Logitech MX Air er luftens baron

Imponerende presisjon, til tross for gal manns veiving i lufta.

Det er ikke så veldig lenge siden Logitech leverte sin forrige datamus-revolusjon, men med MX Air, en direkte henvisning til MX Revolution, forsøker de å ta den lille styrepinnen enda et steg videre.

LES OGSÅ:

Som navner tilsier er MX Air ikke akkurat ment for bordflaten. Her skal det veives med hånda, uten at det går utover presisjonen eller blomstervasen på stuebordet.

Mediesenter-PCer har mange fordeler (de er alt fra et surfesenter til et fullverdig multimedia-setrum), men to svakheter: De står ofte tilkoblet TVen i andre enden av rommet, og det kreves en bordflate for å manøvrere musa. Ettersom et bord i stua ofte er forbeholdt alt annet enn en datamus, og ettersom sofapotet-sittestillinger er vanskelig å kombinere med vanlig musebruk, kan PC-navigasjonen by på utfordringer, ikke bare av ekteskapelig art.

MX Air er rett og slett en trådløs USB-luftmus beregnet for mediesenteret i stua eller kjelleren, og den kan brukes uten at det finnes en eneste håndfast flate i nærheten. Med en rekkevidde på hele 10 meter fra musa til USB-mottakeren som settes i PCen, kan den brukes selv i fasjonable mellomklassehjem - forutsatt at du har stor nok skjerm i PC-enden til å se musemarkøren.

Famlende begynnelse.

MX Air har fått et smalt, avrundet design preget av aerodynamikk og luftfart, og ville i stort format ikke sett fremmed ut på en flyplass, eller på en testbane for overnaturlig raske framtidsbiler. Det er ikke bare fordi den skal se bra ut, men fordi den skal kunne ligge minst like godt i hånda di som en fjernkontroll.

De første minuttene sammen med musa føles litt som å lære å sykle. Bevegelsene er famlende og ustø, fordi en først tenker at dess større fakter, jo bedre. Det fører til store, sveipende armbevegelser, som om du var satt til å dirigere Wiener-filharmonikerne på én dags varsel, og må overkompensere for å skjule for musikerne at du strengt tatt ikke har peiling.

Det som derimot fungerer best er less is more, som vil si små og diskret bevegelser. Vipp MX Air framover og tipp den bakover for å bevege musepekeren henholdsvis opp og ned, mens forsiktige vinkebevegelser ala kongefamilien på slottsbalkongen på nasjonaldagen flytter markøren til venstre og høyre.

Trykkfølsomt.

Vær oppmerksom på at stabiliteten og komforten blir best hvis du faktisk holder MX Air som en fjernkontroll, ikke som en vanlig datamus, slik at de fire fingrene dine fungerer som stabilisator når du for eksempel gjør utfordrende ting som å dobbeltklikke.

På toppen av musa finner du i tillegg hver sin venstre- og høyreknapp, og en lang, trykkfølsom scroll-remse i midten, også en rekke snarveier. Med "back" kan du midlertidig fryse markøren for å orientere musa på ny (på samme måte som du av og til flytter en vanlig bordmus tilbake igjen til et tenkt "midtpunkt" idet den har kommet for langt ut på siden), med "Sel" kan du utføre et venstreklikk uten å gripe til venstreklikk-knappen, "Play/pause" er satt til å starte og stoppe for eksempel en film eller musikk, mens "vol", selvforklarende nok, er en volum-knapp.

Spesielt "vol" er en morsom opplevelse de første gangene. Ikke ha-ha-morsom, men festlig, fordi en med overbevisende letthet kan skru volumet opp og ned ved simpelthen å bevege musa mot høyre (opp) eller venstre (ned) mens en holder nede "vol".

Vel så fascinerende er det at MX Air fungerte nesten hundre prosent rett ut av eska på en Mac, uten at driver-installasjon var nødvendig. Det du går glipp av (enn så lenge?) sammenliknet med PC-bruk er Logitechs MenuCast-programvare, hvor du blant annet kan konfigurere knapper og musoppførsel via et omfattende kontrollpanel.

MenuCast lar deg også ta kontrollen over programmer som støtter MX Air, som iTunes og Windows Media Player, slik at du ved enkle bevegelser eller knappetrykk kan styre musikkvolumet, avspillingsrekkefølgen, spillelister og så videre.

Komfort.

La det også være sagt at Logitechs luftbårne musrevolusjon ligger svært godt i hånda. Tyngdepunktet er som på de beste fjernkontrollene flyttet bakerst, slik at musa blir liggende stabilt og godt i hånda.

Det er av samme grunn, og fordi en som nevnt stabiliserer MX Air med fingrene mens tommelen utfører kommandoene, heller ikke noe problem å klikke med musa, og til tross for at en veiver hånda i tom luft ender bevegelsene likevel opp med å være presise. Å klikke på lenker eller velge tekst, kopiere den, for så å lime den inn et annet sted, går etter litt tilvenning overraskende greit, angivelig fordi Logitech har utviklet smart teknologi som er i stand til å skille ut såkalte "uønskede bevegelser" fra de du faktisk mente å utføre.

Hva som ligger i disse uønskede bevegelsene blir det opp til din skitne, fortrinnsveis reine, fantasi å avgjøre.

Scrolling.

Som nevnt over har MX Air en lang, trykkfølsom stripe som fungerer som erstatning for et vanlig scrollhjul. Drar du tommelen din framover eller bakover vil du kunne scrolle henholdsvis oppover og nedover, eller du kan bruke de samme bevegelsene til å dra deg forover eller bakover i en film.

Scrollingen er kanskje noe av det som er vanskeligst å beherske med Logitechs luftmus, først og fremst fordi det er vanskelig å være presis nok når en skal bevege seg over mindre avstander.

Logitech har riktignok løst tilbakemeldingsproblemet på en smart måte ved å la en tikke-lyd indikere hvor raskt du scroller - hurtig scrolling gir hurtig tikking, langsom scrolling gir, riktig, langsom tikking - men MX Air er nok litt for brå i bevegelsene til at du kan bedrive presisjonsarbeid i Photoshop. Det er da den heller ikke ment for.

Det finnes riktignok "oppover" og "nedover"-taster i hver sin ende av scrollstripa, og selv om de forsåvidt gjør jobben greit, føles knappene akkurat litt for langsomme i bruk til at de uten videre blir en naturlig del av luftmus-repertoaret.

Hvis du blir sliten i armen, eller sidemannen eller -dama ender opp med litt for mange blåveiser på grunn av dine famlende, brå, småvoldelige musbevegelser, kan også MX Air brukes som vanlig mus. Den ligger verken spesielt dårlig eller godt i hånda, men det fungerer helt fint i nødstilfeller.

Konklusjon.

MX Air er likevel ikke noe du kjøper for å bruke som erstatning for din vanlige datamus. Til det er den altfor dyr, og heller ikke særlig praktisk.

Det er heller ikke en mus som uten videre kan redde deg ut av skulder- og armplager som en følge av femten daglige timer foran skjermen.

Den er laget for ett spesifikt formål - å kontrollere mediesenter-PCer fra sofaen - og akkurat den oppgaven utfører den med bravur, som de sa i gamle dager. Noen vil sikkert reagere på prisen, og, ikke minst, at et så dyrt produkt har et såpass snevert bruksområde. MX Air er ikke for dem.

Dette er utelukkende et produkt for entusiaster, og de vil forbli, eh, entusiastiske etter å lagt kloa rundt MX Air.