- Hele 69 prosent av de som har lastet ned appene gir uttrykk for en generell bekymring for eget personvern, mens 65 prosent mener at appene fører til at matvarekjedene vet mer om dem og deres husstand enn tidligere, sier Lisbet Berg, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet (SIFO).

Dette viser funn fra Forbrukertrender 2017, og det er appbrukerne med barn, høy inntekt og utdannelse som er de mest bekymrede.

- Persondata er nødvendig for drift

Rema 1000, som lanserte Æ-appen i januar, forstår at kundene kan være bekymret for at personopplysninger kan misbrukes.

LES OGSÅ:

Dette takker du ja til med fordelsapper

- Vi er ekstra påpasselig med å legge oss på en mest mulig restriktiv linje hva gjelder lagring og bruk av personopplysninger, sier Ann-Kristin Pettersen, informasjonssjef i Rema 1000.

Pettersen sier at fordelsappen deres lagrer persondata som er nødvendig for teknisk drift og vedlikehold av IT-systemene. Dette er data som logg over dine pålogginger i Æ-appen, handlehistorikk og kortnummer. Mobilnummer er kun nødvendig for å logge inn i appen.

- Personopplysninger som geoposisjon, navn, adresse og e-post blir ikke lagret, da dette ikke er nødvendig for at appen skal fungere, sier Pettersen.

Datatilsynet sa til Dinside i januar at analyser av handlevaner kan si veldig mye om oss. Du kjøper alt fra alkohol til rekeost i matbutikken, og handlevanene blottlegger livsstilen din. Derfor er det viktig at det er åpenhet rundt hvordan dataen blir brukt, og at man har muligheten til å samtykke aktivt til disse analysene.

Beskytter medlemmenes identitet

Også Coop fremholder at de er nøye med å følge personvernreglene, og at du må gi et personlig samtykke for at de skal kunne bruke handledata og gi deg tilbud på varene du handler mest av.

- For å melde deg inn i Coop må du bekrefte din identitet med BankID, slik at vi er sikre på at ingen andre får tilgang til din medlemskonto eller dine data, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge.

Kristiansen sier videre at dataene fordelsappen samler inn, behandles anonymt og av datamaskiner.

Innsikten brukerdataene gir, bruker Coop til å gi kundene tilbud på det sortimentet de vet kundene ønsker seg.

Forbereder seg på nye EU-regler

I mai 2018 gjør en ny personvernreform seg gjeldende i Europa og Norge. Det kommende EU-direktivet krever blant annet at bedrifter får større ansvar for personvern.

Innebygd personvern og personvern som standardinnstilling i applikasjoner blir blant annet lovpålagt.

Datatilsynet oppfordrer norske virksomheter til å forberede seg på regelendringene ved å få oversikt over personopplysningene de behandler, sørge for at de oppfyller dagens regelverk, samt sette seg inn i de nye reglene og lage en plan for hvordan de skal følge dem.

- I tiden som kommer vil vi gjøre flere oppdateringer av appen som et ledd i utviklingen av tjenesten og for å gjøre tilpasninger til lovverket som regulerer denne typen tjenester, sier Pettersen.

Rema har blant annet gjort det frivillig å godkjenne brukervilkårene deres, samt at kundene deres kan velge om de vil motta markedsføring utenfor fordelsappen basert på sin handlehistorikk.

- Vi vil til enhver tid forholde oss til gjeldene lover og regler, sier Pettersen.

Coop har også begynt forberedelsene til det kommende EU-direktivet.

- Alle våre systemer er i tråd med dagens regelverk, og det vil de være med det nye også, sier kommunikasjonssjef Kristiansen.

Han sier at fordelsappen kun er en digitalisering av medlemsordningene de har hatt i over hundre år, og at det er svært viktig for dem å ta vare på kundene sine.

Appifiseringens år

SIFO-undersøkelsen Forbrukertrender 2017 viser at hele 65 prosent har lastet ned én eller flere apper fra norske matkjeder i 2017.

LES OGSÅ:

Mener kjedenes fordelsapper gjør det verre for forbrukerne

Utviklingen fører til at forskerne omtaler dette som «appifiseringens år» for matmarkedet, der fordelsappene til Rema 1000 og Coop er mest populære foran NorgesGruppens apper.

SIFO peker på flere problematiske sider ved matkjedenes apper, som også kommer fram i svarene til deltakerne i undersøkelsen:

• Appifiseringen bidrar til økt priskompleksitet, altså at det blir vanskeligere for forbrukerne å sammenligne priser.
• Prisdiskriminering gjør seg gjeldende, der noen kunder betaler mer enn andre i samme butikk.
• Det oppstår en lojalitetsbinding, som gjør det vanskeligere for en kunde å vandre mellom flere butikkjeder.
• Appbrukerne gir fra seg personopplysninger som senere kan utnyttes av kjedene til kommersielle formål.

LES OGSÅ:

Derfor kan den norske maten være svensk eller polsk