TEST: Nokia E71

Endelig en smarttelefon som også har utseendet med seg.

For et par år siden kjøpte jeg Nokias monstermobil, E61, én av den tids smarteste Symbian-mobiler med fullt QWERTY-tastatur og stor, deilig skjerm. Det så riktignok ut som jeg holdt en kalkulator til øret mens jeg ringte, men for et flott tastatur, for en herlig surfeskjerm, og for en hastighet jeg produserte meningsløse tekstmeldinger i.

LES OGSÅ:

Nokia har endelig tatt seg tid til å følge opp E61i, etterfølgeren til E61, og de har virkelig brukt tiden godt. E71 er nemlig en liten, men stor perle for de av oss som bruker mobilen til det meste.

Mindre og raskere.

Og, ja - den er liten. Sammenliknet med E61 kan ikke en gang de råeste, amerikanske slankereality-seriene konkurrere med vekt- og livviddereduksjonen E71 har gjennomgått. Tastaturet er langt smalere, telefonen er tynnere på alle områder, og selv om skjermen naturlig nok har lidd et lite nederlag i forhold til sin forgjenger (fra 2.8 til 2.4 tommer), er vi villig til å tilgi det ettersom resten av telefonen duger i massevis.

Vær likevel oppmerksom på at tastene kan bli i minste laget for de som tilhører den øvre vektklassen. Avstanden mellom hver tast er mer eller mindre redusert til null, og selv om dette er uvant i begynnelsen, klarte vi etter hvert likevel produsere skriftemål til sjefen på sykedager i et imponerende tempo.

Utseendet er dessuten verdt å legge merke til, ikke fordi det ikke produseres mange pene mobiler om dagen, men fordi en pen smartmobil er like sjeldent som et billig, bra og sentralt hotellrom i New York.

Hva er nytt?

E71 kjører fortsatt med Symbian-plattformen i bunn, og selv om det ikke er vanskelig å kjenne seg igjen sammenliknet med både to og tre år gamle Symbian-mobiler, har hastigheten blitt en helt annen. Nå foregår menyvalgene så å si umiddelbart, og tiden det tar å starte en applikasjon er dramatisk forbedret. Det skulle da bare mangle, naturligvis, ettersom to år i mobilverden er som tre generasjonsskifter målt i menneskelig skala.

Foruten størrelsen og prosessorhastigheten, er den andre, store forandringen at kameraet er oppgradert fra 2 megapiksler til et 3.2-megapikselkamera med autofokus og LED-flash.

Også minnekapasiteten er utvidet, men det er ikke hodetelefonutgangen. Det vil si, der en før måtte bruke dataporten og et adapter, kan du nå bruke en 2.5mm jackplugg. Alle som har hodetelefoner vet derimot at den riktige dimensjonen er 3.5mm, så selv om dataporten er overflødiggjort behøver du fortsatt en ekstraledning for å kunne bruke standardstørrelsen.

Epost-oppvisning.

Hensikten med et fullverdig QWERTY-tastatur er selvfølgelig at du lettere skal kunne bruke mobilen til tre ting: tekstmeldinger, lettere dokumentredigering, og epost - først og fremst det siste.

Telefoner som E71 er først og fremst laget for forretningsfolk som ikke får sove om kvelden hvis ikke de får sjekket jobbmailen bare én gang til, men det betyr ikke at ikke folk flest kan ha glede av den.

Selv om for eksempel det å sette opp en epost-konto ikke uten videre er like enkelt som på en viss telefon fra et visst fruktselskap, er fleksibiliten langt, langt større når du først har gjort det. Exchange-kontoer kan, som før, detaljstyres med nesten militær presisjon, og du kan blant annet sette opp "tidssoner" hvor mailen hentes oftere eller sjeldnere, i tillegg til å redigere både Word og Excel-vedlegg.

Slik redigering er ikke en jobb for amatører, først og fremst på grunn av den relativt sett beskjedne skjermstørrelsen, men hvis alternativet er å ikke få redigert noe som helst kan dette være en grei nødløsning.

Paranoide bedriftsledere vil utvilsomt sette pris på den nye krypteringsløsningen, som kontinuerlig krypterer alle gamle og nye data i telefonen. Blir telefonen stjålet vil det meste være beskyttet mot snoking fra uvedkommende, og som før er det også mulig å låse E71 fullstendig ved for eksempel å sende mobilen en tekstmelding med en forhåndsdefinert tekstmelding. Plutselig sitter tjuvradden på en ubrukelig mobil, mens du sitter med den tilfredsstillende følelsen av å ha gjort vedkommendes tilværelse som vinningsforbryter ørlite surere.

