Samsung SGH-X830: En mobil i miniatyr

Samsung X830 er et veldig bra forsøk på å kombinere en mp3-spiller og en mobiltelefon. Det er likevel fortsatt en del ting som skurrer.

Innimellom all støyen fra ryktebørsen rundt Apples iPhone mobiltelefon-med-mp3-spiller-uten-navn (ser dere hvor mye enklere det var med "iPhone"?), gjøres det faktisk flere hederlige forsøk på å kombinere dette tiårets desidert mest populære duppeditter: mobiltelefonen og mp3-spilleren.

LES OGSÅ:

Samsung X830 er en av de siste bidragene til hybridtelefonene, og den har så høy wow-faktor at både dingz-redaksjonen og andre oppegående kolleger nektet å tro at det kunne finnes en mobiltelefon i den bitte lille klumpen.

For den er en klump, og har omtrent samme tykkelse som en Juicy Fruit-pakke, eller rundt to centimeter for de som ikke har for vane utfordre tennene til gummikamp. Den er likevel svært lett å håndtere, og med en vekt på usle 72 gram og en lengde på 8.4 centimeter vil for eksempel Apples eldre utgave av Shuffle føle seg truet.

X830 har en lagringskapasitet på 1 gigabyte, som veldig rundt regna gir deg 250 sanger, avhengig av kvaliteten på mp3-filene.

Fra tre til to.

For i det hele tatt å få plass til et mobiltastatur har Samsung kuttet ned antall taste-rader fra tre til to. Det er omtrent som å gå fra kniv og gaffel til spisepinner, i det minste de første dagene. Litt etter litt vil en riktignok venne seg til det smale tastaturet, men selv klarte jeg aldri å få opp samme tempoet som på en vanlig tre-rader.

Også displayet har naturlig nok blitt kraftig kompromittert. Det er langt og smalt, og måler tilsammen 1.46 tommer. De grafiske meny-symbolene får fint plass på to rader, men det er verre med teksten. For i det hele tatt å få vist fram ord som "Telefoninnstillinger" eller "Nettverkstjenester" rulles de over skjermen i lesetempo, noe som er akkurat passe irriterende mens en blir kjent med telefonen. Etter hvert vil en lære seg menystrukturen på samme måte som en justerer fingrene sine etter det nye tastaturet, uten at en føler seg helt hjemme.

Verre er det med wap-inga. Det er riktignok imponerende at Samsung i det hele tatt har klart å skvise inn en nettleser på en så liten skjerm, men i praksis blir surfing ganske slitsomt. Du må kontinuerlig scrolle deg nedover teksten fordi det knapt er plass til en hel setning på de drøye 1.4 tommene. Slikt blir det både bilsyke og snurretommel av, og det er kanskje her at savnet av en større skjermflate blir størst.

Et slags iPod-hjul.

Det er uunngåelig at scrollhjulet på toppen ender opp med å ligne på iPodens styreprinsipp, men så lenge det fungerer, og så lenge dette hjulet har vist seg som et svært effektivt navigeringsverktøy, har vi ingen innvendinger. Det tar deg kjapt fra topp til bunn, og det tilbyr intuitiv kontroll over såvel telefon som mp3-menyer.

Mp3-spilleren åpnes enkelt mens telefonen er lukket. Hold nede knappen i midten av scrollhjulet noen sekunder, så får du opp et minimalistisk brukergrensesnitt med den aller nødvendigste informasjonen. Denne delen av telefonen fungerer utmerket, og mp3-spilleren er akkurat så rett-fram som vi hadde håpet på.

Her kan du blant annet bla deg fram i spillelister, skru av og på tilleggsfunksjoner som tilfeldig avspilling og

Men hvorfor er det ikke mulig å få fram telefondisplayet uten å gå via mp3-spilleren når telefonen har lukket? For hvis du ønsker å sjekke om noen har ringt, eller om det ligger en tekstmelding fra Jamba en ekstra god venn og venter etter kinoen, må du først starte mp3-spilleren, og så avslutte den, for å sjekke mobilen. Alternativet er å åpne den, men det burde uansett ikke være så tungvint.

Minijack via-via.

