Bill.mrk. Apple TV søker innhold

Vi ble nesten forelsket i Apple TV.

Apple TV er mediestreameren som Apple-sjef Steve Jobs lanserte i begynnelsen av januar med tilsynelatende genuin begeistring, men som ingen egentlig husket noe av etterpå fordi Jobs i samme slengen lanserte det meste hypa/omtalte (stryk det som ikke passer) produktet i år 2000 - iPhone. En mobiltelefon er fortsatt mer sexy enn en mediesenterboks, kanskje først og fremst fordi den brukes av folk flest, og ikke av medienerder som oss som har flere filmer i samlingen enn vi vil rekke å se gjennom før vi ligger under jorda.

LES OGSÅ:

Hva den er.

Den hvite, elegante Apple TV-boksen er overhodet ikke noe å skjemmes av for de som er bevisst på hva de setter i stua. Den er en designmessig blåkopi av Mac Mini, med unntak av at den er litt lavere og sannsynligvis bare har halvparten av datakraften.

Boksen brukes til å lagre og til å streame alt fra musikk og bilder til video, direkte til TVen din. Den kobles til nettverket via både trådløs og kablet tilknytning, og kommuniserer deretter med mediebibliotekene til inntil fem forskjellige PCer eller Macer. Apple TV er altså ment som en mediesentral i kjellerstua eller på soverommet, slik at du slipper å trekke ledninger gjennom halve leiligheten for å spille av favorittmusikken eller -filmene dine i et annet rom enn der PCen(e) står plassert.

Det er viktig å få med seg at Apple bare tillater at Apple TV forholder seg til deres eget mediebibliotek, iTunes. Hvis du ikke tåler dette programmet, eller simpelthen blir fornærmet av såkalt proprietære standarder, kan du med andre ord slutte å lese allerede her.

I og med at Apple TV har en intern harddisk på 40GB kan den også brukes som et selvstendig mediesenter, selv når alle datamaskinene dine er utilgjengelige. Du kan velge hvilken av PCene eller Macene som skal synkroniseres med disken, og når det er gjort vil Apple TV sjekke det aktuelle iTunes-biblioteket så ofte som du selv bestemmer. Alt innhold, så sant det er plass til det, vil overføres via nettverket til Apple TV-disken.

Installasjonen og konfigurasjonen av Apple TV gikk silkemykt og smertefritt, og vi åpnet ikke engang manualen. Det finnes heller ingen programvare å installere på maskinene (med unntak av iTunes hvis du ikke har det fra før), og etter en rask konfigurering via TVen fant iTunes nesten umiddelbart Apple TV-enheten. Etter å ha skrevet inn en unik, femsifret autoriseringskode som kommer opp på TV-skjermen, begynner, hvis en ønsker, synkroniseringen av iTunes-biblioteket umiddelbart.

Baksiden har tilkoblingsmuligheter for HDMI og komponent på bildesiden, mens den tilbyr både optisk digitalutgang og standard, analoge phono-plugger for lydsignaler. Merk deg at det ikke følger med kabler av noe slag, så dette må du kjøpe utenom. Gjerrigknarker.

Hva den ikke er.

Noen lar seg kanskje forvirre av "TV"-delen i navnet, men Apple mener ikke dette så bokstavelig som en kanskje skulle tro. Dessverre, kan en kanskje si. De mener sannsynligvis bare noe så banalt som at Apple TV kan, og skal, brukes sammen med TVen.

Her finnes ingen TV-tuner, og her finnes altså heller ikke opptaksmuligheter. Skal du ta opp favorittprogrammet ditt på NRK eller TV Norge må du med andre ord gjøre det via en video- eller harddiskopptaker, eller for eksempel via en PC med TV-kort.

I bruk.

