Foto: Per Ervland
Foto: Per ErvlandVis mer

TEST: Sony KDL-52Z5500

TV-en for deg som liker action og sport.

Denne høsten er det de store TV-beistene som står i fokus, og vi starter selvsagt med en godbit:

LES OGSÅ:

Sonys 200 Hz-beist av en 52-tommer, Z5500 til hele 24.000 kroner i billigste nettbutikk. Men ikke fortvil om du synes det er dyrt: Allerede i neste uke kommer vi til å kaste oss over budsjettmodellene i klassen.

Denne Sony-en er imidlertid viktig, fordi den vil vise hva du får om du velger en dyrere modell, kontra priskuppene i omtrent samme størrelse.

Z5500 kommer i 40, 46 og 52-tommer, og det er altså den største vi har testet. Z5500 er etterfølgeren til Z4500, og har naturligvis 1080p og Sonys Motionflow på 200 Hz. Motionflow skal hindre, eller i hvert fall minimere, hakking i bildet, og Sony skryter fælt av hvor effektivt dette er på action- og sportssendinger – noe vi selvsagt gledet oss til å sjekke.

Så hva er nytt sammenlignet med Z4500?

Den viktigste bildemessige forbedringen er at du her får den siste bildebehandlingen, altså Bravia engine 3, i stedet for 2 som på lillebror, samt flere innstillingsmuligheter (gamma-kontroll og hvit-balanse) i bildemenyen.

I tillegg får du Sonys nettfunksjon Applicast, en ekstra HDMI-inngang (fra 3 til 4 altså), utvidet DLNA-støtte (overføring av musikk, bilder, AVCHD og MPEG2-filmer fra PC/Playstation 3 – merk deg at Sony ikke tillater DivX/MKV-filer), og ikke minst rundt 25% mindre strømforbruk enn 2008-modellene. Det siste poenget blir stadig viktigere for TV-produsentene, mye på grunn av strengere miljøkrav.

Mange vil også lure på hvordan Z-serien er sammenlignet med W5500-serien, og her er det verdt å merke seg at Z5500 har et 10-bits (vs. 8 bits) panel med mer effektiv bakgrunnsbelysning.

Men nok prat, over til TV-en.

Ikke la deg lure

Design er alltid en smakssak, men utseendemessig kan vi ikke fri oss for å synes at Sonys design er litt vel traust. Det er ikke noe problem for oss, men både Sony og Panasonic har garantert bitt seg merke i den enorme salgssuksessen Samsung har hatt på sine lekre TV-modeller. Her har altså begge de japanske merkene mye å gå på.

Fjernkontrollen faller også i samme kategori. Joda, den fungerer bra og har de fine rillene på baksiden som gjør at den ligger godt i hånden. På en TV i denne prisklassen burde vi imidlertid sluppet plastikkfølelsen.

Men ikke la dette stoppe deg. For når du skrur på herligheten ser du hvor Sony har plassert pengene. Bravia TV-ene er jo kjent for å gi deg et nydelig fargespekter, og Z5500 er intet unntak. Vi noterer også at TV-en, i likhet med Panasonic, gir et relativt bra bilde selv rett ut av boksen. Til sammenligning må du f.eks stille langt mer på Philips-modellene for å bli fornøyd.

Sonys Xross Bar, eller menysystem, kjenner vi igjen fra tidligere, så vi bruker ikke noe tid på det her: Det er både lett og forstå, og finner du fram kalibrerings Blu-rayen din kan du og nerdevennene dine sitte flere netter på rad og rote rundt i bildemenyene.

Bildekvalitet

Vi har allerede nevnt fargene som smeller mot deg (og som selvsagt kan justeres slik du vil), men det er faktisk detaljnivået vi liker best. Spesielt i mørke partier imponerer Sonyen, og er her faktisk bedre enn Philipsen vi nettopp testet. De detaljene du ikke ser her er antagelig ikke verdt å se.

Vi har alltid likt Motionflow-funksjonen til Sony, og var spent på 200 Hz-utgaven. Her regner altså TV-en seg fram til tre nye bilder per sekund for at du skal få jevne fine bevegelser, noe som er spesielt viktig under fete actionsekvenser eller sportssendinger.

Valgene i menyen er av, standard eller høy og vi likte den best på standard ettersom den da ga det beste kompromisset. Store panoreringer og raske bevegelser i bildet glir da like jevnt som på Philipsen (med Natural motion på minimum).

Og dette er verdt å merke seg folkens, for dette er et område hvor nesten alle flate TV-er, spesielt LCD, hadde store problemer for bare et par år siden.

I tillegg til TV, DVD, Blu-ray og spillkonsollen Xbox360, brukte vi også den gamle HD DVD-spilleren til Microsoft under denne testen. Og her fikk vi virkelig bekreftet at Motionflow-funksjonen gjør en god jobb. Denne spilleren er nemlig beryktet for å gi et litt hakkete bilde, men her viste Z5500 seg fra sin beste side og reduserte problemet så mye at vi ble imponert.

Men pass på: Vi likte best å ha Motionflow-funksjonen på Standard, og grunnen er enkel: For faller du for fristelsen til å sette på høy vil riktignok store panoreringer gli sømløst, men riset bak speilet blir litt aura-effekt (også dette kjenner vi igjen fra Philipsen) rundt detaljene i bildet. På dette punktet er det altså fortsatt rom for forbedringer, selv om Sony her viser at de – i likhet med Philips, har kommet lengre enn de fleste.

Tilhører du puristene som vil se på filmene i 24 bilder i sekundet kan du selvsagt slå av Motionflow-funksjonen helt. Der er imidlertid ikke vi…

Også når det gjelder TV-sendinger og DVD-filmer gjør TV-en en god jobb, selv om det er viktig å presisere at heller ikke Z5500 kan trylle: Dårlig kvalitet på TV-sendingen blir lett avslørt på en 52-tommer stor skjerm, nesten uansett hvor bra TV-en skalerer bildet og hvor bra bildebehandlingen er. Tilhører du de få som fortsatt har analoge TV-signaler er det altså ingen tvil hos oss; da bør du holde deg unna de største TV-ene.

Konklusjon

Sony KDL-Z5500 er på mange måter en imponerende TV, spesielt for action- og sports-fantastene der ute. Siden TV-en ikke har LED-bakgrunnsbelysning er imidlertid prisen for 52-tommeren ganske stiv. I skrivende stund må du ut med rundt 24.000 i nettbutikkene, så noen storselger blir den ikke.

Det er likevel noen minus her, og vi kan begynne med lyden. De to spinkle 10-wattshøyttalerne på baksiden faller helt igjennom sammenlignet med de to subwooferne Philips lokker med (blant annet på denne modellen). I tillegg anser vi nett-finessen Applicast som tilnærmet meningsløs per dags dato.

Så lenge du kun kan se på RSS-feeder, trenger jeg ikke å gå på TV-en for å bruke kalkulator… At TV-en har fått utvidet DLNA-støtte er imidlertid et skritt i riktig retning, selv om vi ikke forstår hvorfor Sony ikke har lagt inn Divx og MKV-støtte når de først var i gang. Vi har imidlertid ikke lagt noe vekt på dette i denne runden, her har det vært bildekvalitet som har stått i fokus, og der har heldigvis ikke Sonyen noe å skamme seg over.

Bildemessig liker vi nemlig Sonyen godt, og har ingen betenkeligheter med å trille en femmer på terningen. Hvorvidt den er det beste kjøpet i denne størrelsen må vi imidlertid komme tilbake til når vi har sett nærmere på konkurrentene.

Alle TV-testene får du her!