TEST: Sony Ericsson K530i

Litt knotete, litt liten - og litt for lite.

Markedet for budsjettmobiler er kanskje ikke stedet for de største overraskelsene, men mer et område hvor teknologi fra dyrere telefoner etter hvert drypper ned i maskineriet.

LES OGSÅ:

Sony Ericsson K530i kommer enkelt under 2000-kroners grensa, men er den likevel i stand til å overraske? Nja.

For menn?

Vår modell kommer i en slags sølvgrå drakt, eller varm sølv som Sony Ericsson kaller det, og ser nesten like saklig ut som en Dagsrevy-journalist som forteller seerne at børsen i dag gikk opp 0.3 prosent. Alle vi har vist den til som tilhører det motsatte kjønn, er overbevist om at K530i er laget for menn. Det har de nok ganske rett i.

Baksida fortjener spesielt skryt, simpelthen fordi en bakside som er verdt å nevne er en sjeldenhet i seg selv. Et elegant, rutete rektangel er strukket på tvers av langsida og over kameradelen, og bidrar til å forlenge den diskret elegansen en finner på mobilens forside.

Før og nå.

Det er nå rundt tre år siden jeg kjøpte meg en K700i, og mens jeg blar meg gjennom menysystemet på denne testmobilen i 2007 er det fascinerende å se hvor lite som egentlig har skjedd i løpet av den perioden.

Størsteparten av menyene gjør akkurat det samme som før, og funksjonaliteten har forblitt ved sin lest. Det kan enten tyde på at Sony Ericsson er veldig fornøyd med arbeidet de gjorde den gang da (og, for all del, det duger jo fortsatt), eller at noen snart kan sitte fem minutter ekstra i tenkeboksen.

Nettleseren har riktignok gjennomgått noen forbedringer, og blant annet så er snarveisfunksjonene hakket mer sofistikert. Likevel, har du vært borti Sony Ericsson tidligere, vil du føle deg like hjemme med K530i som du gjør i din egen sofa idet Nytt På Nytt begynner.

Det er uansett på tide at svensk-japanerne snart tillater enda mer fleksible snarveier, for eksempel til applikasjoner som ligger lagret i Programmer-mappa. Av helt uforståelige grunner er det ikke mulig å lage en snarvei til Opera Mini eller annet du måtte ha liggende samme sted. En må nøye seg med den generelle katalogen for Filbehandling, og deretter bla seg videre nedover i fil-hierarkiet for å nå det en vil ha tak i.

Det er en ganske klønete operasjon nå som vi mer eller mindre lever i framtida.

Knoting.

Tastaturet er et annet stort ankepunkt - stort fordi det er for lite. Har du spisse negler eller små, skarpe fingre, vil du nok traktere tastene uten å knote for mye, men selv mine normalt utviklede og ganske smale fingre ble i overkant store for K530is minimalistiske tastatur.

Tastene står simpelthen for tett, og selv om feilprosenten blir mindre over tid, er sjansen stor for at du likevel kommer til å treffe en annen tast enn du ønsker, eventuelt to taster samtidig. Selv etter en drøy ukes bruk treffer jeg fortsatt feil overraskende ofte, og ved forrige legebesøk fikk jeg ikke beskjed om at jeg har noen sykdommer som går utover koordinasjonen.

Også menytastene og navigasjonssirkelen står vel tett, selv om slingringsmonnet her er ørlite større.

Kamera.

Det er ingen grunn til å forvente mirakler av en mobiltelefon som ikke en gang koster to store lapper (ingen samevitser her, takk), og som har et 2-megapiksel-kamera under hetta.

Det får en da heller ikke. Det en får er et helt greit kamera som tar helt greie bilder, først og fremst til bruk i MMSer. Det finnes ingen autofokus-funksjon, og videokvaliteten er ikke så langt unna det K700i presterte for tre år siden.

Du kan se bilder tatt med kameraet her, her og her.

Trådløst.

Sony Ericsson har nesten gjort det til en vane å amputere trådløstilkoblingen på mange av telefonene sine, og slik er det også med K530i.

Ja, du får 3G, men, nei, du får ikke Edge. Det er stort sett ikke noe problem så lenge du befinner deg i områder med god 3G-dekning, men med en gang 3G-signalet blir for svakt faller du tilbake til GPRS, den tregeste trådløstilknytningen for mobiltelefoner.

Vi har for så vidt forståelse for at en må knipe sammen på mindre telefoner for å beholde en anstendig levetid på batteriet, men etter å ha sett at Nokia tilbyr hele rekka med trådløsstandarder i en mobil som er 300 kroner dyrere enn denne, er vi litt i tvil om nøyaktig hvor stor forståelse vi bør vise.

Batteritida er ikke så imponerende på K530i, selv om den på papiret overgår Nokia 6120 Classic med god margin. Vi har ikke foretatt nøyaktige målinger, men selv med moderat bruk holder ikke telefonen stand lenger enn rundt tre dager.

Skrur du av 3G-funksjonen varer den dog lenger, så avgjørelsen om hva som er viktigst av 3G og taletid tar du selv.

Ufrivillig svak.

Vi kom også over en pussig konsekvens av telefonens høyttalerplassering på baksiden.

Hvis du legger K530i fra deg med framsida opp på en helt plan overflate, slik en ofte gjør med en mobiltelefon, så dempes lydnivået og diskanten merkbart. Det betyr blant annet at de som sover tyngre enn gjennomsnittet bør passe på å legge den med tasteflaten og skjermen ned hvis de ønsker å være sikre på å våkne av alarmlyden.

Så stor kan nemlig forskjellen være, ikke minst hvis du ikke har skrudd opp volumet til maks, eller valgt riktig ringetone.

Summa summarum.

Noen vil kanskje synes en treer er vel strengt for K530i. Den er tross alt pen og billig, to egenskaper som alle vet å verdsette, og den lokker også med både skarp og fin skjerm, og en slank midje.

Hvis en derimot sammenlikner spesifikasjonslista med andre, tilsvarende modeller, ser en plutselig at den har en del mangler.

Legg så til at kameraet ikke er mer enn greit, kjipe snarveier, dårlige høyttalere, og, verst av alt, et tidvis svært trangt og knotete tastatur, så er ikke dette en mobiltelefon som vil gå inn i historien som et høydepunkt fra Sony Ericsson.

Har du derimot tynne fingre, sans for design, ikke er så opptatt av Edge og trådløstilknytning, og dessuten sliter med lommepenge-situasjonen, kan du plusse på en ekstra stjerne på totalkarakteren.