Solkrem test 2020

16 av 36 inneholder «uønskede stoffer»

Anbefaler kun 15 av 36 testede solkremer.

SOLKREM TEST: 16 av 36 solkremer inneholder uønskede stoffer som kan være skadelige for miljø og helse, ifølge en test fra det danske forbrukerrådet Tænk. Kosmetikkbransjen understreker at produsentene forholder seg til regelverket. Foto: Kristin Sørdal
SOLKREM TEST: 16 av 36 solkremer inneholder uønskede stoffer som kan være skadelige for miljø og helse, ifølge en test fra det danske forbrukerrådet Tænk. Kosmetikkbransjen understreker at produsentene forholder seg til regelverket. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

En fersk, dansk test av solkremer avslører at mange inneholder uønskede stoffer som kan være skadelige.

Testen er utført av det danske forbrukerrådet, Tænk.

De tester jevnlig solkremer, både hva gjelder innholdsstoffer og hvorvidt solkremene faktisk holder det de lover når det kommer til solfaktor. I fjor advarte de for eksempel mot solkrem fra et luksusmerke fordi den ikke holdt den solfaktoren den lover.

Nå er det ingrediensene i solkremene de har sett på, og konklusjonen er at det finnes mange gode valg på markedet dersom du er på jakt etter en med uønsket kjemi - men det er fremdeles et økende antall kremer som inneholder problematiske stoffer:

- Det er flere solkremer som får dårligste karakter i denne testen, sammenliknet med tidligere tester, skriver Tænk.

Disse er verst

16 av 36 solkremer får dårligste karakter og inneholder altså en eller flere stoffer som er mistenkt for å være hormonforstyrrende, eller de har stoffer som er problematiske for miljøet.

Norgesferie

Fortell hvilke steder man bør besøke når man er på norgesferie!

Del din favoritt

15 kremer får beste karakter og fem er midt imellom, med trekk for innhold av parfyme eller miljøproblematiske stoffer.

Du skal merke deg at det for de 16 solkremene med dårligste karakter ikke er snakk om ulovlige stoffer - og at produktet ikke er farlig å bruke.

Men bekymringen til Tænk er at forekomsten av stoffene bidrar til at en mengde som samlet sett kan bli stor («cocktaileffekten»).

Det er ikke funnet ulovlige ingredienser i solkremene som er med i testen.

Blant de 16 solkremene med dårligst score er det mange kjente merkenavn, eksempelvis Vichy, Piz Buin, Avène, Biotherm, Clarins, La Roche-Posay, P20 Riemann, Nuxe og Garnier.

Dette er merkevarenavn du finner til salgs både hos parfymerier og apotek i Norge.

Vi har spurt apoteket Farmasiet, hvordan de ser på at de selger produkter med stoffer som er mistenkt hormonforstyrrende og ellers anses som betenkelige.

Lisa Grinaker, fag- og kvalitetssjef i nettapoteket Farmasiet, sier til Dinside at de forholder seg til gjeldende regelverk om innholdsstoffer.

– I Norge har Kosmetikkregelverket og Mattilsynet strenge regler for hvilke ingredienser som kan brukes i produktene og i hvilke konsentrasjoner. Vi forholder oss til myndighetenes bestemmelser til enhver tid og er opptatt av at det skal være trygt å bruke solkrem, sier Grinaker.

Hun understreker videre at det er viktig med solkrem for å beskytte seg mot skadelige solstråler og at de anbefaler å bruke produkter som beskytter mot både UVA- og UVB-stråling.

- Skulle det derimot bli knyttet stor bekymring til spesifikke stoffer i denne typen produkter, vil vi stille krav til lovendring, sier Grinaker til Dinside.

- Kan ikke uttale seg om det er trygt ut fra deklarasjonen

Også Finn Rasmussen, administrerende direktør i Kosmetikkleverandørenes forening, poengterer at kosmetikkregelverket setter strenge regler for hvilke ingredienser som kan brukes i produktene og i hvilke konsentrasjoner.

