TEST: Pioneer PDP-427XA

Pioneers nye plasma rocker.

Helt siden undertegnede begynte å teste flatTver i 2003 har Pioneers plasma-modeller vært noe av det beste på markedet, noe vi også ser på karakterene til de gamle testmodellene. (504HDE, 435FDE, 436 XDE, og 436RXE)

LES OGSÅ:

dingz_best i test_100
dingz_best i test_100 Vis mer
dingz_best i test_100
dingz_best i test_100 Vis mer

Så når den nye modellen PDP-427XA kom oss i hende var vi ikke sene med å bombe den med Blu-ray og -HDTV-signaler, DVD, Xbox360 og selvsagt vanlige TV-sendinger. Og vi kan like godt si det med en gang: Denne TVen imponerer.

Men vi tar det fra begynnelsen.

Hva er nytt?

Den mest åpenbare forskjellen er at Pioneer har gått ned fra 43 til 42-tommer. Den nye modellen skal også ha bedre kontrast, kraftigere lysstyrke og økt fargedybde enn forgjengeren – vi noterer også at denne modellen har to HDMI-innganger, PC-inngang, komponent og tre scartinnganger.

Du får video fra testen til venstre - velg kvalitet på klippet etter hvor kjapt bredbånd du har!

På TV-signaler.

De gode plasma-TVene pleier å imponere på vanlige TV-sendinger, og det er heldigvis tilfellet her også: Det er lite graderinger i bildet, og fargedybden er så god at til og med de eldgamle MacGyver-episodene som sendes i reprise for 1000-gang på TV2 ser akseptable ut. Og bare så det er sagt: Det er ikke dagligdags.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi ser selvsagt at TVens interne bildebehandler forfrisker bilder underveis, og står du med nesa inni panelet kan du legge merke til en viss krusning ved kjappe bevegelser. Vel tilbake i TV-sofaen vil du imidlertid ikke legge merke til dette, med mindre du er utstyrt med et unaturlig godt falkeblikk.

Sammenliknet med våre LCD-favoritter ser vi imidlertid det samme som på Hitachien og Philips beste plasma (som er på testbenken nå!):

Bildet på plasma-TVene er ikke fullt så skarpe og detaljerte. Det er en slags dushet i bildet som til en viss grad visker ut litt detajer, men til gjengjeld sitter du igjen med et varmere bilde. Tilbakemeldingen fra nysgjerrige kollegaer er også unison; hudtoner på en plasma-TV av dette kaliberet ser ufattelig bra ut.

Også Pioneer har for øvrig kastet seg på dynamisk kontrast-bølgen, en gimmick spesielt LG og Samsung har brukt flittig i en årrekke. For vårt bruksområde, det vil si helt intens praktisk bruk med alle slags lovlige og ulovlige kilder, holder det i massevis å si at sortnivået er glitrende og hakket bedre enn både på Hitachis og Philips toppmodeller.

På DVD & Xbox360.

Siden innsignalene her har bedre kvalitet enn TV-signalet vårt blir også bildet bedre. Og selv med standardinnstillingene aktivert ser testfilmen SinCity fantastisk ut på denne TVen.

Selv sammenlignet med Hitachis toppmodell synes vi at Pioneeren gjør en bedre jobb. Sortnivået er blendende og vår påstand er at Pioneeren også er anelse skarpere og gir hakket flere detaljer.

DVD-bildet er rett og slett imponerende.

Til tross for at vi savner litt av skarpheten de beste LCD-TVene klarer å vise fram ser også Xbox360 veldig bra ut på denne plasmaen. Men igjen: Vi anbefaler generelt en LCD-TV til ivrige data- og konsollspillbrukere. Innbrenningsfaren på plasma-modellene er altså fortsatt reell, noe de kraftige advarslene i instruksjonsbøkene vitner om.

HDTV- og Blu-ray.

Bare en ting å si – dette er kanonbra, og en klar billedmessig forbedring (vi kommer med en ren test av Samsungs Blu-ray spiller i neste uke – så følg med ).

At selv afro-frisyrene i S.W.A.T-(Blu-ray-filmen som fulgte med) sitter som en påle sier egentlig det meste, for dette er noe de fleste flatTVer ofte har problemer med å gjengi på en naturlig måte. Her blir det annerledes, du kan omtrent telle de enkelte hårtustene og ikke minst hovedpersonenes svetteperler ettersom actionsekvensene hardner til.

Vi noterer også at hakking i bildet ved store panoreringer så godt som ikke er tilstede, og akkurat det er det en fornøyelse å konstatere.

Under Blu-ray-visningen hadde vi også toppmodellen til Philips side om side og sammenliknet bildet. Den rene Philips-testen kommer i neste uke, men vi kan allerede her fastslå at også den gjør en meget god jobb på Blu-ray-signalene. Etter vår oppfatning har likevel Pioneeren hakket bedre fargedybde og sortnivå, men så er den da også nesten 5.000 kroner dyrere.

Konklusjon.

Hvis du ikke lar deg skremme av prislappen på 30.000 kroner er det denne Pioneeren du skal kjøpe.

Bildet er – som nevnt ovenfor – glitrende, og det gjelder uavhengig av bildekilde. Bordstativet er dreibart og innsynsvinkelen meget god, og den sorte fjernkontrollen ser både bra ut og har hurtigtaster til alle de ulike inngangene. Bra.

Vi har heller ikke nevnt menysystemet med et ord, og grunnen er enkel: Det er så logisk oppbygd at selv de største lavpannene vil klare å stille seg inn. Som vanlig lar også Pioneer de ekte nerdene rote seg bort i alle mulige servicemenyer, bruk det hvis du gidder, men strengt tatt er det mer en gimmick enn en nyttig funksjon.

Sammenlignet med Hitachis toppmodell er altså Pioneeren å foretrekke når det gjelder bilde. Når det gjelder lyd derimot, er Hitachien helt overlegen - den har nemlig de beste TV-høyttalerne vi har vært borti. Hvor viktig TV-lyden er for deg må du imidlertid selv avgjøre.

Med andre ord: Vi har ikke glemt Pioneers toppmodell 5000EX, men den er ALT for dyr med mindre du heter Petter Stordalen. Skal du holde deg til 30.000 kroner, som jo er dyrt nok, er det denne du skal ha.

Flere TV-tester? Trykk her for årets 5 beste LCD-TVer,
eller
trykk her for å se ALLE TV-testene fra 2006.