TEST: HTC Touch

Klarer HTC å overvinne iPhone før sistnevnte engang er på markedet?

En kan mene hva en vil om såkalte design-produkter, men visse kundegrupper er det helt umulig å treffe hjemme hvis ikke utseendet på mobiltelefonen er noe helt spesielt.

LES OGSÅ:

Den samme kundegruppen er kanskje ikke den største tilhengeren av grensesnitt som dykker dypere enn et filosofiseminar på Blindern, så det er ikke vanskelig å forstå hvilken utfordring HTC står overfor med sin rykende ferske Touch-mobil.

Dette er nemlig det taiwanske selskapets første seriøse forsøk på å treffe massene, men de gjør det med Windows Mobile 6-operativsystemet i bunn - noe Paris Hilton ikke nødvendigvis vil være i stand til å gjøre seg fortrolig med uten videre.

Les mer om erfaringene vi har gjort med Windows Mobile i andre mobiltester her og her.

Flyt med TouchFLO.

For å løse opp i det noen vil oppfatte som et komplisert inngangsparti har HTC utviklet TouchFLO, et forenklet menysystem som styres med en finger som dras over den trykkfølsomme skjermen, og som når som helst gir tilgang til alt fra video- og musikkfiler til nettleser og en forenklet kontaktliste.

Hvis du lider av seperasjonsangst bør du forøvrig holde deg for ørene nå: Touch har ikke tastatur. Nichts, nada, ingenting, akkurat som mobilen til og med Apple-elskere begynner å bli bittelitt lei av å snakke om - iPhone.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt styres med andre ord via skjermen, enten ved å bruke fingeren, eller ved å bruke pekepennen som er gjemt diskret bort i mobilens innfatning. Allerede der får vi et lite innblikk i det som er HTC Touch sitt vesentligste problem, det som gjør at telefonen føles litt for mye som et kompromiss.

Design og kontroll.

Likevel, at tastaturet er borte har virkelig gitt designerne mulighet til å boltre seg med pinsettene, slik at Touch framstår som et sofistikert stykke mobilarbeid. Det er ikke den peneste telefonen vi noensinne har sett, men den befinner seg utvilsomt i toppsjiktet hva smarttelefoner angår.

Den er liten, lett (112 gram), og tynn, og har en skjerm på generøse 2.8 tommer.

På baksiden finner du et 2-megapiksel-kamera (dog uten linsedeksel), som kan aktiveres via en av de få knappene som faktisk finnes på telefonen. I tillegg har Touch en volumsvitsj på venstresida, en navigeringsflate med bekreftelsesknapp på midten, flankert av en liten ringeknapp til venstre, og en like liten knapp til høyre som avslutter samtalen.

Mobilen er relativt bred, selv om den er smalere enn de fleste andre smarttelefoner og Pocket PCer. Den ligger godt i hånda, og det er i utgangspunktet en smal sak å nå over hele displayet uten å strekke noen muskler.

Mye fingring.

Hjemmesiden på telefonen ser svært bra ut. Den er ikke like nyskapende eller fleksibel som flash-løsningen Samsung demonstrerte på i600, men den er til gjengjeld enda penere å se på.

Hvis du ikke ser hva klokka er på denne mobilen trenger du ikke bare nye briller, du trenger et mikroskop. Fire store siffer forteller deg tida, og med et trykk blir du tatt rett inn alarm- og tidsfunksjonaliteten til Windows Mobile - som ikke er i nærheten av å se like elegant ut som skjermbildet som tok deg dit.

Fra hovedskjermen kan du også vise et stort værvarsel (med automatisk oppdatering og langtidsvarsling), eller du kan gå til snarveiskjermen med plass til ni store, ikoniske hurtigvalg.

Mer FLO.

Uansett hvor du måtte befinne deg i menyhierarkiet, kan du aktivere TouchFLO. Dra tommelen (eller annen finger du føler du har bra kontroll over) fra bunn til topp på skjermen, og fram kommer tre selvforklarende valg: Music, Photos og Videos.

