GPS-TEST: Mio C250 VS Medion GoPal E3315

Er du på økonomisk sparebluss er dagens duellanter verdt å sjekke ut. Men du må leve med litt gruff.

Det er ikke alle som gidder eller har råd til å hoste opp 4.200 for å kjøpe en av toppmodellene i GPS-markedet, spesielt ikke om de bare trenger å bruke GPSen ”av og til”. Og faller du i denne gruppen bør du følge med nå, for disse GPSene får du nemlig for litt over 2.000 kroner om du shopper litt rundt.

LES OGSÅ:

Prisen er det altså ikke noe å si på. Men hvordan er de i praksis?

Førsteinntrykk.

Prisen tatt i betraktning ser de begge overraskende bra ut; vi ser at Medion fortsatt sverger til pianolakkfinish og sin noe kantete stil, mens de runde kantene på Mioen i hvert fall gjør den svært så lommevennlig.

Selv om det fysiske omfanget på Mioen er større, er skjermene like på de to duellantene: De har begge en 3,5 toms stor trykkfølsom LCD-skjerm med en oppløsning på 320/240 som gjør jobben greit.

Vær likevel klar over at ingen av de to GPSene er spesielt glad i direkte sollys, da blir det fort vanskelig å lese hva som står på skjermen (sjekk det siste bildet i bildespesialen til venstre for å se eksempel på dette).

Begge modellene har minnekortinngang, men av de to er det bare Medion-modellen som leveres med et minnekort på 1 GB. I tillegg til at kartdatatene er forhåndsinstallert på enhetene, får du også med kartdataene på medfølgende DVD-plater.

Dette liker vi.

Det er viktig å få fram at ingen av disse GPSene er så enkle i bruk som modellene fra Garmin og TomTom. Likevel vil nok de fleste klare å finne seg til rette etter å gått gjennom den obligatoriske prøve-og-feile-perioden. Det er for eksempel enkelt å søke etter gateadresser, og å lagre favoritter som hjem/jobb på begge enhetene – og for mange er jo det akkurat hva de er på jakt etter.

Begge enhetene er også rimelig kjappe til å a) beregne ruta, og b) omberegne ny rute om du kjører utenfor den fastlagte veien. På dette punktet er det likevel Mioen som utmerker seg, der kommer nemlig stemme- og kart-endringene samtidig. På Medion-modellen kommer stemmeguidingen et stykke etter selve kartanvisningene.

Siden de trykkfølsomme skjermene ikke er så store er det imidlertid ikke til å komme ifra at det er litt for lett å taste feil. Medions modell får derfor et pluss i margen fordi den leveres med pekepinne.

<-- Trykk på de små bildene til venstre for STORE bilder fra testen!

Dette liker vi ikke.

Den store forskjellen mellom de gode og dårlige GPSene på markedet i dag er ikke lenger hvorvidt de klarer å få deg fra A til B. Det klarer nemlig de fleste. Det som skiller er hvor enkle de er i bruk, om de er stabile, og hvilke finesser de har.

Dessverre er det bare å konstatere at også denne Mio-modellen lider av store software-problemer, og derav stor ustabilitet.

På de første tre turene låste for eksempel enheten seg to ganger slik at den måtte restartes. Irriterende nok forsvant også klokkeinnstillingene for hver gang. For å bøte på problemet registrerte vi oss på Mios hjemmesider og lastet ned de siste softwareoppdateringene som var tilgjengelig. Så langt så vel. Men dessverre stoppet ikke problemene der – for utrolig nok kræsjet oppdateringsprogrammet (MioMap updater) kontinuerlig når vi prøvde å laste inn den nye softwaren.

Heller ikke det å bytte til en annen PC hjalp, og vi var faktisk nær ved å gi opp – for det så alltid ut til å ende opp med en eller annen kryptisk feilmelding. Mirakuløst nok klarte vi det til slutt, men der hele oppdateringen burde tatt 2 minutter endte den i stedet opp med å ta 2 timer. Dette er selvsagt hårreisende dårlig, og når Medion-modellen viste seg å være stabil under hele testen er dette et stort minus for Mioen. Her har Mio en svært viktig jobb å gjøre, for som du kanskje husker hadde også toppmodellen store problemer med dette.

Men selv om Medion-modellen er mer avansert og har flere finesser enn Mioen er det ikke alt som er gull her heller: For selv om du kan koble til mobilen din via blåtann og bruke den som en handsfree-enhet, er prosessen såpass tidkrevende og tungvint i bruk at du skal være ganske fanatisk for å orke å bruke den i det daglige.

Medion-modellen gir deg også faktainformasjon om blant annet severdigheter og spisesteder, og da med direkte kartruting til det aktuelle sted.

Dette høres jo fabelaktig ut, men i bruk er det ikke like imponerende. Det er nemlig kun informasjon om hovedstadene i de europeiske byene som ligger inne, er du i Sverige får du f.eks. kun opp Stockholm - og det er jo vel og bra, men helt meningsløst om du er i Gøteborg.

Og når vi først er i det sutrete hjørnet: Vi synes også at kvaliteten på bildene i bildeviseren blir så dårlig at funksjonen er meningsløs. I praksis ble bildekvaliteten langt dårligere enn den vi hadde på vår vanlige mobiltelefon, og da er jo poenget borte.

Treg overføring.

Et kanskje større minus er at ingen av GPSene kommer opp som en egen enhet når du kobler dem til PCen via USB-inngangen. Du må altså overføre MP3-låter eller bilder via egne PC-programmer (Mio-transfer og Microsoft Active Sync på Medion), og siden begge modellene bruker den trege USB 1.1 standarden er dette en svært tidkrevende og lite elegant løsning.

Dette blir selvsagt ikke bedre av at begge disse programmene bærer preg av å ha noen år på baken. De ser nemlig både gammeldagse ut og er i tillegg ikke så intuitive i bruk som vi forventer i 2007. Skal du overføre filer til GPSen er altså moralen klar: Bruk minnekortet, sånn at du slipper å bruke den medfølgende programvaren.

Konklusjon.

Begge modellene gjør jobben greit når alt fungerer som det skal, og de vil definitivt få deg fra A til B - selv om det koster deg noen ekstra tastetrykk sammenlignet med de dyrere modellene.

Dessverre kræsjet Mioen såpass mange ganger under vår testperiode, selv med den nye softwaren på plass, at Medion-modellen er nødt til å bli den soleklare vinneren i denne sammenligningen.

Men skal du kjøpe den må det bli på grunn av GPS-guidingen, og IKKE på grunn av finessene, de imponerte nemlig ingen.

Trykk her for ALLE GPS-testene!