Foto: NetOnNet
Foto: NetOnNetVis mer

TEST: Andersson XQ5 plasma som brenner

Andersson XQ5 er en plasmaskjerm som tar seg best ut i dagslys.

Den svenske nettbutikken NetOnNet vil erobre Norge med mottoet "irriterende lave priser". Butikken har et bredt utvalg av flatskjermer, og vi har fått kloa i deres eget merke - Andersson. Det som trigget nysgjerrigheten vår var først og fremst prisen. 14.000 kroner for en lekker 42-tommers plasma er ikke akkurat hverdagskost.

LES OGSÅ:

Design og førsteinntrykk.

Etter avduking kan vi ikke gjøre annet enn å smile fra øre til øre. Den godeste Andersson er særdeles pent antrukket i svart pianolakk, og minner ved første øyekast sterkt om Pioneers plasmamodeller. Joda, dette begynte absolutt bra, men hvordan står det til med resten?

Det medfølgende bordstativet ser helt ok ut, men resultatet blir nok mye bedre dersom du velger å henge skjermen på veggen (og klarer å skjule alle ledningene som før eller seinere vil kobles til TVen).

Samtlige innganger er plassert under skjermen på baksiden. Her finner du to scart, en komponent, en PC og en HDMI-inngang. Sistnevnte er rett og slett håpløst plassert og derfor vanskelig å komme til. Dersom du bruker en DVI-til-HDMI-overgang blir dette spesielt problematisk.

At også fjernkontrollen kommer i svart vitner om at designerne har tenkt totalløsning i stedet for enkeltdeler. Dette er alltid et pluss, og når fjernkontrollen er god i bruk og tilbyr mange funksjoner i tillegg, blir det skryt her også. Men vi savner dedikerte knapper til de ulike signal-inngangene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi registrer at det er en del gjenskinn i panelet, noe som stiller krav til lysforholdene i rommet hvor TVen skal stå, og du bør i alle fall ha skikkelige gardiner. Panelet er litt blast, og dette går utover sortnivået som framstår som blekt når rommet er lyst.

Andersson-TVen leveres ikke med integrerte høyttalere, så her må du regne med en liten ekstrautgift dersom du ikke har et par i stua fra før av.

Menyer.

Menysystemet er stort og oversiktelig, og tilgjengelig i norsk språkdrakt. Du får valget mellom tre bildemodi, som du kan vri og vende på som du vil. Skrur du deg helt bort kan innstillingene nullstilles. Ganske idiotsikkert med andre ord.

Vi skulle gjerne sett at inngangene var navngitt bedre, og vi fant heller ingen måte å gjøre dette selv på. Hva som er "Ext1", "Ext4s" og så videre tar litt tid å prente inn i hukommelsen.

TV-bilder.

Oppløsningen på 1024x768 piksler gjør at plasmaen ikke blir tvunget til å tegne opp like mange kunstige bildepunkter som en typisk LCD-modell (1366x768). Dette resulterer ofte i et bedre TV-bilde. Andersson håndterer TV-sendinger greit, men det er likevel noe som skurrer.

Vi legger kjapt merke til forstyrrelser i bildet på områder med kravstore fargeoverganger. Etter hvert viser det seg at det spesielt er ved opptegning av ansikter at de største problemene oppstår, og ekstra ille blir det hvis ansiktene er i bevegelse. Dette resulterer i stygge sjatteringsflekker.

Fargene i seg selv er derimot varme og fine, derfor er det synd at en del forurensning ødelegger. Til tider ser det dessuten ut som om store deler av bildet dirrer. Ved scener med kun én farge kan en se "brennende" og tykke striper som går horisontalt over skjermen. Selv på avstand slipper du ikke unna disse.

Innbrenning.

Etter bare noen timers bruk gjorde Andersson seg dessverre fortjent til et eget avsnitt om innbrenning. Skjermen hadde så vidt rukket å gå seg varm før den fant det for godt å brenne inn menyen til DVD-spilleren, og den karakteristiske Svisj-logoen på NRK2s formiddagssendinger.

Vi har testet mange plasmaskjermer opp gjennom årene, og aldri opplevd maken til følsomhet for innbrenning.

Vær derfor veldig forsiktig med kontrasten til å begynne med, og gå gjerne inn i menyen og juster den ned. Etter noen dagers bruk kan du forsøke å øke den igjen.

Det bør likevel ikke være nødvendig å kjøre inn et produkt på denne måten, og i så fall bør dette stå tydelig i manualen.

En advarsel om bildemodusen "Dynamic" hadde også vært på sin plass, siden den kommer med kontrasten på full guffe.

Du kan velge å kjøre Pixel Shift for å dempe problemet, en teknologi som skifter pikslene etter en forhåndsinnstilt tidsperiode. I manualen anbefales det å sette denne på fem minutter dersom du bruker spillkonsoller, men helst bør du unngå å bruke plasmaen sammen med statiske bilder i det hele tatt. Det sier seg selv at dette er vanskelig, nærmest umulig, all den tid TV-logoer og resultater fra fotballkamper står permanent eller i lengre tid oppe i hjørnene.

DVD-signaler.

Andersson er ikke spesielt kresen på signalene, men vi ser likevel forskjeller når vi veksler mellom inngangene. Som vanlig er det HDMI-inngangen som går seirende ut med rolige bilder, få forstyrrelser og sterke farger.

Best resultat får du hvis du ser film med lyset av, for gjenskinnet i skjermen kan være plagsomt.

I vårt tilfelle førte det bare til at vi ble plaget av en viss Svisj-logo, som tydeligvis hadde bestemt seg for å forbli i bildet. Jo mørkere i rommet, dess tydeligere så vi innbrenningene.

Konklusjon.

Andersson kunne vært en helt grei TV med noen skavanker, men slik gikk det altså ikke. Om den så hadde levert verdens beste TV-bilde så er det vanskelig å anbefale en plasma som suger til seg logoer og andre statiske elementer med stor iver.

Vi ventet i det lengste med å skrive konklusjonen. Andersson gjennomgikk flere runder med "screen wipe" og "inverse", to menyvalg som skal forsøke å fjerne midlertidige innbrenninger (såkalte retentions). Vi fikk også tilsendt et nytt eksemplar for å være sikker på at det ikke var noe feil med vår modell.

Men ingenting hjalp. Andersson ser ut til å være av den gamle typen plasmaskjermer som har lett for å brenne inn bilder.

Siden vi mottok vårt testeksemplar har NetOnNet satt ned prisen på TVen fra 17.000 kroner til 14.000. Prisene på flat-TVer ser med andre ord ut til å fortsette å stupe på sensommeren.

Har du kun tenkt å bruke Andersson XQ5 på dagtid, eller med lys i rommet, vil du ikke oppdage eventuelle innbrenninger. I mørket vil disse derimot dukke opp både her og der, og ettersom film som oftest er best i mørket sier det seg selv at dette er en TV det er vanskelig å bli glad i.