TEST: Philips SRU9600

Har Philips laget denne universelle fjernkontrollen så stor for å skjule alle svakhetene?

Bodybuildere med stor kropp og lite selvbilde. Forretningsmenn med altfor dyr Ferrari og altfor liten, ja, du vet. Etter å ha tilbrakt ganske mange timer i selskap med den største fjernkontrollen vi noensinne har sett, Philips SRU9600, går dessverre tankene våre i retning av nettopp slike fenomener.

LES OGSÅ:

Fjernkontrollen har mottatt en innovasjonspris fra årets store forbrukerelektronikk-festival, CES 2006, men den juryen må ha vært litt for glad i kanapeer og litt for lite oppmerksom på hva de faktisk hadde foran seg.

For dette begynner ikke så bra. SRU9600 må konfigureres på samme måte som universal-fjernkontroller har blitt konfigurert i årevis: gjennom en slags avansert prøve-og-feile-metode. Du blar deg fram til produsenten av TVen din i det lille displayet øverst på kontrollen, holder nede OK-knappen helt til TVen skrur seg av, og så må du dobbeltsjekke at SRU9600 oppfører seg omtrent slik den originale kontrollen gjør.

Tungvint å sette opp.

Det er ikke alltid like lett. Vi måtte for eksempel teste oss gjennom rundt fem ulike Samsung-innstillinger før vi endelig fant en som var kompatibel med hovedmenyen på TVen, og selv da reflekterte ikke den trykkfølsomme skjermen på SRU9600 hovedfunksjonene fra originalkontrollen. Du kan riktignok legge til så mange knapper du vil i etterkant, men er ikke poenget med gjennomsøkingen at en skal slippe det meste av dette ekstraarbeidet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammenliknet med for eksempel Logitechs smarte, web-baserte oppsett føles dette som tidlig steinalder, og hvis en sammenlikner med Philips atskillig eldre og halvparten så dyre SBC RU 760-modell, er det i prinsippet ingenting som har forandret seg.

Det burde det ha gjort.

Finner ikke dingser.

Enda verre var det likevel at flere av apparatene våre ikke mottok så mye som et hei, hvordan står det til? fra Philips' monsterkontroll. Til tross for at SRU9600 skal inneholde fjernkontroll-koder til over 1100 enheter, opplevde vi at flere av dem simpelthen ikke fantes - eller så er de bare veldig vanskelig å lokalisere. Vi klarte ikke finne koden til hverken Motorola UPC-tuneren vår, Oppo DVD-spilleren eller Xbox 360.

Harddiskopptakeren fra Sony ble riktignok korrekt installert på første forsøk, men layouten på skjermen er altfor fattig og mangelfull i forhold til den funksjonaliteten som faktisk finnes i spilleren (og på den originale fjernkontrollen).

Det er størrelsen det kommer an på.

SRU9600 er, som vi allerede har nevnt, den største fjernkontrollen vi har sett. Men den er simpelthen for stor for et par normale mannehender, og vi tør ikke tenke på den lokale virvelvinden som vil oppstå når dama eller dattera di på fire skal forsøke å håndtere den 250 gram tunge og nesten 33 centimeter lange brikken uten å ødelegge parketten.

Avstanden mellom den trykkfølsomme skjermen og for eksempel volum- og kanalvelgerknappen nederst blir litt for stor, slik at du enten må finne deg i å bruke begge hendene - et nederlag for enhver profesjonell sofasliter, fordi den ledige hånda alltid skal kunne brukes til noe annet -, eller så må du strekke tommelen flere ganger enn sunt er i løpet av en TV-kveld.

SRU9600 ligger heller ikke spesielt godt i hånda. Der andre plastikk-fjernkontroller ofte blir for lette og knapt registreres når du løfter dem opp, så blir Philips' universalkontroll litt for tung og klumpete til at føles komfortabel.

Ikke følsom nok.

Vi ble heller ikke så glad i den trykkfølsomme skjermen. Den er stor nok til å gjøre et godt førsteinntrykk, men den er ikke spesielt mottakelig for kommandoene fra tommelen. Den reagerer riktignok, men en må alltid trykke litt for hardt. En god fjernkontroll skal knapt merkes når den er i bruk, og slik er det dessverre ikke med SRU9600.

Det er heller ikke slik at de virtuelle tastene kommer opp etter et lett trykk på skjermen, og du må ganske bestemt vise hvem som er sjefen før LCD-displayet våkner. Litt som å trene opp en bedagelig og akkurat litt for egenrådig hund, vil vi tro.

SRU9600 kan naturligvis brukes til å definere bestemte aktiviteter, slik at du kan inkludere alle enhetene som skal være med i for eksempel Watch TV, for deretter å slå på alle apparatene med ett trykk. Men det er såpass langt fram til det punktet, og det er heller ikke noe nytt med det, at når den tid kommer har du sannsynligvis gått lei fordi fjernkontrollen ikke fant alle boksene dine.

Ikke helt helsvart.

Når vi har lagt eder og gallen bak oss, så klarer vi likevel finne noen få lyspunkter.

Designet er innbydende, med svart og sølv som den dominerende paletten. Dette er forsåvidt noe Bang & Olufsen kunne designet for rundt femten år siden, selv om scroll-hjulet på midten av kontrollen kanskje ville vært litt for forut for sin tid.

Displayet er også sjarmerende, men dets bokstavelig talt store potensiale utnyttes ikke godt nok. I stedet for å samle for eksempel enkle funksjoner på førstesiden av displayet og de mer avanserte på neste side, så følger de numeriske tastene med på begge sidene. Det er dårlig utnyttelse av skjermplass.

Konklusjon.

Philips RCU9600 er altså ikke noe mirakel. Det er et helt ordinært produkt som koster for mye og som har noen store mangler, og som gjør for lite i forhold til det en forventer av universelle fjernkontroller akkurat nå.

I tillegg er den antikvarisk i måten den konfigureres på, og den har et begrenset repertoar å spille på når det kommer til hvilke dingser som kan kontrolleres.

Styr unna, altså.