8 av 10 har «fyllesyklet»: Kjenner ikke regelverket

80 prosent sier de ikke vet ikke hva loven sier om sykling i alkoholpåvirket tilstand.

- PROMILLESYKLING UTBREDT: Sykling i alkoholpåvirket tilstand synes å være et utbredt fenomen, ifølge en fersk masteroppgave fra NTNU. Det er de færreste som vet hva loven sier om promillesykling. Foto: NTB scanpix
- PROMILLESYKLING UTBREDT: Sykling i alkoholpåvirket tilstand synes å være et utbredt fenomen, ifølge en fersk masteroppgave fra NTNU. Det er de færreste som vet hva loven sier om promillesykling. Foto: NTB scanpix Vis mer

Sykling i alkoholpåvirket tilstand ser ut til å være vanlig i Norge, ifølge en fersk masteroppgave fra NTNU.

– Resultatene fra undersøkelsene mine tyder på at sykling i alkoholpåvirket tilstand er et utbredt fenomen, fastslår Mathias Vestgård.

I masteroppgaven «Cycling under the influence – Who and why?» har Vestgård, som nå jobber hos Norconsult, undersøkt nordmenns holdninger til sykling i beruset tilstand.

Undersøkelser er gjort både via et elektronisk spørreskjema, gjennom intervjuer på barer og puber og gjennom intervjuer med syklister på kveldstid.

Ifølge Vestgårds undersøkelse er det mange som sykler med promille. Og veldig mange synes det er helt ok, så lenge alkoholpåvirkningen ikke er for høy.

Gjelder mange

- De viktigste funnene er at mange, åtte av ti, av dem som deltok i undersøkelsen har syklet etter å ha drukket alkohol først, og fem av ti har gjort det i løpet av det siste året, forteller Vestgård til Dinside.

- De fleste er enige om at sykling etter å ha drukket alkohol er greit etter et lavt alkoholinntak og lavt påvirkningsnivå, men de fleste av respondentene og informantene som har deltatt i undersøkelser og intervjuer knyttet til oppgaven er ganske samstemte om at det å sykle når man er åpenbart påvirket, ikke er greit, sier Vestgård videre.

I tillegg til å undersøke hvor utbredt det er å sykle med promille, har han også sett på hvilke holdninger man har til dette og hvilke vurderinger folk tar, før de sykler med promille.

- Av grunner til å sykle etter å ha drukket alkohol, kom det fram at en del trivielle grunner er avgjørende. Fint vær, relativt korte avstander, og at sykling generelt er en fin aktivitet ble nevnt flere ganger under intervjuer som grunner til å ta sykkelen etter å ha drukket alkohol. Jo oftere en person sykler og jo oftere en person drikker alkohol, jo oftere kombineres de to, forteller Vestgård til Dinside.

- Ellers fant jeg også ut at veldig mange har lite kunnskap om eller er usikre på hva det gjeldende lovverket sier og hva det betyr i praksis, sier han videre.

Kjenner ikke regelverket

Som nevnt ovenfor er det veldig mange som ikke vet hva reglene egentlig er for å sykle med promille.

- Folk har generelt lite kunnskap om hva regelverket sier. Jeg har fått høre alt fra at det er helt ulovlig, at det er det samme som for bil, at det er det samme som for bil bare med en høyere promillegrense til at det er lov. Det vanligste alternativet folk trodde var at det var som for bil. Omtrent to av ti var klar over hva lovverket sier, forteller Vestgård til Dinside.

Han hevder at loven er litt uklar, eller åpen for fortolkning.

- Det er ikke strengt forbudt, men det er heller ikke definert en helt tydelig grense for når det ikke er tillatt å sykle i alkoholpåvirket tilstand, påpeker Vestgård.

Dette sier loven

For å føre bil, moped, motorsykkel og andre motorvogner har vi i Norge en promillegrense på 0,2. Dette er regulert i Vegtrafikkloven § 22.

For kjøring med andre typer kjøretøy, som sykkel, elsykkel og elsparkesykkel er det imidlertid ingen absolutt promillegrense.

Men det er likevel bestemmelser som sier noe om alkoholpåvirkning og sykling.

Seniorrådgiver Kurt Ottesen i Statens vegvesen sier til Dinside at det er Vegtrafikkloven § 21 første ledd som omhandler sykling i alkoholpåvirket tilstand.

Han understreker at det som omtales som «kjøretøy» der, omfatter både sykkel, elsykkel og elsparkesykkel - i tillegg til motorvogn.

«Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.» (vegtrafikkloven §21)

Forbudt siden 1938

Ifølge Ottesen kunne man rent juridisk ha valgt å ha en promillegrense også for sykkel.

– Regelen ville da vært klarere, men hva skulle grensen være? Ved å ha en eksakt grense vil man på den annen side ta fra muligheten for bruk av sykkel for dem som opplagt er i stand til å håndtere denne på en god måte, til tross for alkoholpåvirkning, mener Otteren.

–Sammenlikner vi sykkel med rene motoriserte framkomstmidler, er det ikke tvil om at sistnevnte totalt sett utgjør en større fare ved feilbruk og at det derfor er riktig å ha en grense for disse, sier Ottesen.

