLEGG ER DÅRLIGE PÅ RAPPORTERING: En ny rapport fra tilsyn med norske alpinanlegg avslører dårlige rapporteringsrutiner. Men det jobber bransjen med å blir bedre på, sier Alpinanleggenes Forening. Også Statens jernbanetilsyn har bemerket at det er en antatt underrapportering av hendelser i bransjen. Foto: Shutterstock/ NTB scanpixVis mer

Det finnes over 200 alpinanlegg i Norge, av varierende størrelse. Og, skal vi basere oss på omsetningstallene fra alpinanleggene, ser det ut til at interessen for å stå på ski er økende:

Største skianlegg Omsetning i kr., 2017/18, eks. mva
Skistar Trysil250 557 000
Skistar Hemsedal139 954 000
Hafjell (Alpinco)98 100 000
Oslo Vinterpark68 000 000
SkiGeilo51 408 000

Ifølge Alpinanleggenes Landsforening (ALF) omsatte alpinanleggene for 1,32 milliarder kroner forrige sesong (2017/2018), en økning på 16 prosent mot fjorårets sesong.

Antall betalte skidager, altså dager med kjøpte heiskort, var på 7,3 millioner forrige sesong, som er 500.000 mer enn året før, samt det høyeste tallet noensinne.

Med flere folk i bakkene og et varierende tilbud av aktiviteter forbundet med alpinanleggene, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomført tilsyn med alpinanleggene.

Tilsynet ble gjennomført forrige vintersesong, men det er først nå rapporten er kommet.

Og, for å ta en kortversjon av konklusjonen først:

Alpinanleggene synes å ha god kompetanse når det gjelder sikringstiltak og praktisk tilrettelegging for sikkerhet, men de får kritikk for en rekke mangler når det gjelder å følge reglene for rapportering av sikkerhetsarbeid.

Likevel konkluderer DSB med at de fleste uhellene i alpinanleggene i hovedsak skyldes forbrukerne selv:

- Tilsyn og skaderegistreringer viser at de aller fleste uhell skyldes forbruker. Det er derfor viktig å være bevisst på egne begrensninger når man deltar i aktiviteter, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB.

- Mange hendelser de siste åra

DSB er ansvarlig myndighet for kontroll av ulike typer forbrukertjenester (med hjemmel i Produktkontrolloven), og det dekker alt fra fisketurer til dykking - og alpinanlegg.

Det er Statens jernbanetilsyn (SJT) som er ansvarlig for tilsyn med selve taubanene, altså skitrekkene.

- Vi valgte å se på alpinanleggene i fjor, etter mange hendelser de siste åra, sier avdelingsdirektør Pedersen til Dinside.no

Ifølge DSB, ble det i 2016 - 2017 registrert fem dødsfall i alpinanlegg, og flere alvorlige hendelser. I tillegg har utenlandske turister gjennom flere år omkommet i aktiviteter knyttet til skikjøring i norske fjell.

DSBs tilsyn ble gjennomført som en spørreundersøkelse til hele bransjen, og de besøkte i tillegg seks anlegg: Kongsberg, Norefjell, Narvik, Hovden, Oppdal og Skeikampen.

Hensikten med tilsynsaksjonen var å kartlegge hvordan alpinanleggene ivaretar sikkerheten til forbrukerne gjennom systemer for internkontroll og om de følger regelverket.

- Hovedinntrykket er at alpinbransjen tar sikkerheten på alvor, har stort fokus på HMS og tilfredsstillende internkontrollrutiner. Det som var gjennomgående, var at disse rutinene i liten grad forelå skriftlig, slik de skal, forteller Rygh Pedersen.

Blant det de har sett på, er om alpinanleggene har kjennskap til regelverket, om de vet hvordan de skal håndtere risikokartlegging, avvik og opplæring, om de vet hvordan de skal dokumentere skilting og polstring og hvorvidt informasjonen til brukerne av anlegget er god nok.

- Følger ikke fareskilt

Ifølge DSB, er det altså i stor grad opp til forbrukeren å forebygge ulykker og uønskede hendelser i skibakken:

- Når det gjelder hendelser og årsaksforhold, så vi at de i stor grad berodde på at publikum i anleggene ikke har fulgt anvisninger og fareskilt, eller har brukt anleggene som forutsatt. Det kan gjelde kjøring utenfor merkede løyper eller bruk av annet utstyr enn det som er forutsatt i alpinbakker, typisk akeulykker på madrass. Eller at man ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til andre i bakken, eller overvurdert sin egen kompetanse og ferdigheter i form av valg av vanskelighetsgrad på løyper, forteller Rygh Pedersen til Dinside.

- Publikum kan altså enkelt forebygge ulykker og uønskede hendelser ved å bruke alpinanleggene som forutsatt, følge skilter og anvisninger, ta hensyn til hverandre og egne ferdigheter og bruke utstyr som forutsatt i alpinbakken, utdyper Rygh Pedersen.

- Vi anbefaler bruk av hjelm og er veldig glad for de anleggene som har innført krav om hjelm. I tillegg anbefaler vi bruk av ryggskinne.