- Ettersom undersøkelsen ikke kan se eller vurdere konsentrasjonen av stoffene som står oppført på produktet, kan de heller ikke uttale seg om noe er trygt eller ikke, sier Rasmussen.

Tænk understreker også at dette er en «deklarasjonstest» hvor ingrediensene er vurdert i forhold til om de for eksempel er mistenkt for å være hormonforstyrrende, allergifremkallende eller problematiske for miljøet.

- Kosmetiske produkter skal sikkerhetsvurderes før de selges og denne vurderingen tar hensyn til konsentrasjon av ingrediensene som blir brukt, og eksponeringen - hvor og hvor mye - forbrukeren utsettes for, sier Rasmussen, og fortsetter:

- En god eller dårlig vurdering av de enkelte stoffene man finner i innholdsfortegnelsen uten å kjenne dosen, er ikke mulig. Velger du produkter fra kjente merkevarer kan du være trygg på at produktene er sikre og leverer det de lover. Forbrukerrådet Tænk Kjemis «test» og rangering og klassifisering av solkrem i undersøkelsen er uten vitenskapelig grunnlag og nytteløs som veiledning for forbrukerne, hevder Rasmussen.

Også Forbrukerrådet og Framtiden i våre hender har tidligere gjort tilsvarende tester hvor de ser etter uønskede stoffer i varedeklarasjonen på solkremene.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, sier til Dinside at funnene i Tænks test i stor grad samsvarer med det de har funnet tidligere - og hvilke solkremer de anbefaler.

– Denne testen viser både at det er mange solkremer man fint kan bruke, men også at det er mange man bør styre unna, sier Riise, og fortsetter:

– Hele 16 solkremer får dårligste score fordi de inneholder en eller flere stoffer som er mistenkt hormonforstyrrende eller som er problematiske for miljøet, og disse bør man derfor unngå.

Hun understreker at solkremene som scorer dårlig på denne testen ikke nødvendigvis er farlige i seg selv, men at det er den samlede effekten som bekymrer:

- Når det gjelder miljøgifter er man redd for «cocktaileffekten» – altså effekten ved å bli utsatt for mengder av miljøgifter. Derfor er det best å unngå produkter med miljøgifter, fordi effekten av store mengder miljøgifter kan være skadelig for både helse og miljø.

Unngå disse stoffene

Av stoffer som kan være skadelige for miljø og helse, nevner Riise både solfiltre og siloksaner.

- Dette gjelder for eksempel noen av solfiltrene som brukes for at man ikke skal bli solbrent. To av disse stoffene, oksibenzon og octinoxat, kan skade dyre- og planteliv i havet. I tillegg er de antatt å være mulig hormonforstyrrende.

- En annen svært problematisk stoffgruppe som gjerne brukes i solkrem er siloksaner. Disse hoper seg opp i naturen og kan gjenfinnes i fisk, fugl og pattedyr. Siloksaner står ofte oppført på innholdsdeklarasjonen som cyclopentasiloxane (D5), cyclomethicone (D4) eller cyclohexasiloxane (D6).

Dinside tester to alternativer til å leie solsenger: Y-ply og WickedWedge på stranda Playa de Amadores på Gran Canaria! Vis mer

- Velg svanemerket

Verken Framtiden i våre hender eller Forbrukerrådet har planer om nye solkremtester nå, noe både Anja Bakken Riise og Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet, begrunner ut fra at det har kommet flere svanemerkede alternativer på markedet - som de anbefaler å se etter.

- Velg en svanemerket solkrem. Da unngår man de verste og mest farlige miljøgiftene. Svanemerket stiller også strenge krav til blant annet allergiframkallende stoffer, sier Riise.

– Hvis du velger en svanemerket solkrem, kan du være trygg på at du beskytter deg mot sola uten skadelige kjemikalier, fortsetter hun.

