TEST: Funai NCL-3216 32" LCD-TV

Ja eller nei til Funai? Her får du svaret.

Funai tilbyr mye forskjellig innenfor forbrukerelektronikk til teknofiserte nordmenn, og sannelig har de ikke en flatskjerm i ermet også. Funai NCL-3216 er en LCD-TV på 32-tommer med en utsalgspris på rundt 7000 kroner. Billig? Ja, så absolutt.

LES OGSÅ:

Design og førsteinntrykk.

Designerne har valgt en løsning der inngangene er presset inn på begge sider av TVen. Til venstre finner du en komponent, en VGA, og en HDMI-inngang. På høyre side har to scart (hvorav én RGB), s-video og kompositt-porter fått plass. Dermed får du kabler hengende ut fra begge sider av skjermen, og hvor pent dette er kan nok diskuteres.

Funai er tydeligvis født og oppvokst i plastikkland, for her er det ikke mye kvalitetsmateriale inne i bildet, noe som gir skjermen et litt puslete og hjelpeløst inntrykk. Flat-TVen er dessuten så lett at det nesten er komisk, men dette passer jo fint dersom du har behov for å flytte mye rundt på den.

Fjernkontrollen er heller ikke spesielt pen, men den redder seg ved å tilby mange funksjoner. Vi savner å kunne velge fra en liste med innganger. Du må nemlig trykke gjentatte ganger på en enkelt knapp for å finne frem til inngangen du leter etter.

Vi bruker ikke å legge så mye vekt på lyd i testene våre, men her bør det nevnes at lydkvaliteten på TVen ut av esken er helt tom og uten futt. Gå derfor inn i innstillingene og juster på bassen og noen andre småting så snart du har skrudd på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Menyer.

Når vi finner frem til menysystemet forstår vi fort at her er det ikke spesielt mye å hente. Justeringsmulighetene er relativt begrenset, norske menyer kan du se langt etter, og brukervennligheten er det så som så med. Uforståelige ?ord? som LTI og DCI vitner rett og slett om litt for høy nerdefaktor på et produkt som prøver å selge seg til Ola Nordmann.

TVen imponerer likevel med et par ekstrafunksjoner, som alltid gir pluss i margen i denne prisklassen. Bilde-i-bilde er på plass, og det samme er en frysfunksjon som lar deg stoppe bildet hvis det dukker opp noe på skjermen du bare se nærmere på.

Du får også valget mellom fem forskjellige bildemodus: Movie, Vivid, Game, User og Sport.

TV-bilder.

Funai fikk prøve seg litt mot den noen tusenlapper dyrere Enoxen, som var innom testlabben på samme tidspunkt. Prisforskjellen var godt synlig, spesielt med tanke på skarphet i bildet. Vi tar umiddelbart turen innom menyene for å se hva vi kan gjøre. Justering av lysstyrken gir oss sterkere farger og bedre svartnivå, mens aktivering av DCI sørger for klarere hvit og sterkere kontrast. Men den uskarpe tonen i bildet er det dessverre fint lite å gjøre noe med.

Vi har forståelse for at oppløsningen på 1366x768 ikke går overens med vanlige, analoge TV-sendinger i 576i, men det er vesentlig for en flatTV å ha en bildebehandler som løser dette problemet.

Det er heller ikke bra at pikslene av og til "brenner ut" i store områder på enkelte steder i bildet.

Bildebehandlingen til Funai er rett og slett ikke bra nok til vanlige TV-sendinger, synes vi.

DVD-signaler.

Når det gjelder bildkvaliteten på DVD forventer vi at TVen gjør en bedre jobb. Via scart går det så som så, men det var for så vidt forventet av en svak, analog tilkobling. Det største problemet er at fargene har et snev av blått i seg, noe som er spesielt avslørende under avspilling av filmer med mange mørke scener.

Vi er skuffet over at "movie"-bildemodus er totalt ubrukelig. Bildet blir altfor mørkt, noe som gjør at mange detaljer forsvinner. "Vivid" fungerte noe bedre, men det beste er å ta turen innom brukermodusen og justere bildet selv.

Siden TVen duser fargene utover klarer den derimot å holde støynivået stabilt, men sånt juks har vi egentlig ikke så mye til overs for.

Vi røsket derfor ut scart-kontakten og konsentrerte oss om komponent- og HDMI-inngangen i stedet. Bildet blir heldigvis skarpere og vi sitter igjen med renere farger. Likevel er det endel rusk i bildet, og skjermen sliter ved krevende scener.

Vi fant dessuten fort ut at det bare er å forkaste LTI-innstillingen, som får bildet til å sprekke totalt.

HDTV.

I likhet med allerede nevnte Enox er ikke bildekvaliteten ved HDTV-signaler noe å få hakeslepp over. Her oppdager vi for øvrig enda et problem, nemlig etterslep. På en scene med fugler ser vi tydelig at vingene legger igjen en svart skygge.

Konklusjon.

Da vi fikk inn Funai til test kostet den rundt 9000 kroner, og vi hadde forberedt en lang tale om at den ikke er verdt så mye. Men nå, bare noen få uker senere, er den satt ned til 7000 kroner, noe som er en mer realistisk pris.

At en flat-TV er merket med det eminente HD-ready-stempelet betyr ikke automatisk at den har et bra bilde. Det betyr bare at den har de rette inngangene og riktig oppløsning.

Funai kjører seg selv i grøfta på stort stort sett hver eneste utfordring. Den har også den tvilsomme æren av å levere det dårligste TV-bildet vi har sett på en flat-TV i år.

Når vi spiller av DVD-film via digitalinngangen og ved HDTV-sendinger, klarer den seg brukbart, men du trenger ikke kikke så nøye etter for å oppdage feil i bildet her også.

Å gi Funai hedersplassen i stua blir for drøyt, men er du ute etter en billig flat-TV til soverommet er den for så vidt et helt greit alternativ - så lenge du klarer legge igjen det kritiske blikket på nattbordet.

Funai får en treer med forbehold om at prisen holder seg på 7000 kroner. Konkurransen blant 32-tommere er hardere enn noen gang, og prisene raser nedover. Legger du på to eller tre tusenlapper til ender du opp med en mye bedre flat-TV.