- Jobber kontinuerlig med sikkerhet

Camilla Sylling Clausen, generalsekretær og daglig leder i Alpinanleggenes Landsforening (ALF) sier til Dinside at de jobber kontinuerlig med å ivareta sikkerheten til brukere av skianleggene.

- Først og fremst vil jeg understreke at skikjøring i alpinanlegg er en trygg aktivitet. Antall ulykker i norske anlegg er relativt sett, svært begrenset. Dette gjelder både heisrelaterte ulykker og ulykker i nedfarter. Med det sagt, jobber vi kontinuerlig med å ivareta sikkerheten til våre gjester, sier Clausen til Dinside.

Hun forteller at de jobber med skadeforebyggende tiltak, hvor noen av de viktigste tiltakene er informasjonsarbeid og opplæring av medlemmene.

DSBs innvending gjaldt i hovedsak mangel på skriftlig dokumentasjon.

- ALF er bevisst på utfordringen med hensyn til skriftlig dokumentasjon, sier Clausen, og forteller videre at de derfor har arrangert et sikkerhetsstyringsseminar i høst, med fokus på regelverket og sikkerhetsarbeid.

Hun sier videre at de også har laget nye maler for medlemmene som oppfyller de nye kravene.

- Er dere enige i at de fleste uhell skyldes forbrukeren?

- Det er en kjent sak at all ferdsel på ski er forbundet med en viss risiko. Derfor skilter vi med de internasjonale Alpinvettreglene, som er å betrakte som trafikkregler i bakken. Våre gjester henstilles til å sette seg inn i disse og følge dem, for å unngå å skade seg selv og andre. De aller fleste uhell er heldigvis av den mindre alvorlige arten, enten ved at gjesten faller selv eller ved kollisjon med andre, sier Clausen til Dinside.

Ifølge ALF og Clausen har skadetallet gått noe ned de seinere år, til tross for økende trafikk.

- Utstyret har utviklet seg, folk flest er flinke til å bruke beskyttelsesutstyr som ryggplate og hjelm, og det er en god bevissthet rundt trygg ferdsel i alpinanlegg. Med over syv millioner betalte skidager, vil det alltid være uhell, men heldigvis hører det til sjeldenhetene sett i sammenheng med volumet at disse er av alvorlig art eller har sammenheng med svikt i anlegget eller heisen. Relativt sett er antall ulykker i norske anlegg svært begrenset, sier Clausen.

Hun forteller også at de gjennom en avtale med Gjensidige har lånt ut mer enn 20.000 hjelmer til gratis i sine medlemsanlegg.

- Mistanke om stor underrapportering

Det er Statens jernbanetilsyn (SJT) som fører tilsyn med skiheiser - som en del av taubanetilsynet. Det er cirka 800 taubaner i Norge og størstedelen av disse er skitau, skitrekk og stolheiser.

Ifølge Terje Owrehagen, rådgiver ved SJT, bruker de mest ressurser på de virksomhetene der de vurderer at risikoen for ulykker er størst, og der tilsyn vil ha størst effekt på sikkerhetsnivået.

- Alle virksomheter vil få tilsyn minimum hvert fjerde år. Virksomheter med høy risiko, vil få tettere oppfølging og hyppigere tilsyn enn de med lav risiko, forteller Owrehagen.

Ifølge den siste Taubanerapporten, fra 2017 er det generelt godt sikkerhetsnivå på taubaner i Norge.

Men, det påpekes også i rapporten at det er mistanke om en stor grad av underrapportering av hendelser i bransjen.

- Tilsynet vil arbeide målrettet mot bransjen for å øke rapporteringsgraden. Det at virksomhetene registrerer og følger opp ulykker, alvorlige hendelser og hendelser er viktige aktiviteter for å ha kontroll på sikkerheten.

14 alvorlige hendelser

Eiere av taubaner rapporterte om 34 uønskede hendelser i 2017. Ingen av hendelsene ble kategorisert som en «ulykke». 14 av de 34 hendelsene i 2017 ble kategorisert som «alvorlige hendelser». (Hendelser i forbindelse med nedfart er ikke inkludert i statistikken fra SJT.)

En «alvorlig taubanehendelse» er en uønsket hendelse som under andre omstendigheter kunne ha ført til en ulykke.

Eksempler på innrapporterte personskader i 2017, er brukket lårhals, brukket arm, blåveis, vondt i hodet, vridning av kne og skulder ut av ledd.

– Sikkerhetsnivået på taubaner i Norge er godt, men det er likevel viktig kontinuerlig å sikre at driftsrutiner, det tekniske anlegget og personellets kompetanse, slik at ulykker og uønskede hendelser unngås, sier Erik Ø. Reiersøl-Johnsen, direktør i Statens jernbanetilsyn.

Ulykker

Ifølge SJT har det ikke vært dødsulykker med taubaner i Norge siden 1979.

Det er registrert 365 taubanevirksomheter i Norge (per 2017). Det er 816 taubaner med driftstillatelse, 188 av disse er skitau, 509 skitrekk og 82 stolheiser.