Foto: Per Ervland
Foto: Per ErvlandVis mer

GPS-TEST: Mio C520t

Dette er en svært sexy GPS. Problemet er at den mangler hjerne.

Det var nesten med andakt vi pakket opp denne GPSen fra belgiske Mio, for så slank og elegant som C520t er, så ser den fantastisk ut.

LES OGSÅ:

Et priskupp?

Shopper du litt rundt finner du nå C520t fra 3.300 kroner og oppover i de billigste nettbutikkene. Og den prisen er det i utgangspunktet lite å si på, for GPSen er godt utstyrt:

I pakken får du nemlig med både Europakart, TMC-antenne, strømlader, billader, bæreveske og USB-kabel. Når den trykkfølsomme LCD-skjermen i tillegg er på hele 4,3 tommer, og både handsfreemulighet via blåtann, MP3 og bildevisning er mulig, ja, så er det lett å bli imponert.

Dette liker vi.

Ute i trafikken setter vi pris på den lyssterke skjermen, som også skifter raskt til et mer behagelig nattutseende når mørket synker på.

Vær imidlertid klar over at skjermen vil reflektere en del, spesielt ved direkte sollys, men ikke noe mer enn vi er vant til fra konkurrentene.

MIO har forresten gjort det enkelt å lagre hjem- og jobbadresse: Dette gjøres på samme infoside, og framstår som en selvforklarende prosess. Mioen gjetter seg forøvrig fram til gatenavnet etterhvert som du legger inn bokstaver, noe som gjør at du slipper å taste mer enn nødvendig. Også det å lagre sine egne POI (point of interests) er enkelt, og du kan også gi dine egne interessepunkter navn og ikoner slik at det blir enkelt å sortere dem i ettertid.

Også når det gjelder hurtighet er Mioen god, ute i trafikken er den for eksempel nesten like kjapp til å omberegne nye ruter som TomTom GO720 som vi sammenlignet litt med underveis. Dette er altså bra.

Dessverre tok det ikke lang tid før de første svakhetene viste seg.

Dette liker vi ikke.

A) Den mest åpenbare svakheten på C520t er at den mangler en fysisk volumknapp (eller i det minste en snarvei til lydinnstillingene via trykkskjermen).

Skal du skru ned eller øke lyden må du altså bla deg gjennom fire skjermmenyer før du kommer til lydmenyen, og etter å ha justert lyden til det nivået du ønsker, ja så er det heller ingen snarvei tilbake til kartnavigeringen. Dette betyr faktisk at du bruker minimum 30 sekunder på å justere lydstyrken. Og selv om det kanskje ikke høres så mye ut når du sitter på kontoret, ja så kan vi love deg at det er mye når du befinner deg midt i rushtrafikken i en ukjent by.

At en så enkel operasjon er så tungvint å utføre er etter vår oppfatning lite trafikksikkert, og gir naturlig nok trekk hos oss.

Denne svakheten blir for øvrig en enda større irritasjon om du også har aktivert varselstemmen som sier fra når du kjører for fort.

Ofte viste det seg nemlig at Mioen ikke hadde registrert riktig fartsgrense på veiene vi kjørte. Så når vi kjørte lovlig i 50 km/t, trodde altså Mioen at grensen var 30 km/t og varslet dermed ustanselig om at vi kjørte for fort. Når du så har problemer med å slå av lyden – ja så er det ikke rart at lunta blir kort etter hvert…

I praksis endte vi derfor opp med å kjøre det meste av denne testen med stemmestyringen helt avslått.

B) Heller ikke navigering via GPS-koordinater fungerte slik vi ønsket. Etter å ha tastet inn koordinatene på vårt hyttemål i Hemsedal konstaterte nemlig GPSen kort og greit: ”Finner ingen veier nær denne posisjonen”, før den kastet oss tilbake i søkemenyen.

Dette er en svakhet. GPSen burde jo her ha ledet oss til den veien som lå nærmest koordinatene, i stedet for å ikke gi noe resultat overhodet.

Ekstra irriterende blir jo dette når man til slutt klarte å komme fram via den gamle kartboka, og ser på GSPen at den faktisk har kartdata helt fram til 50 meter fra selve hytta.

C) Heller ikke i utlandet fungerte GPSen optimalt. På Gran Canaria viste det seg for eksempel umulig å søke seg fram til andre veier enn de som lå i hovedbyen Las Palmas. Når vi da bodde på andre siden av øya fikk vi altså ikke søkt oss fram til riktig adresse.

Problemet er heller ikke her selve kartdataene, for veien der huset vårt lå fantes også denne gangen i selve kartet. Problemet er at GPSen ikke lar deg søke fritt i de kartdataene den faktisk har tilgjengelig i minnet sitt.

Enden på visa ble altså at vi lagret adressen på destinasjonen som en POI når vi først kom fram. For så å bruke GPSen til å guide oss tilbake når vi var på utflukt. Det var ikke akkurat det vi hadde tenkt oss.

D) Vi må også ta med et punkt om MioTransfer, som er navnet på programvaren som følger med. En ting er at det oppleves som gammeldags, verre er det at den også virker ustabil.

Under overføring av kontaktliste fra PCen til GPSen hang for eksempel både programvaren og GPSen seg opp, og for å få den til å virke igjen måtte vi slette kontaktlistedataene og overføre alle kartdataene på nytt. Ikke bra.

For overføring av filer til GPSen, f.eks. MP3-filer, bilder eller kontaktdata, anbefaler vi derfor at du heller legger dette direkte på en minnebrikke.

Konklusjon.

Det er mye positivt med C520t; den har utseendet med seg, er godt utstyrt og har mange finesser, og det er det som redder en svak firer på må-ha-faktoren.

Dessverre er det ikke nok å være deilig når du ikke leverer varene. Og det største problemet til Mioen er at alternativene fra TomTom, Acer og Blaupunkt, samt Sony oppleves som bedre alternativer i praktisk bruk. Vi ender derfor opp på en middels treer totalt.

Dessverre.

Trykk her for å komme til hovedsiden med ALLE GPS-testene!