Mikroplast fra kunstgress:

Ikke i mål med krav mot utslipp av mikroplast fra kunstgressbaner

- En av de verste formene for forurensning med mikroplast.

GUMMIGRANULAT: Dette er et vanlig syn rundt mange av landets kunstgressbaner - dunger med gummigranulat, som utgjør et stort miljøproblem. Foto: Christina Honningsvåg
GUMMIGRANULAT: Dette er et vanlig syn rundt mange av landets kunstgressbaner - dunger med gummigranulat, som utgjør et stort miljøproblem. Foto: Christina Honningsvåg Vis mer

Det lekker tonnevis av mikroplast fra norske kunstgressbaner og ut i naturen, og i fjor ble det varslet om at problemet skulle tas tak i fra høyere hold:

Miljødirekotaret la frem et forslag til en forskrift, og målet var å innføre denne fra 1. januar i år, men fortsatt er ingen forskrift klar for å begrense problemet.

- En av de verste formene for forurensning med mikroplast

Ifølge klima- og miljødepartementet er det å få ned utslippene av mikroplast fra kunstgressbaner høyt prioritert politisk.

- Gummigranulat fra kunstgressbaner er en stor kilde til utslipp av mikroplast. Det utgjør omtrent 5000 tonn i året. Derfor er det viktig å få ned disse utslippene, sier statssekretær Atle Hamar til Dinside.

Men det nevnte forslaget fra Miljødirektoratet har fortsatt ikke vært på høring.

Andy Booth, som er seniorforsker ved Sintef Ocean, sier at han personlig mener dette er en av de verste formene for mikroplast-forurensing.

- For det første tar man et stort avfallsprodukt som det ikke var noe godt avfallssystem for, altså brukte bildekk, kutter dem i biter til mikroplast og sprer dem målrettet ut i miljøet.

- For det andre utgjør gummigranulat fra bildekk et stort miljøproblem på grunn av høyere nivåer av metall og organiske kjemikalier i gummi enn i nesten noen annen plast. I et pågående forskningsprosjekt finansiert av Framsenteret har vi vist at disse metallene og kjemikaliene løser seg ekstremt raskt ut i vann fra gummien, også når det regner. Alle disse kjemikaliene blir vasket ut av gummipartiklene og spredt inn i det bredere miljøet, sier Booth.

Gummigranulat bør forbys

I det opprinnelige forslaget til forskrift fra Miljødirektoratet var noen av forslagene for å forhindre spredning av mikroplast fra norske kunstgressbaner fysiske sperrer rundt banene, krav til lagring av snø på banens område og krav til forsvarlig håndtering av drens- og overvann.

Det ble også foreslått en såkalt substitusjonsplikt, der baneansvarlige skulle få plikt til å vurdere om plastholdig fyllmateriale kan erstattes med andre miljøvennlige materialer.

Seniorforsker Andy Booth viser til et forskningsprosjekt han selv har deltatt i finansiert av Norges forskningsråd og Miljølære, som anslo at hele 65 tonn gummigranulat forlater norske kunstgressbaner årlig - via klærne og skoene til fotballspillerne.

- Altså vil ikke gjerder eller liknende for å stoppe utslipp av gummigranulat fra fotballbanene være tilstrekkelig, sier Booth.

Booth tror det som virkelig skal til for å sette en stopper for problemet, er et forbud mot gummigranulat.

- Jeg tror at ethvert grep som kan implementeres på kort sikt for å få ned slike utslipp, er et godt skritt fremover. Imidlertid bør hovedmålet være å slutte å bruke gummigranulat produsert fra brukte, kasserte dekk, sier Booth.

Forskrift kommer

Ifølge Klima- og miljødepartementet er noe av grunnen til at forskriften ikke er på plass allerede, slik det ble forespeilet i fjor, at det var nødvendig med et tilleggsoppdrag til Miljødirektoratet før de kunne sende den på høring.

- Dette tilleggsoppdraget får vi svar på før påske. Vi tar sikte på å sende forskriften på en tre måneders høring så raskt det er praktisk mulig, sier Hamar.

Hva dette tilleggsoppdraget går ut på kan departementet ikke si noe om. De viser til at det er unntatt offentlighet av hensyn til intern saksbehandling, nærmere bestemt paragraf 15 i offentlighetsloven.

På spørsmål om det vil komme en forskrift på plass - om enn senere enn først antatt - er svaret ja fra departementet.

- Det vil komme en forskrift på plass. Men vi må først vurdere om det er behov for å endre direktoratets opprinnelige forslag etter at vi har fått svar på tilleggsoppdraget. Og så vil vi selvsagt vurdere nye forslag som kommer fram under høringen, sier Hamar.