Surfing og GPS

Vi beklager for de av dere som er Apple-følsomme, men det er uunngåelig å nevne Apples iPhone når det kommer til surfing. Det finnes for så vidt flere gode grunner til at iPhone-brukere er ekstremt mye mer på nett enn andre mobilbrukere, men én av dem er garantert den store skjermen og dens nettsidevennlige format.

E71 har helt andre dimensjoner, og surfing er derfor også en blandet opplevelse. Vanlige nettsider er for det første atskillig tyngre å behandle enn mobiltilpassede versjoner, og for det andre så krever de en viss bredde for å være lesbare. Nokias nettleser er verken rask nok eller bred nok til at surfing gir den nødvendige mersmaken, men den duger fint nok til sporadiske wap-besøk.

GPSen er på den annen side strålende.

Den følger i fotsporene til tidligere Nokia-modeller med GPS, og tilbyr en mer eller mindre fullverdig navigasjonsopplevelse rett fra telefonen. Som før er kart og GPS-funksjonaliteten gratis, men ønsker du stemmenavigering og ordentlig A-til-B-ruting må du abonnere på Nokias navigasjonstjeneste til nesten 500 kroner per år.

Kamera

Nokia E71 er et godt eksempel på hva som menes med at "megapiksler ikke er alt". Selv om den på papiret kan skilte med både autofokus og 3.2 megapiksler, er det ikke til å komme bort fra at bildene hører hjemme midt på kvalitetsskalaen.

Flere av bildene får et tidvis markant lilla stikk, og bilder tatt innendørs inneholder i overkant mye støy. Vel så irriterende er det at E71 ikke lagrer forandringene som gjøres for kamerainnstillingene. Hvis jeg velger å skru av blitsen kan du være helt sikker på at den er aktivert igjen neste gang jeg skal bruke kameraet, og det samme vil du oppleve i forhold til for eksempel scenemodi, fargetone, hvitbalanse og så videre.

Dermed kommer det kanskje ikke som noen stor overraskelse at heller ikke videokvaliteten er egnet til å gi noen bakoversveis. Ingenting av dette er spesielt overraskende. Dette er en telefon for kontorrotter, ikke en multimediatelefon for potensielle arvtakere til Martin Scorsese, og ettersom Nokia er like flinke til å differensiere produktkategoriene sine som alle andre som driver butikk på dette nivået, må du oppsøke N-serien til finnene for en oppgradering av video- og fotofunksjonaliteten.

Du kan se bilder tatt med mobilen her, her, her og her, og en video filmet med E71 finner du her.

Imponerende batteritid.

Til tross for at E71 kan skilte med det aller meste hva trådløse tilkoblinger angår, inkludert 3G, super-3G, Wlan og A-GPS, så er det ingen grunn til panikk hvis du plutselig skulle befinne deg noen kilometer fra nærmeste stikkontakt.

Vi opplevde nemlig stadig vekk at telefonbatteriet presterte langt over forventning, noe som er en positiv opplevelse i en tid hvor mange smarttelefoner virker mer avhengig av surstofftilførsel enn en dyptvannsdykker i Karibien. Vi var heller ikke spesielt beskjedne med hva vi koblet oss opp mot, og hvor lenge, så dette bør blant annet forretningsfolk med overdreven flyplass-binding legge merke til.

Konklusjon

Den perfekte mobiltelefon er fortsatt ikke laget, men til tross for enkelte svakheter har Nokia med E71 levert en sterk søknad til årets beste mobil.

Den støtter "alle" former for trådløs tilkobling, den har bra batterikapasitet, den er fabelaktig å skrive både SMSer og epost på, og den har utrolig nok utseendet med seg.

Vi er fortsatt av den oppfatning at Symbian-operativsystemet trenger en aldri så liten opprydning. Etter mange år med utvikling etter klosseprinsippet - den ene klossen stables oppå den andre, så følger den tredje oppå der igjen, og så videre - ligger noen valg så dypt begravet i menyhierarkiet at det nesten føles som likskjending når en endelig når fram.

Det kan likevel ikke ødelegge totalopplevelsen, som gir oss den sjeldne godfølelsen som mobiltesting bare fremkaller noen få ganger i løpet av et år.

Så vet du det.