TEST: Cowon D2 - PMP

Et fint alternativ til å spille ludo og yatzy på hytta i påska.

Cowon D2 ser ved første øyekast ut til å ha alt vi trenger: Flash-minne på 2 GB, trykkfølsom skjerm, FM-radio, støtte for minnekort av typen SD/MMC, bred formatstøtte og et lekkert ytre. Forventningene er høye når vi skrur på spilleren for første gang. Kan dette være en ny må-ha-dings?

LES OGSÅ:

Pen og pyntelig.

Cowon har valgt å la den 2.5-tommer store skjermen stå alene på fremsiden for et mest mulig ryddig design. På toppen kan du justere volumet og skru spilleren av og på. Under er det ryddet plass til inngang for minnekort, og på siden finner du inngang for hodetelefoner og miniUSB.

Vi noterer pluss i margen for at du kan bruke en standard USB-kabel, noe Apples spillere ikke lar deg gjøre.

Menyene er ikke tilgjengelig i norsk språkdrakt. Det nærmeste du kommer er svensk, men uansett insisterer deler av menysystemet på å være engelskspråklig. Hovedmenyen består av ikonene musikk, video, bilder, tekst, FM-radio, opptak og innstillinger. For å komme inn på en av disse dobbeltklikker du bare med fingeren eller den medfølgende pennen. Vi anbefaler å bruke pennen siden skjermen blir veldig fort skitten hvis du skal grafse på den hele tiden.

Brukervennligheten er det ingenting å si på, men du må regne med noen minutters trening for å komme inn i hvordan menysystemet er oppbygd. Vi er begeistret for hvordan Cowon har løst plasseringen av ulike elementer på skjermen. Her får du mye informasjon på liten overflate uten at det blir rotete.

Krever konvertering.

Men la oss hoppe over til den interessante delen av D2: Videoavspilling. Mens for eksempel Creatives spillere lar deg flytte over enkelte videofiler uten at de først er konvertert, krever Cowon D2 at du konverterer samtlige. Heldigvis er det medfølgende programmet enkelt å bruke selv om det ikke er like ryddig som for eksempel iTunes.

En funksjon vi likte var muligheten til å kopiere konverterte filer automatisk over til spilleren. Dermed slipper du å sitte limt til datamaskinen når skal overføre videofiler. Konverteringsprosessen i seg selv tar litt tid. 12 filer på ca 350 MB krever rundt to timer før de er overført.

Videoavspillingen er en ren fornøyelse. Bildet er sylskarpt og det er utrolig enkelt å spole fremover, pause og stoppe avspillingen. Hvis du må avbryte avspillingen kan du finne tilbake til der du var senere ved hjelp av en hendig bookmark-funksjon. D2 lover hele 10 timer kontinuerlig avspilling før batteriet sier takk for seg. Dette er mildt sagt veldig bra, og åpner for at du kan ta med spilleren på lengre turer.

D2 er flink til å spare på batteriet og maksimalt vil den stå på ett minutt uten å være i bruk før den skrur seg av.

Innsynsvinkelen fra siden er helt grei, men bildekvaliteten er ikke fullt så god hvis du observerer spilleren fra over- eller undersiden. Det fungerer dog fint å ha den liggende foran deg.

Mye moro.

I tillegg til å se film og serier lar D2 deg spille musikk, kikke på bilder og lese tekstfiler. Via en Equalizer (JetEffect) kan du justere lydbildet og legge til diverse lydfeffekter. Det er også enkelt å sette opp en spilleliste (DPL).

De medfølgende øreproppene rettferdiggjør ikke lydkvaliteten til D2, så vi anbefaler deg å benytte et par skikkelig hodetelefoner. Med våre trofaste Koss Portable Pro er lyden fyldig og god og vi savner ikke iPoden vår i det hele tatt.

D2 lover hele 52 timer med musikk før batteriet tar kvelden.

Det er nesten ikke grenser for hva du kan bruke D2 til. Den fungerer for eksempel ypperlig som klokkeradio, men pussig nok må klokka stilles inn på amerikansk vis med AM og PM.

En annen funksjon er at du selv kan bestemme bakgrunnsbilde for å personalisere spilleren. Bildefremviseren lar deg dessuten zoome inn og ut og kjøre slideshows i ulike hastigheter.

FM-radioen har autoscan-funksjon som leter gjennom radiokanaler. Dessverre får du ikke navn på radiokanalen som spilles, bare opplysninger om frekvensen. D2 går i fella og lagrer mange tomme radiokanaler. Lydkvaliteten er ikke spesielt god, men den fungerer greit, selv om det til tider er plagsomt mye støy i sendingene. Du kan også ta opp radioprogrammer dersom du skulle ønske det.

Fungerer dårlig med TV.

Det følger med AV-kabler i pakken som lar deg koble D2 til TV-apparatet. Men vi overdriver dessverre ikke når vi sier at bildekvaliteten er elendig. Grunnen er at de komprimerte filene rett og slett ikke er gode nok til å kunne spilles av på en TV-skjerm. D2 pakker nemlig videofilene kraftig sammen for at de skal ta minst mulig plass.

Konklusjon.

Her er det egentlig bare å bøye seg i støvet. D2 er en meget god mediespiller fra Cowon som ser bra ut og fungerer ypperlig. Filmer og serier spilles av på en skarp og lekker skjerm og lydkvaliteten er heller ikke til å spøke med. I tillegg er spilleren stappet med ekstrafunksjoner som FM-radio, bildefremviser og diktafon. Det er en stor fordel at du kan utvide med et minnekort hvis du slipper opp for plass. Siden D2 popper opp som en egen partisjon i utforskeren kan du dessuten fint bruke den som en portabel harddisk.

Litt småpirk er det likevel. Skjermen blir fort skitten, menysystemet er ikke tilgjengelig på norsk, det fungerer dårlig å koble spilleren til TVen og FM-radioen kunne vært bedre.

Men alt i alt er dette en flott spiller du kan ha mye moro med.

Versjonen med 2 GB flash-minne koster 1 750 kroner, mens 4 GB-versjonen koster 2 300 kroner. Ekstra utgifter blir for minnekort og eventuell bæreveske dersom du trenger det.