Han forteller at gjeldende bestemmelse, altså vegtrafikkloven § 21, har vært med siden vegtrafikkloven trådte i kraft 1. juli 1965.

- Første gang det ble innført en regel som forbød føring av kjøretøy i alkoholpåvirket tilstand var i trafikkreglene fra 1938, forteller Ottesen til Dinside.

Da var ordlyden slik:

«Kjører må være legemlig og åndelig skikket til føring av kjøretøy, således ikke være for trett eller påvirket av alkohol, jf. motorvognlovens § 17.»

Ottesen legger til at et forbud mot promillekjøring, «pliktig til at være ædru», for kjøring med motorvogn, ble innført allerede i motorvognloven 1912.

Straffemuligheter

Ifølge vegvesenet, finnes det ingen hjemmel for tilbakekall av førerretten ved promillesykling. Men regelverket åpner for andre typer sanksjoner:

Ottesen henviser til bestemmelsene i vegtrafikkloven § 31, hvor man finner den generelle straffebestemmelsen for brudd på vegtrafikklovens bestemmelser:

Der heter det at «Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud.»

Morten Reppen, politiinspektør ved felles kriminalenhet, Oslo politidistrikt, sier til Dinside at når det gjelder straff for sykling i ruspåvirket tilstand, herunder alkohol, risikerer syklister normalt sett en reaksjon i form av et forelegg dersom omstendighetene tilsier det.

- Men alt vil avhenge av den konkrete situasjonen, om det er forårsaket skade, og eventuelt i hvilket omfang og så videre. Dersom det kun er snakk om en syklist som blir stanset på bakgrunn av kjøreatferd og vedkommende er påvirket av alkohol, vil det kunne bli snakk om alt fra en advarsel eller et pålegg om å for eksempel ikke sykle videre i medhold av politiloven, til en anmeldelse og ileggelse av forelegg dersom vilkårene anses oppfylt for det i medhold av vegtrafikkloven, sier Reppen.

Politifullmektig Cristina Bonde sier i en pressemelding fra Statens vegvesen at dersom det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, skal politiet starte etterforskning.

For å sikre bevis kan det da ifølge Bonde være aktuelt å ta blodprøve dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke om ruspåvirket sykling. Men hun understreker at dette i all hovedsak er aktuelt der promillesykling har ført til personskade.

- Men det er viktig å merke seg at det ikke er et vilkår at det ha oppstått skade, understreker hun.

Bøtenivå rundt 4-5000 kroner

Brudd på vegtrafikklovens § 21 straffes ikke med forenklet forelegg, som vi kjenner for andre typer trafikkforseelser, og det er ikke fastsatt noen bestemte bøtesatser for dette.

Ottesen forteller til Dinside at det er opp til politiet å anmelde brudd på vegtrafikkloven § 21. Deretter er det tingretten som fastsetter straffen innenfor rammen «bøter eller fengsel inntil ett år».

Politiinspektør Reppen sier til Dinside at størrelsen på en slik bot kan varierer en del basert på de konkrete omstendighetene.

- Men som et utgangspunkt kan man si at bøtenivået vil ligge noe lavere en for kjøring med bil med lavpromille, antagelig i størrelsesorden fra 4-5000 kroner og oppover, sier Reppen og understreker at det vil avhenge av den konkrete saken.

Promillegrenser for syklister

Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia og Irland har i likhet med Norge ingen absolutt promillegrense for syklister - men stiller krav til at du må kunne føre sykkelen på en trygg måte.

Andre europeiske land har imidlertid en promillegrense, og som du kan se av tabellen nedenfor er ligger den på 0,5 for mange land. Legg merke til Tsjekkia som har en promillegrense på 0,0 for syklister, og Slovakia som også har en promillegrense på 0,0 for sykling utenfor bysentrum og på andre veier enn dedikerte sykkelveier.

Her kan du se promillegrenser for syklister for noen europeiske land:

Land Promillegrense Sanksjon (forelegg i euro)
Belgia0,5fra 140
DanmarkIngen promillegrense (1)fra 200 (2)
FinlandIngen promillegrense (1)(2),(3)
Frankrike0,5fra 135
StorbritanniaIngen promillegrense (1)opptil 1165 (2)
IrlandIngen promillegrense (1)opptil 2000 (2)
Italia0,5fra 530
Kroatia0,5fra 65
Luxembourg0,5fra 145
Nederland0,5fra 140
NorgeIngen promillegrense (1)(2),(3)
Østerrike0,8fra 800
Polen0,2fra 75
Portugal0,5fra 125
SverigeIngen promillegrense (1)(2),(3)
Sveits0,5fra 180
Slovakia0,0/0,5 (4)fra 150
Spania0,5fra 500
Tsjekkia0fra 380
(1) Forbudt om du ikke kan føre sykkelen på en trygg måte. (2) I noen tilfeller er sanksjon mulig der syklist ikke er i stand til å føre sykelen på en trygg og sikker måte. (3) Inntektsavhengig bot. (4) 0,5 promille i bysentrum og på sykkelveier utenfor bysentrum. 0,0 promille alle andre gater

(Kilde: ADAC.de)