Drar du så fingrene fra venstre mot høyre (eller omvendt) vil hele TouchFLO-kuben rotere med en tredimensjonal eleganse som vanligvis er forbeholdt de røde løperne på filmfestivalen i Cannes, og fram kommer enten en rekke snarveier til kontaktene dine (hvor du også kan legge inn ansiktsbilder), eller snarveier til applikasjoner som nettleser, kalender, oppgaveoversikt og SMS/MMS/E-post.

Skuffende nok kan ikke disse menyene forandres av brukeren. De ikonene som ligger der blir liggende, så la brekkjernet ditt hvile. Egne snarveier må med andre ord løses via hovedskjermen.

Du kan se bilder tatt med Touch-kameraet her, her, her og her, og en video filmet med telefonen her.

Musikk og video.

Vi antar at hovedårsaken til at HTC har laget en egen TouchFLO-meny med musikk, video og bilder er at telefonen skal kunne brukes som en bærbar mediespiller i miniatyr.

Det fungerer forsåvidt helt greit, men - det er alltid et men.

Vi hadde blant annet store problemer med å få synkronisert video- og musikkfiler med telefonen. Synkroniseringsprogrammet (ActiveSync) fant telefonen helt fint, men fordi mediefilene var for store til mobilens internminne ble de ikke flyttet over - selv ikke på microSD-minnekortet på 1GB.

Vi fikk beskjed om at Windows Media Player kunne ta seg av synkronisering av filer over 32MB, men WMP kunne ikke se Touch-mobilen. Pussig, ettersom ActiveSync vitterligen viste at den var koblet opp.

Etter det ga vi opp, fjernet microSD-kortet fra mobilen, og flyttet mediefilene manuelt over på kortet. Tungvint, men det fungerte i det minste. Vi antar at synkroniseringsfeilen skyldes en glipp i Windows XP, men etter én times feilsøking uten resultat kastet vi inn håndkleet.

MP3-spilleren ser bra ut, og gir deg fin oversikt over musikkbiblioteket. Da er det synd at den bare kan bruke de inkluderte øretelefonene, som mangler bass og dessuten er litt for ivrig på diskanten.

Det er heller ikke mulig å høre på musikk hvis du skrur av ringelyden. Står f.eks. telefonen kun i vibrasjonsmodus, vil nemlig mobilen også kutte lyden ut til øretelefonene.

Videokvaliteten er heller ikke spesielt bra, noe som først og fremst skyldes skjermen. Den har veldig dårlig innsynsvinkel (bl.a langt dårligere enn en videoiPod), mens sortnivået heller mer mot blått enn sort. Det gjør at for eksempel mørke eller dunkle scener blir slitsomme å se på, og refleksjoner i plastflaten gjør også at bildet tidvis blir forstyrret av omgivelsene.

Her går det litt galt.

Selv om TouchFLO-teknologien er en fin begynnelse på noe som kan bli ganske anderledes (eh, iPhone? Nei?), har den i sin nåværende form tre små, eller store, problemer.

For det første er ikke skjermen til HTC trykkfølsom nok. I det minste hvis en ønsker å være så fingerbasert som overhodet mulig. Rett som det er vil ikke skjermen være med på at du drar tommelen vertikalt eller horisontalt, og du må være ganske bestemt for å utføre manøveren.

Vi har også opplevd en rekke ganger at vi har måttet trykke på én, to og tre ganger på Photos eller Music før skjermen registrer fingertrykket. Trickset viser seg å være at en må holde nede fingeren et lite øyeblikk hver gang en gjør et valg.

Touch skal ifølge HTC merke forskjell på trykk med pekepinn og finger, men mye tyder på at den ikke gjør det godt nok, og at den som tradisjonelle PDAer eller Pocket PCer er mer komfortabel med en skarp pekepinn.

Tastetrøbbel.

For det andre er mobilen ikke konsekvent nok gjennomført, noe todelingen mellom TouchFLO og Windows Mobile må ta skylda for. I stedet for å utvikle et system fra bunn av har HTC lagt sin trykkfølsomme nyvinning som et lokk over WM6, så når du skal forholde deg til de atskillig mindre ikonene og bokstavene som gjennomsyrer sistnevnte må en fram med neglene for å få valgt en boks som måler noen få kvadratmillimeter, eller ukedagen "M" i kalenderen.

