TEST: BlackBerry Bold

Fortsatt ikke godt kjent i Norge, men fortsatt veldig, veldig bra.

Mens amerikanske kjendiser, finansfolk og nå også nyvalgte presidenter allerede har løpt rundt med BlackBerry-mobilene sine i mange år, er merkenavnet fortsatt ikke noe hvermansen i Norge kjenner til.

LES OGSÅ:

Det er på én måte forståelig, noe vi skal komme tilbake til mot slutten av anmeldelsen, men når vi ser hva BlackBerry Bold er i stand til kan vi trygt si at mange går glipp av noe. Dette er et stjerneskudd.

Lær?!

De aller fleste BlackBerry-modellene har så langt vært fulltastatur-mobiler, og Bold er ikke noe unntak. Den er ment som en arbeidshest for meldings- og epostglade brukere som ikke har tid til å vente på ordlister og fingerknoting på altfor små tastatur, og for brukere som ønsker et minikontor mens de befinner seg i avgangshaller eller på møterom.

Det pleier være en utfordring å få qwerty-mobiler til å se bra ut, først og fremst fordi bokstavene i alfabetet av naturlige årsaker tar endel plass, og selv om vi ikke ville kalt Bold lekker, er den absolutt ikke stygg. Lærdekselet på baksiden er imidlertid helt nytt for oss, og noen vil kanskje finne akkurat den detaljen i overkant spesiell - eller bare i overkant. Uten å komme inn på verken første eller andre bokstav i S&M, er det uansett ikke vanskelig å innrømme at læret er behagelig å holde både rundt og på.

Max med mini.

Ellers har den kanadiske BlackBerry-produsenten med det lyriske navnet Research In Motion (RIM) gjort flere fine grep med innpakningen. Vi har kalt inn hele Ullevål-publikummet fra cupfinalen for et par helger siden for å applaudere minijack-utgangen for vanlige hodetelefoner, noe for eksempel Sony Ericsson ikke en gang klarer på sine Walkman-mobiler. Bold har også fått mini-USB-tilkobling og minnekort-luke på siden.

Alt dette viser tydelig at RIM fortsatt har ambisjoner om å utvide multimedia-repertoiret sitt i en tid hvor de blant annet må se seg slått av Apples iPhone hva salgstall angår.

Fantastisk skjerm.

Den 2.65 tommer store skjermen har en oppløsning på 480 x 320 piksler, og med så mange punkter presset inn på en så vidt liten flate er resultatet nesten nødt til å bli bra. Det har det da også blitt.

Skjermen er sylskarp, og har så intens fargemetning at vi ble redd for at grønnfargen fra desktop-bildet vi brukte skulle smitte over på klærne hvis mobilen ble liggende for lenge i lomma. Dette er utvilsomt en av de aller beste skjermene vi har sett på en mobil - kanskje den beste -, og er en sann fryd for øyet.

En slags norsk.

Når vi først er i gang med superlativene kan vi også kaste oss over tastaturet. De delvis skråstilte tastene gir et svært behagelig anslag, og her kan vi nesten garantere at du vil få opp farten betraktelig når du skriver tekstmeldinger og e-poster.

Vær likevel oppmerksom på én viktig mangel: Tastaturet har ikke norske tegn, og ifølge den norske distributøren, Trigcom, er det heller ingenting som tyder på at RIM kommer til å sette av plass til æ, ø og å med det første. Norge er fortsatt et lite land, men det finnes heldigvis omveier.

Trigcom har matet Bold stappfull med norske ord - 17623 for å være nøyaktig -, slik at det meste som staves med de internasjonale omskrivningene av norske bokstaver ("oe" for "ø", "ae" for "æ", "aa" for å") automatisk vil rettes opp av ordlista. Du kan mate inn dine egne ord i etterkant, og du kan også scrolle deg fram til den riktige, norske bokstaven ved å for eksempel holde nede "a" mens du snurrer perlehjulet (se under) fram til "å".

På den annen side så finner du kuriøsiteter som åsnessokning og århusianer i ordboka, så sjansen for at ordet du leter etter allerede finnes i ordlista er store. Tilvenningen til å skrive norske ord som om du befant deg ved et engelsk tastatur går foroevrig forøvrig overraskende greit.

En liten perle.

RIMs første BlackBerry-modell uten ekte fulltastatur, Pearl, introduserte også den runde, hvite, lysende navigasjonsperlen som også finnes på Bold.

Det lille scrollhjulet trenger litt tilvenning, blant annet fordi du må legge ørlite press på hjulet for at det skal virke, men når du kommer inn i rytmen er dette en svært effektiv måte å rase rundt i menyer og programmer på.

RIMs BlackBerry-operativsystem har også gjennomgått en del kosmetiske forandringer siden forrige gang vi var borti OSet, og framstår nå som et svært elegant og, tør vi si det, moderne alternativ til både Sony Ericssons og Nokias smartmobiler.

Lynrask.