Det er også et stort spørsmål hvorfor en mp3-mobil ikke har tilkobling for vanlige hodetelefoner rett i telefonen. En minijack-plugg burde vært obligatorisk på X830, men Samsung har dessverre gått for en ekstraledning som bindeledd mellom hodetelefonene dine og den proprietære pluggen på siden av telefonen. Ikke engang Samsungs inkluderte øreplugger kan kobles rett i porten, og det lille lokket som dekker selve tilkoblingen virker omtrent like puslete som lårhalsen til en benskjør søttiåring.

Byggekvaliteten virker solid nok mens mobilen er lukket, men i åpen tilstand virker den ikke like overbevisende. Den er på ingen måte puslete, men den er kanskje litt for løs når den svinges ut til at den virkelig utstråler tillit.

Her går det skeis.

For å holde orden på mp3-filer, bilder og videosnutter har Samsung lagt ved PC Studio, et program som organiserer alt fra kontaktlister og tekstmeldinger til internettforbindelser og, naturligvis, mediafiler.

For å ta deg av sistnevnte åpnes en egen multimedia manager, som grafisk sett ikke er så helt ulik Apples iTunes. Der stopper - dessverre - de fleste likhetene.

Problemene begynner allerede når en skal gjøre noe så trivielt som å importere en CD. Vi kan leve med at ikke programmet reagerer umiddelbart når CDen settes i CD-spilleren, for eksempel med en import-knapp eller lignende. Det er forsåvidt også til å holde ut at en manuelt, eller ved hjelp av select all, må velge hvert eneste spor som skal importeres, til tross for at alle er huket av idet CDen dukker opp i programmet.

Verre er det at når importen er ferdig vil ikke media-biblioteket anerkjenne filformatet ...

Multimedia-bestyreren gjør altså ett eller annet, men avviser filene til slutt. Det er nå vi skulle fortalt deg at vi simpelthen gikk inn i valg-menyen og bestemte hvilket format og hvilken bit-rate CDen skulle importeres i, men selv etter å ha lett med lykt klarer vi ikke finne et slikt valg.

Dermed måtte vi importere filene via Windows Media Player, og så dra dem over i Multimedia Manager i etterkant. De Apple-sensitive må gjerne lukke øynene nå, men her har Samsung mye å lære av allerede nevnte iTunes. Gjør det enkelt, gjør det intuitivt, og sett opp tydelig knapper for de mest brukte funksjonene.

For selv overføringen av filene til telefonen er mer tungvint enn det skal være. Først må en (igjen) velge alt som skal sendes til telefonen manuelt, før en via fil-menyen velger "To the phone". Hvorfor ikke bare ha én godt synlig knapp, og hvorfor ikke bare ha én synkroniseringsknapp - slik en tross alt finner i samlemenyen for PC Studio?

Og vi konkluderer.

X830 er et produkt som kan få ellers sindige personer til å miste både munn, mæle og VISA-kortet hvis blikket møter den svarte klumpen i et butikk-monter.

Likevel klarte vi ikke bli sikkelig glad i telefonen. Én gigabyte lagringsplass blir i minste laget for vår egen del, og den smale, lange skjermen og tastaturet med to rader gjør at mp3-mobilen rett og slett føles litt for trang og litt for liten hvis den skal brukes både som mobil og som mp3-spiller - og ikke bare det ene eller det andre. Den ekstra kabelen en alltid må ha med for å koble til hodetelefoner er også et definitivt minus.

At programvaren tidvis er så langt på viddene at selv Den Norske Redningstjenestens aller beste lavinehunder ville slitt med å finne fram, er heller ikke noe pluss - all den tid dette faktisk er en mp3-mobil. Det er derimot ingen katastrofe, ettersom du tross alt kan overføre filer direkte til X830 via Windows' filutforsker hvis du setter telefonen i filoverførings-modus.

MP3-spilleren er derimot flott gjennomført, og totalt sett er utgangspunktet til Samsung rett og slett imponerende. Bare så synd at de ikke kommer helt i mål.

Enn så lenge velger vi å være så forutsigbare at vi venter på Apples ett-eller-annet-mobil i januar.