Plass og komfort

Verken Volkswagen Beetle eller Mini One er utpregede familiebiler. Faktisk er de bare innrettet for to.

Plass og komfort
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Volkswagen Beetle er bygget på basis av Volkswagen Golf, men de praktiske løsningene fra Golf har ikke blitt med over i Beetle. For fører og passasjer er imidlertid Beetle et godt valg. Plassen foran er generøs, takhøyden svært god og det lange dashbordet gir en enorm romfølelse.

Mindre romfølelse i Mini

Like god romfølelse kan ikke Mini skryte av. Frontruten er steilere, og den står nærmere sjåføren og er lavere. Likevel er det lenge igjen før følelsen av klaustrofobi melder seg – for også i Mini er plassen for to foran svært god. Det eneste vi har å anmerke er at plassen nede ved pedalene er litt snau. Flere ganger stod vi i fare for å nærmest kile skoen fast blant pedaler, dashbord og gulv.

Plass for to

To voksne får med andre ord godt med plass i Mini og i Beetle – men glem å ha med flere. Ikke bare er bagasjeplassen i de to bilene på et nærmest historisk lavmål, den er også vanskelig å utnytte.

Bakseteplassen borger dessuten for at disse bilene ikke står øverst på listen over familiebiler. Riktignok er benplassen bak brukbar i Beetle, men takhøyden er altfor lav for voksne. Da er det enklere i Mini. Her er kort og godt bakseteplassen for liten – uansett hvilket alderstrinn du befinner deg på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kongen på veien

Mini One er den udiskutable konge hva gjelder kjøreglede. Hver en sving er en fest, ja faktisk hver en kjøretur. I Beetle er det ikke slik. Sammenliknet med fyrverkeriet Mini er det nesten trist bak Beetle sitt ratt. Riktignok har Volkswagen forsøkt å gjenskape noe av nostalgien fra originalen, men forsøket er fånyttes. Uansett hvordan du snur og vender på det forblir interiøret i Beetle preget av tysk skikkelighet, oversiktlighet og uutholdelig kjedsomhet. En blomstervase i transparent plast gjør lite for å live opp.

Ikke så i Mini, som er langt mer tro mot originalen. Det store speedometeret er fortsatt plassert i midten, og raden med vippebrytere er nostaliga på sitt beste. Synd er det imidlertid at Mini har falt for fristelsen til å fylle hele bilens indre med aluminiumsfarget plast – det er ikke spesielt vakkert.

Dårlig seter

Plass og komfort

På ett punkt kan derimot ikke Mini hevde seg overfor Beetle. Bak rattet i Mini opplever du nemlig et forsete som ikke evner å gi tilstrekkelig lårstøtte, et lydbilde som er på vei til å bevege seg over i kategorien bråkete og en fjæring så stiv og stutt at det nærmest går på helsa løs. Her overbeviser Beetle. Setene gir god støtte, og er komfortable, lydnivået behagelig dempet og understellet svelger unna omtrent det som måtte dukke opp av ujevnheter.

Aluminiumsfarget plast

Dermed er Beetle bedre enn Mini både på plass og komfort, men Beetle kan ikke utfordre Mini hva gjelder nostalgia – for selv om kvantiteten av aluminumsfarget plast blir for høy i Mini er det tross alt bedre enn den kjedelige orden som hersker i Beetle.

  • Testvinner plass: VW Beetle

  • Testvinner komfort: VW Beetle
  • Her kårer vi vinneren.