Foto: Toshiba
Foto: ToshibaVis mer

TEST: TOSHIBA 32WL66Z

Toshiba beviser nok en gang at de har et trygt og godt merke i flatTV-jungelen, men de har ikke tenkt på alt...

Vi fortsetter vår testing av 32-tommere i den mer påkostede delen av skalaen. Toshiba 32WL66Z dukket opp i butikkene tidlig i sommer og har en akseptabel pris på 12.000 kroner (nedjustert fra 18.000 kroner da den ble sluppet).

LES OGSÅ:

Design og førsteinntrykk.

Det er ikke ofte vi ser 32-tommere til 12.000 kroner med to hdmi-innganger. Til sammenligning har Sonys s-modell til samme pris "bare" en hdmi-inngang.

Digitalinngangene er plassert under skjermen på baksiden sammen med en PC-inngang. En komponent og to scart-innganger er plassert lengre opp på baksiden, og på høyre side finner du kompositt. Hvis du vil koble digitalkameraet via s-video må du finne deg i å gjøre dette via scart.

Toshiba har vært en snartur innom plastikkfabrikken og hentet materiale til vår testmodell, men den ser ikke så verst ut av den grunn - mye takket være svartfargen. Høyttalerne er plassert under skjermen, noe som øker plasseringsvennligheten samtidig som TVen bli mindre dominerende i finstua.

Bordstativet er det samme som fulgte med Toshiba 42WL58 vi testet tidligere i år. Foten burde vært dreibart for å få pluss i margen hos oss, men den duger jo til å holde TVen oppe.

Fjernkontrollen kommer også i plast, men at fremsiden er svart hjelper veldig på utseendet. Dessverre er den helt håpløs i bruk, og vi blir mer og mer grinete utover testperioden fordi Toshibaen tar i mot signalene når den vil – og ikke når vi vil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et kjapt råd angående lyden: I likhet med mange andre flatTVer er ikke lyden bra nok ut av esken. Ta deg noen minutter til å justere lydinnstillingene så snart du har pakket ut TVen.

Menyer.

Menysystemet er rent og pent og selvfølgelig tilgjengelig i norsk språkdrakt. En snodig løsning som fikk oss til å humre litt var de to innstillingene svart nivå og SVART NIVÅ. Vi antar at den som er skrevet med store bokstaver gjør dobbelt så mye med bildet…(noe den også gjorde).

Ellers finner vi de samme justeringsmulighetene som hos 42WL58. Grunnfargejusteringen vil kanskje ta pusten fra mange. Her har du uten å overdrive en hel verden av muligheter, og kan skru og vri på bildet hele natten lang.

Hvis du er du utålmodig er det bedre å kjøre gjennom en kalibrerings-DVD på den signalkilden du bruker mest. Men her kommer også et av de store problemene du vil møte:

Samtlige innganger har nemlig felles bildeinnstillinger. Utrolig upraktisk med tanke på at scart, komponent og hdmi krever hver sine innstillinger for at bildet skal bli optimalt. For en flatTV i denne prisklassen er slike begrensninger helt unødvendig.

TV-bilder.

Når du skrur på TVen kommer du rett til innstillingsmenyen som lar deg velge språk og land. Herfra blir du tatt til manuelt kanal-søk, noe vi hopper elegant over siden vi er utstyrt med en digital tuner – et must for alle flatskjermeiere. Sitter du på dårlige analoge TV-signaler bør du tenke deg godt om før du kjøper deg en flatskjerm til TV-bruk.

Vi liker at Toshiba har utstyrt WL66Z med MPEG-støyreduksjon, som effektivt rydder opp i mye av rotet i TV-sendingene våre. Husk likevel at jo høyere støyreduksjon - jo mer utvisket vil bildet bli. Pass derfor på at du ikke setter støyreduksjoninnstillingene på mer enn absolutt nødvendig.

I vår søken etter bedre kontrast og svartnivå ender vi opp med å miste detaljer i mørke bildepartier. Vi merker oss også at Toshiba har en anelse grønnskjær i seg på enkelte bilder.

Ved siden av Philips 32PF9531 kommer Toshiba til kort når det gjelder evnen til å bevare detaljer i mørke bildepartier, men nå er også Philipsen noen tusenlapper dyrere - og det merkes!

Betraktningsvinkelen er ikke den beste vi har sett. Her er det svartfargen som får svi når vi beveger oss til siden av skjermen, da den glir elegant over til grått.

Men utover sine små skavanker leverer Toshibaen et meget stabilt og stødig TV-bilde, uten for mye støy og rot.

DVD-signaler.

Vår DVD-spiller Philips DVP5900 er atter en gang klar til dyst, og vi kobler som vanlig til både via den anaologe rgb- og komponent-inngangen i tillegg til digitalinngangen.

Med analoge signaler gir Toshibaen oss en helt grei filmopplevelse og legger seg ganske midt på treet kvalitetsmessig. Via hdmi får vi derimot akkurat det bildet vi ønsker oss, og klarer å skvise enda flere detaljer ut av skjermen. Spesielt skarphet og kontrast kommer seg veldig.

HDTV.

HDTV-sendinger i 1080i resulterer ikke overraskende i et glitrende TV-bilde. På de vanlige TV-signalene i 576i sliter Toshibaen litt med sportssendinger (dette er noe de fleste flatTVer har problemer med), men med høyoppløste signaler som passer TVens skjermoppløsning går det strykende.

Konklusjon.

Det som ville vært en krystallklar femmer blir ødelagt av en dårlig fjernkontroll, og det faktum at det ikke er mulig å ha forskjellige bildeinnstillinger på de ulike inngangene.

Hvis du kun benytter deg av en signalkilde, for eksempel TV-signaler, trener ikke dette være et problem. Men med en gang du skal se på dvd-film via den nye dvd-spilleren din med hdmi-inngang, må du inn og justere bildeinnstillingene på nytt.

Detaljtapet i mørke bildepartier ved TV-signaler er også med på å trekke karakteren litt ned. Heldigvis tar Toshibaen igjen noe av det tapte under avspilling av dvd-film via hdmi.

Vi gir Toshiba en tommel i været for hver hdmi-inngang den er utstyrt med. Rene, digitale signaler er noe som kommer til å være en selvfølge i fremtiden, men som vi også kan kose oss med i dag hvis vi kjøper det rette utstyret. HDMI-kabelen sparer oss dessuten for mye rot siden den overfører både lyd og bilde, i motsetning til komponent hvor vi må ha lydkabel i tillegg.

Nå som Playstation 3 med hdmi-utgang er rett rundt hjørnet, er det jo enda flere grunner til å glede seg...

Trykk her for å komme til samlesiden med ALLE TV-testene!