- Enklere å velge bort

Instefjord understreker at tester som den Tænk nå har gjort, gjør det lettere å velge bort produkter med uønskede stoffer:

- Slike tester bidrar til at det blir enklere å velge bort produkter med problematiske ingredienser. Det er spesielt skuffende at det fortsatt brukes siloksaner (Cyclopentasiloxane) i solkrem. Det er et stoff som både er mistenkt hormonforstyrrende og miljøbelastende. Det er nå forbudt i produkter som vaskes av (såpe og sjampo) og det jobbes i EU med å utvide dette forbudet, sier Instefjord.

Tænk kommenterer i testresultatene at det er flere solkremer med dårligste karakter i år, enn foregående år. Instefjord kommenterer at det er vanskelig å sammenlikne tester fra tidligere, da kriteriene endrer seg noe fra år til år avhengig av ny kunnskap.

- Det kan imidlertid virke som om flere produsenter faser ut miljøbelastende stoffer og stoffer som er mistenkt hormonforstyrrende. Det er viktig med strengere regulering og å minimere eksponering av disse stoffene. Det er avgjørende at EU nå får på plass kriterier for å håndtere disse stoffene også i kosmetikkregelverket på en klar og entydig måte, sier han.

I februar kom forbudet mot siloksaner som brukes i sminke, såper, sjampo og deodoranter. Forbudet gjelder imidlertid kun produkter som er ment å skulle vaskes av kroppen - men det er forventet at forbudet kan utvides til å omfatte produkter som ikke vaskes av.

Dette er de beste

Alle solkremene i testen er kremer med solfaktor 30.

Her er de beste, som du trygt kan velge om du er ute etter en solkrem uten mistenkt farlige stoffer:

  • Active by Charlotte I´m hot sun spray SPF 30
  • Änglamark Sunlotion SPF 30
  • Avivir Aloe vera sun lotion SPF 30
  • Decubal Intensive 2 in 1 sun spray SPF 30
  • Derma Sollotion SPF 30
  • Hello Sunshine Sun lotion SPF 30
  • Juhldal Sunlotion SPF 30
  • Levevis Sollotion SPF 30
  • Matas Natur Solspray SPF 30
  • Matas Natur Solspray SPF 30
  • Meraki Sun lotion SPF 30
  • Minirisk Sol spray SPF 30
  • Nilens Jord Body sun protection SPF 30
  • Nilens Jord Body sun protection SPF 30
  • Rema 1000 Sun Circle sollotion SPF 30

Sjekk din solkrem her

Du kan altså styre unna de betenkelige stoffene ved å velge Svanemerket. Men du skal også vite at det finnes en app som kan hjelpe deg: Søk opp «Kemiluppen» i AppStore eller Google Play.

SJEKK SOLKREMEN DIN: Med appen «Kemiluppen» kan du scanne strekkoden på produktet og få svar på om det inneholder uønskede stoffer. Du kan også bla i lister og søke opp aktuelle produkter. Appen er dansk, men du kan fint bruke den også i Norge. Foto: Kristin Sørdal
SJEKK SOLKREMEN DIN: Med appen «Kemiluppen» kan du scanne strekkoden på produktet og få svar på om det inneholder uønskede stoffer. Du kan også bla i lister og søke opp aktuelle produkter. Appen er dansk, men du kan fint bruke den også i Norge. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Fra appen kan du bla gjennom lister med alle slags produkter fra deodoranter til sjampo, barbersaker, kroppspleie, sminke og veldig mye annet - og sjekke om de inneholder uønskede ingredienser som er allergiframkallende, kreftframkallende eller mistenkt for å være hormonforstyrrende.

Du kan også enkelt skanne strekkoden på produktet du lurer på - og få svar med en gang, dersom produktet er analysert tidligere.

Appen er dansk, fra det danske Forbrukerrådet Tænk, men du kan fint bruke den i Norge.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!