TEST: Nokia N81 8GB

En blåmandag som varer hele uka.

Selv de beste familier opplever blåmandager, men når storfamilien Nokia lar et produkt som N81 slippe gjennom femti kvalitetskontroller uten at i det minste én person stopper opp et øyeblikk for å tenke seg om, ja, da er det grunn til ørlite bekymring.

LES OGSÅ:

Denne mobilen burde vært produsert på en tirsdag eller onsdag.

Slark i designet.

Det er som kjent en naturlov at forventningene stiger i takt med prisnivået, og når vi vet at N81 i denne 8GB-utgaven koster rundt 4600 kroner i billigste nettbutikk blir vi litt overrasket over fram- og baksidens gjennomført billige plast-finish.

Det oser ikke akkurat eksklusivitet, og sammenliknet med for eksempel Nokia N95 spiller N81 i en lavere divisjon.

Det første du legger merke til når du bruker telefonen er den markante slarken i skyvemekanismen. Dekselet henger bokstavelig talt ikke helt på greip, noe som også medfører at bestemt bruk av navigeringsflaten mens mobilen er skjøvet åpen blir akkompagnert av en klikkelyd idet toppen treffer bunnen. For all del, dette er ingen katastrofe, men det ødelegger førsteinntrykket fullstendig, og bidrar ikke minst til å senke kvalitetsfølelsen enda noen hakk.

Navigasjonstastene på toppen er heller ikke spesielt komfortable, og de føles like virkningsfulle som en elendig, desperat sjekkereplikk før siste servering natt til fredag: Du får null respons. Det finnes ingen taktil tilbakemelding, og du vet ikke om det har skjedd noe før musikken begynner å spille - eller ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjente og kjære menyer.

N81 har et Symbian-OS på innsiden, i kjent og kjær Series 60-drakt (tredje versjon). Alle som har brukt en Symbian-telefon før vil ikke ha noen problemer med å finne fram, og selv om Nokia forsøker å eksperimentere litt underveis med blant annet roterende, tredimensjonale menyer (ala N95) er det ingenting som føles nødvendig eller spesielt interessant.

Det er også på tide Nokia tar en liten ryddesjau i menysystemet. Blant annet så finnes det en ny "Verktøy"-meny under "Verktøy"-hovedmenyen, og en må fortsatt pløye seg gjennom for mange undermenyer for å nå relativt enkle funksjoner. Sju tastetrykk for å skifte ringetone er for eksempel ikke småtteri.

Hvis du har behov for mer informasjon om Symbian kan du lese mer detaljerte beskrivelser i våre andre Nokia-tester, som E90 eller 6110 Navigator.

Spillene er tilbake.

Nokia har tidligere forsøkt seg på det portable spillmarkedet, men selv etter å ha gått grundig på trynet med det famøse N-Gage-prosjektet har de tydeligvis ikke latt seg skremme.

N-Gage gjenopplives på sett og vis med N81, og med på kjøpet får du derfor tre spilldemoer, inkludert miniatyrfotball i FIFA 2007 og stakkatokjøring i Asphalt Street Rules 3.

Grafikken er imponerende, og overgår det meste av det som tidligere har vært tilgjengelig på mobilmarkedet. Det hjelper bare så lite når det å spille spillene framstår som like fristende som å renske sluket på badet med tannpirker. Det er ille nok å spille FIFA på en dedikert spillmaskin som Nintendo DS, og det blir ekstra ille på N81.

Spillerne er små som fyrstikker, kontrollene håpløse, og underholdningsverdien nesten null. Bilspillet er et gufs fra fortiden da en del spillprodusenter mente at alle dårlige spillidéer kunne forsvares så lenge grafikken var imponerende.

Nå kan det selvfølgelig tenkes at det vil komme bedre spill til N81, men det kan ikke glatte over at det å bruke talltastene kombinert med en plagsom navigasjonsfirkant uansett er en prøvelse.

Mp3 som ikke sier seks.