Pocket PC-utgaven av Windows Mobile er laget for å bruke penn (eller tastatur), og selv om en på Touch bokstavelig talt får ekstra drahjelp fordi skjermen ikke lenger ligger nedfelt i ramma - å dra scrollbaren opp og ned er enklere når en slipper å støte borti kanten rundt skjermen -

Den tredje og garantert mest plagsomme delen for de fleste er at det ikke eksisterer noen tilfredsstillende måte å skrive tekstmeldinger og e-post på. Uansett om en skal kalle dette en motetelefon, eller en forretningsmobil, eller en blanding av begge deler (mest riktig), vil medlemmer i begge leire bli frustrert når de skal strekke seg lenger enn et "ok!" eller "greit!".

Det er naturligvis fullt mulig å skrive tekstmeldinger, men det foregår på et knøttlite tastatur som ikke har så lyst på besøk fra en pekefinger. Hvis du skal unngå for mange feilstavelser (og for mye frustrasjon) må du fram med pekepenna, men selv da går det ikke raskt nok.

Vi lastet ned en tilleggsapplikasjon til 60 kroner som gjør at du får tastatur over så å si hele skjermen (i bredskjermformat). Det hjelper deg et godt stykke på vei, ikke minst hvis du får tak i en versjon med norsk ordbok, men det er og blir en utfordring å treffe unike taster på en helt jevn overflate - en utfordring som pgså Apples iPhone står overfor.

Skuffende er det likevel at HTC ikke engang har forsøkt å utvikle sin egen løsning, eller i det minste ikke har lagt ved noen, og at en må ut i tredjepartsjungelen for å finne noe som fungerer bedre. Er du komfortabel med å bruke pekepennen vil du ikke ergre deg så veldig mye, men du må uansett ta til takke med fotgjengertempo hvis du har en del på hjertet.

Legg også merke til at TouchFLO slutter å fungere hvis du orienterer telefonen til bredskjermmodus. Det er et litt underlig valg.

Konklusjon

Touch er en vanskelig telefon å vurdere fordi den faller mellom opptil flere stoler.

Det er først og fremst forretningsbrukere og e-post-junkier som bruker smartmobiler, og med Windows Mobile i bunn tilhører Touch utvilsomt denne kategorien. Spørsmålet blir likevel hvordan du takler å være uten vanlig tastatur, og om du kan ta til takke med redusert SMS og e-post-hastighet.

Liker du ikke Windows Mobile vil du heller ikke like Touch. TouchFLO er bare et skall oppå Windows Mobile, og selv om det utvilsomt peker i riktig retning hva navigasjon angår, er løsningen akkurat nå på et mellomstadium. Grensesnittet er som nevnt tidligere ikke konsekvent, og fra å bruke store, oversiktelige menyer, befinner en seg plutselig på en side hvor en må bruke en negl eller pekepinnen for maksimal presisjon.

For dyr?

Vi reagerer også litt på prisen (4900 kroner). For noen hundrelapper mindre får du for eksempel Samsung SGH-i600, som vi nylig testet og ga en soleklar femmer. Den er ikke bare lettere og tynnere enn Touch, den har dessuten både 3G og HSDPA (Super 3G), i tillegg til fullt QWERTY-tastatur.

Det store spørsmålet blir om HTC klarer fange forretningsfolket med en mobil som har et uttalt ønske om å henvende seg til design-segmentet med de kompromissene det medfører (ikke 3G, ikke vanlig tastatur), og om de klarer fange design-segmentet med en mobil som under den enkle, førførende TouchFLO-overflaten tross alt har et komplekst operativsystem i bunn.

Ikke vet vi. Vet Steve «iPhone» Jobs?

---

Trykk på PLAY på videoen under for å se Touch i aksjon.

htclitenvid (wmv 17 159 kB)



P.S. Vårt testeksemplar ble levert med engelskspråklig utgave av Windows Mobile 6. Alle telefoner som selges i Norge leveres derimot med norsk versjon.

Trykk her for hovedsiden med ALLE mobiltestene!

Mobiltestene er et samarbeid mellom de tre Aller Internett-redaksjonene dingz.no, Din Side Data og ITavisen.