Vi liker spesielt godt at Bold unngår å falle i hierarki-fella, som vil si fristelsen til å lesse på med undermenyer i så stor grad at en må grave seg dypt ned i telefonen for å finne fram til menyer og valg som en glemmer i samme øyeblikk som en trykker seg tilbake til hovedskjermen. Her befinner det meste seg i umiddelbar nærhet, og det er enkelt å opprette nye kataloger og flytte rundt på ikoner for å skreddersy oppsettet.

Hovedskjermen har plass til brukerens seks mest brukte applikasjoner og/eller mapper, og reflekterer til enhver tid de seks første ikonene som finnes på hovedmenyen. De kan med andre ord også enkelt byttes ut og omrokkeres.

Mobilen er forøvrig lynrask. Det hersker en myte om at smarttelefoner mer eller mindre er nødt til å være trege fordi de er avanserte, men BlackBerry Bold gjør navigeringen til en - unnskyld klisjeen - lek. Det er rett og slett en fryd å spurte gjennom menyene uten lugging.

Som et hvelv.

Det sannsynligvis sterkeste kortet fra RIMs BlackBerry-serie er den imponerende infrastrukturen som følger med enhver telefon som bindes til Trigom, den såkalte "BlackBerry Enterprise Serveren" (BES). I motsetning til alle andre mobiloperatører har RIM laget sitt eget bakteppe som følger alle abonnentene. Det vil blant annet si at alle data som sendes gjennom dette bakteppet (e-post, kontakter, kalendere og så videre) blir både komprimert og kryptert før det skyves videre til mobilen ved hjelp av push-teknologi.

I veldig forenklede ordelag betyr det at det er BES som gjør det aller meste av skyvejobben, og altså ikke mobiltelefonen. Dette gjelder også for vanlig nettsurfing, der BES fungerer som en slags mellomlagring for nettsider. For brukeren betyr det at databruken - og pengebruken - reduseres ytterligere, og en nettside som vanligvis er halvannen megabyte vil kanskje reduseres til godt over en tiendedel av sin opprinnelige datamengde når du laster den ned.

For en bedrift med hemmeligheter kan en slik ekstern løsning vise seg svært nyttig, ikke bare fordi sensitive data gjøres mer eller mindre uleselige for uvedkommende og fordi en sparer penger på alle former for datakommunikasjon, men også fordi enhver BlackBerry-mobil kan fjernstyres.

Blir telefonen stjålet kan en administrator for eksempel slette alt innhold fra mobilen ved hjelp av en enkel melding. Hvis bedriften virkelig ikke stoler på sine ansatte er det også mulig, fra sentralt hold, å si at den og den ansatte ikke skal kunne bruke minnekort sammen med mobilen. Er en virkelig paranoid kan en til og med bestemme at hvis mobilen mister dekningen eller går tom for strøm (og dermed unntas bedriftens kontroll), skal alt innhold slettes automatisk.

Når en organisasjon som NATO kan stole på BlackBerry, kan en konkludere med at dataene dine er i ganske sikre hender.

Overlegen synk og epost.

Som bruker behøver du ikke forholde deg så mye til punktene i avsnittet over. Det viktigste for deg er at det virker, og at du for eksempel får e-posten i samme øyeblikk som du ville mottatt den foran PCen.

Dette er naturligvis ikke noe nytt, men det fine med for eksempel Bold er at du kan sette opp så mange som ti epost-konti som alle vil dra nytte av push-teknologien - uansett hvilken type konto det er snakk om. Selv POP3 og IMAP-kontoer vil bli pushet til mobilen i mer eller mindre samme øyeblikk som de ankommer Trigcoms servere, noe vi med hell har forsøkt både med Telenors Online-tjeneste og Googles Gmail.

Du kan selvfølgelig også synkronisere deg fullstendig mot Outlook hvis du ønsker det.

Bold takler de fleste typer vedlegg, og du kan blant annet enkelt redigere både Word, Excel og Powerpoint-dokumenter du mottar på epost med den medfølgende To Go-pakken.

Multimedia-pakke.

Som nevnt tidligere i testen er ikke BlackBerry-mobilene fremmed for at også deres potensielle kunder sitter på anselige mengder mp3-filer og videoklipp.

Mediespilleren er enkel og elegant, og gjør en helt grei jobb med å holde orden på bilde, lyd- og videofiler. Bold har altså minijack-utgang slik at alle standard hode- og øretelefoner kan kobles rett i mobilen uten å gå via adapter, og lydkvaliteten er upåklagelig.

Det er ikke ofte vi føler behov for å si noe om kvaliteten på en mobiltelefons innebygde høyttalere, først og fremst fordi de fleste høres ut som et toalettbesøk etter en matforgiftning, men Bold har et bemerkelsesverdig fyldig og stereo-rikt lydbilde. Det er naturligvis ikke noe du ville funnet på å bruke som stereoanlegg, men det er imponerende nok til at du kan bli fristet å bruke noen ekstra sekunder på ringetonen hvis den for eksempel er en hvilken som helst låt av Radiohead.

Applikasjoner og GPS.