Hvis spillmaskinen er Nokias tyngste hovedargument for at du skal kjøpe N81, er mp3-spilleren det nest-tyngste.

Heller ikke det argumentet kjøper vi, for her går det virkelig galt.

Vi har allerede nevnt styreflaten på toppen. Rundt den firkanta styreflaten i sølv finner du "play/stop" og "spoleknapper", og her finner en det første problemet. Det er altfor enkelt å komme borti knappene selv ved vanlig navigasjon, og trykker du først "play"-knappen begynner mp3-spilleren å spille umiddelbart.

Jada, det skjedde med meg. Flere ganger. Jeg har stått på T-banen og surfet på nettet, og plutselig treffer jeg "play". Selv om N81 er satt til "lydløs" vil tynn, bassløs musikk likevel strømme ut av stereohøyttalerne på siden av mobilen. Oppmerksomheten du vil få hvis lyden er skrudd høyt nok kan ikke måles verken i penger eller rødfarge i ansiktet.

Surprise!

Enda verre er at det mp3-spilleren tidvis aktiveres helt vilkårlig. En rekke ganger har Nokias demomusikk fra ukjente artister ingen vil høre om plutselig blitt blåst ut av høyttalerne mens jeg skriver tekstmeldinger, uten at jeg finner noe mønster for hvorfor det skjer.

Jeg liker overraskelser like mye som alle andre, men det bør være positive overraskelser, ikke en stein i ansiktet (som også kan være svært overraskende), eller musikk som er høy nok til at togkupéen fylles av dansende ungdom på vei hjem fra nachspiel.

Mp3-spilleren som sådan er helt grei, verken mer eller mindre, men så lenge vi ikke vet hvor vi har den står den til stryk.

Bedre enn iPod.

En ting skal likevel Nokia ha skryt for. Lydkvaliteten på N81 er imponerende, og overgår mye av det som finnes både på mp3-spiller- og mobilmarkedet.

En sammenlikning med en ganske fersk iPod ender med finsk seier, først og fremst fordi Nokia har et lydbilde som er både kompakt i bunn og luftig i mellomtonen. iPoden virker bassfattig og for røff stilt side om side med N81, og er du lydhør vil du sette pris på mobilens musikalske kvaliteter.

Kamerastøy.

At et kamera bare har to megapiksler behøver ikke bety noe for bildekvaliteten hvis optikken er bra.

Det er den ikke her. De fleste bildene skjemmes av grønnstikk, og bilder tatt under dårlige lysforhold er så fulle av støy at følsomme fotosjeler vil snu seg bort med samme avsky som vitnene til en stygg bilulykke. N81 har riktignok en slags kvasi-blitz, men det hjelper uansett ikke på bildekvaliteten.

Som vanlig vil sterke, gode lysforhold gjøre bildene bedre, men selv hyperaktive toåringer med engangskamera til 30 kroner tar greie bilder når sola skinner.

(Du kan se bilder tatt med N81 her, her, her og her.)

Konklusjon.

Er vi slemme nå? Nei, jeg synes ikke det.

Nokia har seg selv å takke for at kvalitetskontrollen hadde julebord kvelden før N81 ble stemplet med OK i panna. Dette kunne vært en helt grei telefon, men selv om de svært irriterende feilene over hadde vært rettet opp, ser vi ikke helt hvor N81 hører hjemme blant gullkorn som N95 og 6110 Navigator.

Førstnevnte finnes dessuten i en 8GB-utgave, og ettersom spilldelen på N81 er fullstendig bortkastet, kan du like gjerne legge 1300 ekstra på bordet og skaffe deg telefonen som har absolutt alt - inkludert super-3G og GPS, som N81 altså mangler.

Som om ikke det var nok har vi også hørt pussige suselyder mens vi snakker, og tastaturet er ingen klassiker hva tekstmeldinger angår. Det er ikke dårlig, det er bare gjennomsnittlig.

Med så mange irriterende småfeil er dette med andre ord en telefon du bør stå over.

Ny mobil? Klikk her for alle mobiltestene!