TEST: Sony Ericsson W890i

Walkman-mobil med mye snacks.

Sony Ericsson har nesten blitt litt som husmannskost: De leverer dønn solide produkter måned etter måned, men overraskelsesmomentet er omtrent det samme som en lørdagskveld med NRK1 - med den fordel at vi slipper å snu oss bort i skam over at han, av alle, stiller opp på "Klassefesten".

LES OGSÅ:

W890i er for så vidt ikke noe unntak, men walkman-mobilen fikk oss i godt humør likevel.

Pent!

Det er heller ingen overraskelse at Sony Ericsson kan design. W890i er slankere enn barneskolestilene til Ozzy Osbourne, og med sine usle 78 gram er den knapt merkbar i bukse- eller jakkelommen. Utførelsen på dekselet er lekkert, og vil fungere like bra på Michelin-stjernerestaurant som på kebabsjappa på hjørnet.

Et ankepunkt mot veldig tynne mobiler er at håndterligheten ofres til fordel for utseendet, og W890i lider delvis samme skjebne. Det er litt krøkkete å finne et skikkelig godt grep, og det er enda litt mer krøkkete å plukke den opp fra nattbordet når alarmen ringer. Bagateller, kanskje, men verdt å nevne.

Skjermen er herlig skarp og lyssterk, mens tastaturet er behagelig - kanskje mest behagelig for de som ikke har bratwurstfingre. Tastene står tett samtidig som de er smale, og også menyknappene over tastaturet vil nok oppleves litt for tettsittende når navigeringen skal skje raskt.

Du finner flere mobiltester her!

Menysystemet er i prinsippet det samme som Sony Ericsson har hatt i telefonene sine i en årrekke, så hvis du har hatt en SE-telefon før vil du føle deg like hjemme som på en søndagsmiddag hos mor og far. W890i er uansett rask, og menyhopping går så hurtig som en kan forvente av en mobil i 2008.

Musikkmobil.

Som musikkmobil er W890i lett å bli glad i. Kobler du telefonen til Macen eller PCen med USB-mobilen får du opp både interminnet og minnekortet som en disk på maskinen, og du kan simpelthen dra musikkfilene og -mappene dine over på telefonen.

Overføringshastigheten er derimot skuffende, til tross for at den benytter seg av USB 2.0. Det hakker og stotrer, og selv beskjedne 50MB bruker merkbart lenger tid enn det bør. Dette er forsåvidt ikke noe ukjent problem hva mobiltelefoner angår, men det forsvarer ikke at det fortsatt er det.

Mediespiller-grensesnittet på Walkman-serien har nå blitt svært innbydende, og, viktigst av alt, intuivit i bruk. Vi liker spesielt godt den politisk ukorrekte muligheten du har til å sende mp3-filer til hvem som helst via MMS, epost eller blåtann, slik at du enkelt kan dele filer med venner og kjente. Det tar riktignok tid å sende så mye som et helt album, og vær forberedt på høye datakostander hvis du velger å sende for eksempel ti megabyte med Kylie via epost.

Noen er sikkert møkk lei av å høre oss mase om at det hadde vært fint med en hodetelefonplugg direkte på telefonen, istedenfor at en skal gå omveien via det karakteristiske Sony Ericsson-adapteret, men de tåler forhåpentligvis å høre det en gang til: Det hadde vært fint med en minijackplugg.

Lyden i de medfølgende øretelefonene er som vanlig midt på treet, men det har vi lært oss å forvente av både mp3-spillere og mobiltelefoner. De reduserer riktignok bakgrunnsstøyen kraftig, men for mye bass, nesten ikke luft i mellomtonen, og ullen diskant gjør lytteopplevelsen så där.

Kobler du til bedre hodetelefoner vil du likevel finne at lydkvaliteten er upåklagelig.

Kamera.

Kameraet er kanskje ett av telefonens svakeste punkt. Det er ikke dermed sagt at det er dårlig, heller at det ikke helt følger opp telefonens beste egenskaper.

Bilder tatt utendørs kan under optimale omstendigheter bli bra, men med en gang motivet blir detaljert eller lysforholdene dårlig synker kvaliteten. Innendørsbilder blir veldig ofte enten-eller, men reduserer den originale bildestørrelsen kan du faktisk sitte igjen med et greit resultat.

Vi savner også autofokus, men vi har etter hvert blitt vant med at produsenter struper ett produkt for å selge et annet. I og med at Sony Ericsson har en dedikert kameramobilserie i porteføljen, er det der de setter inn kameraressursene. Forståelig, men likevel kjedelig for forbrukeren som gjerne tar i pose og sekk hvis han kan.

Du kan se bilder i fullstørrelse tatt med kameraet her, her, her og her.

Spill, nett og epost.

Mobilspill pleier være en fullstendig forglemmelig affære, men i dette tilfellet har Sony Ericsson opplagt bestemt seg for å imponere. De har blant annet inkludert to av de mest vanedannende spillene fra spillhistorien - Luminés og Sims 2 - og selv om oppløsningen er mikroskopisk sammenliknet med en PC-skjerm er det nok til at du får tida til å gå.

Nettleseren som følger med er fortsatt ikke spesielt egnet til å laste ned nettsider i full størrelse (der anbefaler vi fortsatt Opera Mini), til tross for at telefonen kan skilte med såkalt super-3G (HSDPA). Som wap-leser eller googler duger den i massevis.

RSS-leseren er også svært bra, og årets nyvinning med at du kan la en oppdatert RSS-feed rulle over standby-vinduet er, om ikke en genial idé, så i det minste oppfinnsom nok til at noen kommer til å kopiere den.

Epost-oppsettet er grei skuring og går mer eller mindre av seg selv etter at du har lagt inn den nødvendigste informasjonen, men som vanlig bør du tenke deg om før du for eksempel aktiverer push-epost. Det sluker batteri, og så sant du ikke lider av uhelbredelig epost-avhengighet kan du like gjerne la det ligge og heller sjekke manuelt.

Konklusjon.

W890i er en dønn solid mobil, som til tross for noen kosmetiske innvendinger har gjort seg fortjent til en soleklar femmer.

TEST: Sony Ericsson W890i


Designet er lekkert, skjermen er fantastisk, og telefonen er rask.

Har du behov for en forretningsvennlig mobil er ikke dette stedet å se, men har du behov for en allrounder med en utmerket mp3-spiller er w890i et av de beste valgene du kan gjøre akkurat nå.

Flere mobiltester her!