Det finnes allerede et ganske rikholdig bibliotek med programvare for BlackBerry-mobilene, men du får med et par-tre applikasjoner på Bold som viser at RIM holder øynene åpne for hva som rører seg i den yngre delen av folkedypet.

Facebook-applikasjonen er strengt tatt en nettbasert versjon, og selv om den ikke er i nærheten av iPhone-utgaven hva presentasjon angår, gjør den jobben til bestått. Messenger er også med, og i motsetning til epletelefonen kan den faktisk kjøre i bakgrunnen.

Ettersom Bold støtter Java-baserte applikasjoner, kan du også forsyne deg av godbiter som Opera Mini og andre programmer fra den relativt store javakatalogen.

Kamera og GPS.

Mobilkameraer er ikke kjent for å produsere mirakler, og Bold føyer seg pent inn i rekken av telefoner som tar bilder som først og fremst er ment for MMSer og e-post.

Det er en del støy i bildene, og mange av motivene blir også preget av et lite grønnskjær i fargetonene. Kameraet har ikke autofokus, men det har blitz. Det er særdeles enkelt å organisere bildedatabasen, og også her arbeider telefonen hurtig og mer eller mindre sømløst.

Du kan se bilder tatt med Bold-kameraet her, her og her.

Videokvaliteten er ikke bra, spesielt hvis en sammenlikner med det vi har sett fra noen av Nokias toppmodeller i N-serien. De 480x320 videopikslene ender opp med å se nesten overkomprimert ut, først og fremst gjennom de karakteristiske "blokkene" som dominerer videoen, spesielt ved bevegelse. Sjekk for eksempel dette opptaket.

Standard-GPSen som følger med minner om de gratisutgavene som følger de fleste GPS-mobiler for tida, som vil si et enkelt kart som kontinuerlig lastes inn i henhold til hvor du befinner deg. Du kan selvfølgelig få A-til-B-navigasjon i form av skriftlige og grafiske instruksjoner, men ikke stemmennavigasjon.

Laster du derimot ned gratisprogrammet Nav4All vil den geografiske famlingen bli akkompagnert av en stemme som geleider deg fram til målet. Dette programmet er ikke på langt nær så elegant som grensesnittet du finner på resten av telefonen, men tatt i betraktning at stemmenavigering regnes som noe av en hellig gral for endel personer, og derfor ofte koster penger, er denne løsningen akseptabel - ikke minst sett i forhold til kostnaden.

Surfing.

Én av få svakheter vi har funnet på BlackBerry Bold er nettleseren. Den bruker overraskende lang tid på å hente inn fullversjon-utgavene av for eksempel VG Nett og Dagbladet.no, og er ikke spesielt rask til å navigere seg rundt på sidene.

Vi har også sett endel mindre formateringsfeil, for eksempel titler som ikke vises riktig eller sider som ikke brekkes slik de skal. Den er på langt nær så middelmådig som nettleseren som følger med for eksempel Nokias smarttelefoner, eller Windows Mobiles Explorer, og hvis RIM klarer optimalisere den et par-tre hakk vil den ta steget opp i øverste divisjon ganske raskt.

(Det kan se ut som BlackBerry Storm, RIMs første, trykkfølsomme iPhone-utfordrer, allerede inneholder en del av disse forbedringene, så får vi håpe det blir mulig å oppgradere Bold etter hvert.)

Konklusjon.

Det er viktig å holde tunga rett i munnen når en står overfor abonnementsmodellene som ledsager BlackBerry-mobilene. Ha likevel i bakhodet at dette først og fremst er en telefon som er laget for bedriftsmarkedet, for hvor mange privatpersoner kjenner du som vil betale nesten 9000 kroner for en telefon uten bindingstid?

Når det er sagt kan du binde til et abonnement og betale rundt 7500 kroner, men det inkluderer fortsatt ikke et eneste ringeminutt (med unntak av samtaler til andre Trigcom-abonnenter, som er gratis), en eneste SMS, eller en eneste kilobyte til surfing.

Og, nei, det er ikke noe poeng i å låse opp telefonen slik at du kan bruke den sammen med andre operatører. Nitti prosent av poenget med BlackBerry er nettopp at du skal knytte deg til den spesielle BlackBerry-løsningen for behandling og kryptering av data, det er tross alt den som skiller RIM fra de fleste andre mobilprodusenter.

Batterikapasitet er forøvrig overraskende bra, selv når telefonen pusher jobb-e-post i et heseblesende tempo, og vi kan ikke huske at Bold krasjet en eneste gang, selv med seks, sju og åtte programmer kjørende i bakgrunnen. Imponerende.

Til tross for noen svakheter (kamerakvalitet, nettleser-formatering) er de positive tingene ved Bold likevel så mange at vi sitter igjen med et svært godt helhetsinntrykk. Dette er en knalltelefon, og når det kommer til stabilitet, driftssikkerhet, epost-håndtering, grensesnitt, skjerm, tastatur, og byggekvalitet, er den et lysende eksempel på hva som menes med brukervennlighet.

Så får det bli opp til deg og dine foresatte på jobben hvordan dere krangler dere fram til en bedriftsavtale.