Finvær gir druknings-topp

Bading fører til ekstra mange drukninger i sommermånedene. Menn som faller i vannet fra land eller båt, er også overrepresentert i statistikken.

DRUKNINGSULYKKER: Fint vær gir også flere drukningsulykker. Her fra en ulykke i Hurdal i 2019. Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix
DRUKNINGSULYKKER: Fint vær gir også flere drukningsulykker. Her fra en ulykke i Hurdal i 2019. Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mye finvær i juni og et coronarammet samfunn som gjør at de fleste av oss holder oss hjemme, fører til at mange har oppsøkt strender og badeplasser for å avkjøle seg i varmen. Selv om FHI har fastslått at det ikke er grunn til å frykte coronasmitte ved bading, bør man velge sted med omhu - da snøsmelting og flom kan forårsake farlige situasjoner i flere vassdrag.

Det er dessverre ikke alltid badingen ender godt, og det er meldt om en rekke drukningsulykker i juni år.

- Så langt i juni har det vært usedvanlig mange baderelaterte drukningsulykker, sannsynligvis på grunn av fint vær over store deler av vannet og at vi alle tilbringer ferie og fritid hjemme i Norge, forteller Tanja Krangnes, seksjonsleder i Redningsselskapet til Dinside.

Bading, båt og fall fra land

Krangnes forteller videre at 40 prosent av drukningsulykkene skjer i sommermånedene.

Da er ulykker i forbindelse med bading like vanlig som fra fritidsbåt og etter fall fra land. Ellers i året er det nemlig svært mange drukningsulykker som skjer grunnet det sistnevnte.

– Til og med mai i år registrerte vi 28 fatale drukningsulykker i Norge. 16 av ulykkene skjedde etter fall fra land/brygge – en sammensatt kategori som samler alt fra folk som faller fra brygga etter å ha vært på byen, fisker fra land eller i elva eller blir funnet i vann uten at man kjenner til omstendighetene forut, forteller Krangnes.

I tillegg druknet åtte personer fra fritidsbåt, som dekker både motorbåt, vannscooter og kajakk, og to personer har omkommet fra yrkesfartøy. I tillegg har to personer druknet etter å ha gått gjennom isen i denne perioden.

Det er samtidig én ting som kjennetegner drukningsulykkene utenom badesesongen: Det gjelder i hovedsak menn.

Derfor drukner flest menn

– 85 prosent av alle som drukner i Norge er menn. Internasjonal forskning på nettopp dette trekker blant annet fram eksponering, sier Krangnes, og forklarer videre at det antakelig er flere årsaker til dette.

– For eksempel er det fremdeles flere menn som er i båt, og flere som er alene i båt. For det andre kan det se ut til at flere gutter/menn en tendens til å undervurdere risiko og overvurdere egne ferdigheter. Og for det tredje tror vi flere menn kombinerer alkohol og vann, enten det er i båt eller under bading, sier Krangnes.

Hun tror dessuten kameratpress blant tenåringer og unge voksne også kan være en medvirkende faktor.

– Vi ser at omtrent like mange jenter som gutter drukner fram til tenårene, deretter blir det store forskjeller mellom kjønnene, forteller hun.

Vær obs i sommervarmen

Redningsselskapet påpeker at det i sommer er viktig å bruke både badevett, båtvett og bryggevett! For selv om sjø, vann og elver gir fantastiske opplevelser, er det viktig å huske på at det også innebærer en risiko.

– Ta alltid forholdsregler og pass på deg selv enten du skal ut i båt, på tur langs vannet eller bade. Det er også viktig å løfte blikket og se etter de du har rundt deg, sier hun, og understreker at man må være årvåken om man er med barn på stranda.

– En drukningsulykke skjer utrolig fort, og noen sekunders surfing på mobilen kan være noen sekunder for mye. Vi anbefaler også alle å lære seg hvordan man kan redde noen som drukner og hvordan man utfører førstehjelp ved en drukningsulykke, sier Krangnes.

Drukninger skjer uten en lyd

Ifølge Norsk Luftambulanse er det ikke slik at de som holder på å drukne veiver med armene og lager masse lyd.

– Det er aldri slik, selv om det er en vanlig oppfatning, sier sjefslege Stephen Sollid i en pressemelding.

Luftambulansen skriver videre at drukning ofte skjer helt i det stille, og at det ikke er enkelt å lege merke til at personen trenger hjelp.

Det viktigste du gjør i en slik situasjon er å få personen i sikkerhet opp på land, forteller Sollid videre. De anbefaler at man ringer 113, og med dem på høyttaler sjekker om det er liv i pasienten. Er det ikke tegn til liv, unormal pust eller ingen pust så er det stor sjanse for at personen har fått hjertestans. Da må du sette i gang med hjerte- og lungeredning.

Slik gir du hjerte- og lungeredning

  • Blås luft inn i pasienten: Løft opp haka slik at du får frie luftveier, klem igjen nesa og gi fem innblåsninger. Se etter at brystet løfter seg
  • Start med brystkompresjoner: Plasser begge hendene dine oppå hverandre midt på brystet og trykk til. Bruk kraft. Trykk brystet ned 30 ganger i jevnt tempo. Etter 30 brystkompresjoner starter du på nytt, denne gang med to innblåsninger og nye brystkompresjoner.
  • Fortsett til pasienten livner til, eller til hjelpen kommer.

Kilde: Norsk Luftambulanse

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer