Slår alarm om kunstgressbaner: - Et alvorlig problem
Bor du i nærheten av en kunstgressbane, er dette trolig et syn du kjenner godt. Etter vinterens måking av norges idrettsbaner, har mange millioner gummibiter blitt med snøen opp i måkehauger i utkanten av banene.
Nå som varmen kommer, smelter snøen, og gummibitene blir med smeltevannet, ofte vekk fra banen og ut i naturen.
Men er dette egentlig lov? Og finnes det ingen regler for å samle opp gummien?
Flere tonn gummi i svinn
Kunstgressbaner består av plastfibre festet til en teppebunn. Gummibiter, eller granulater som det også omtales som, fylles på blant annet for å gi et mykt underlag. De små plastbitene kan fly bort med vinden, de fryser fast i isen og renner bort med vann. Gummibitene er hovedsakelig fremstilt av kasserte bildekk, som består av opptil 60 prosent plast.
I følge forskning.no har en fotballbane mellom 10 og 15 kilo gummikuler per kvadratmeter. Det blir over hundre tonn gummikuler per bane.
Utregninger konsulentselskapet COWI utførte for Miljødirektoratet i 2015 viser at om lag fem prosent av gummikulene forsvinner fra banene hvert år.
Det vil si at bare én kunstgressbane kan ha mellom tre og fem tonn i gummisvinn.
Gummikulene inneholder mer enn 60 kjemiske stoffer
Det finnes i dag rundt 1.500 kunstgressbaner, i tillegg til over 2.000 ballbinger der flere også har kunstgress med gummigranulat.
Miljøsynder
Det såkalte gummigranulatet, kan være en av de største landbaserte kildene til mikroplast, i følge Miljødepartementet.
En rapport fra 2015 viser at tap av gummigranulat fra kunstgressbaner kan stå for cirka 1.500 tonn mikroplast per år, men det er uvisst hvor mye av dette som ender opp i ferskvann eller havet.
En spørreundersøkelse Miljødirektoratet har gjort blant driftsansvarlige for kunstgressbaner i Norge, viser at svært få har rutiner eller utstyr for å redusere spredning av gummigranulat. Ett av fem anlegg gjør ingenting for å redusere tap av granulat, mens hele 87 prosent ønsker å forbedre seg.
Finnes ingen regler
Så tilbake til spørsmålet. Hvorfor blir ikke disse gummikulene samlet opp?
- Fordi det per i dag ikke finnes noe lov om at de skal tas opp eller fjernes, forteller Christoffer Back Vestli, seniorrådgiver i seksjon for avfall og gjenvinning i Miljødirektoratet.
- Det har blitt en økt oppmerksomhet rundt plastforsøpling de siste årene, og gummigranulat er en betydelig bidragsyter til utslipp av mikroplast. Frem til nå har det ikke vært en offentlig forskrift om håndteringen av granulat, sier han videre.
Vedtak på vei
En kommende forskrift er imidlertid på vei. 15. februar i år fikk SV flertall for følgende vedtak i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk, som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk, med virkning fra 1. januar 2019.»
Dette regelverket skal Miljødirektoratet nå utforme.
- Vi har fått i oppdrag å utforme en forskrift om etablering og drift, og denne trer i kraft 1. januar 2019.
- Vi kommer til å få innspill av blant annet klubber, kommuner og teknologibedrifter for å finne en best mulig løsning på problemet, sier Vestli.
Det vil si at fra 1.januar 2019 så vil alle som drifter kunstgressbaner være lovpålagt å sikre at gummien ikke havner i naturen.
Denne plasten havner i liten grad i havet. Er den likevel et problem?
Lyst til å diskutere?
Har du noe å tilføye?
Velkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Mer om vilkårene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende sendes til [email protected].