Det er verdt å merke seg at synkronisering over nettet tar tid. Det tok snaue ti minutter å sende over 115 mp3-filer på til sammen 590MB over et såkalt 802/11g-nettverk, den vanligste trådløstandarden akkurat nå, og du behøver ikke ha mer enn bestått barneskolematte for å forstå at hvis du for eksempel skal synkronisere 30 gigabyte bør du vurdere å gjøre dette over natta, eller mens du er på jobb. Eller mens du gjør den tingen i kjelleren som tar så lang tid, og som du helst ikke vil at noen, ikke en gang edderkoppen på veggen, skal vite om.

Likevel, synking av flere titalls gigabyte er ikke noe du gjør hver dag, så i praksis vil ventingen nok ikke utgjøre noe reellt problem.

Når det er sagt, kan en med god grunn innvende at 40GB er for lite i disse dager. Selv Apples største iPod har dobbelt så mye lagringsplass, og i og med at harddiskprisene har rast de siste få åra burde det ikke være for mye forlangt å få med en 80 eller 120GB-disk under panseret.

Har du liggende 90GB med musikk på PCen må du rett og slett gjøre en streng prioritering i forhold til hva som skal legges over. I praksis løser du dette ved å lage en dedikert spilleliste i iTunes, slik at du i detalj kan styre hva som sendes til Apple TV.

Menysystemet.

Få elektronikkforetak har slått så mange slag for minimalismen som Apple de siste årene, og det nedstrippede designet fra boksen overføres også til det grafiske brukergrensesnittet (sjekk eksempelbildene til venstre!) - og fjernkontrollen.

Den har ikke mer enn seks knapper: play/pause, menu og fire navigeringspunkter plassert på et ubevegelig hjul. Det er omtrent like få som på en iPod, og den sammenlikningen er ikke tilfeldig. Finner du din vei rundt i Apples mp3-spillere vil du raskt kjenne deg igjen i menyene til Apple TV. Play/pause-knappen tilsvarer for eksempel "velg", mens menu-knappen tar deg et steg tilbake i menyhierarkiet.

Også menyene på TV-skjermen har mange av de samme trekkene, og alt er så intuitivt og enkelt lagt opp at selv de yngste og eldste medlemmene av familien skal kunne søke seg fram til enten Odd Nordstoga eller Knutsen og Ludvigsen (hvem som hører på hva overlater vi til fantasien din). Å bla seg fra A til Å skjer dessuten med progressiv hastighet, slik at selv de med sykelig nedlastingsbehov enorme platesamlinger kan flytte seg hurtig fra toppen til bunnen av for eksempel artist- eller albumlista.

Noen vil nok savne en søkefunksjon, men oversikten en får på en stor TV er stort sett så fyldig at det sannsynligvis ville tatt like lang tid å knote inn Radiohead via et virtuelt tastatur på skjermen som det gjør å bla seg fram til samme artist.

En lekker detalj på spesielt musikkdelen er den framtredenden plassen platecoverene har fått, og hvis du har stor nok TV vil de vises fram i nesten samme størrelse som et gammelt LP-omslag. Ettersom iTunes automatisk laster ned coveret til CDene du legger inn i biblioteket, eller til utgivelser du har kjøpt på nettet, slipper du å søke deg fram til omslagene manuelt.

Tør vi spå en aldri så liten renessanse for platecoverkunsten?

Bilder som står i ro.

Hvis du ønsker å dele de 697 usorterte bildene du tok av skianlegget i Lahti, Finland, forrige sommerferie, har du naturligvis muligheten til å synkronisere også disse med Apple TV. Kryss av for synkronisering mot Apple sitt bildebibliotekprogram, iPhoto, eller mot en hvilken som helst annen katalog hvor du har bilder. Neste gang du synker Apple TV flyttes bildene over på harddisken.

Det er med andre ord ikke mulig å streame bilder, de må overføres til Apple TV. Vi kunne ønsket oss en like fleksibel løsning her som en finner under musikk- og videodelen, der innhold kan streames umiddelbart uten å gå omveien om synkronisering.

Når bildene dine først ligger på Apple TV-disken kan du derimot sprite opp de hjerteskjærende, elendige bildene med musikk fra biblioteket og med mer eller mindre fancy overganger og effekter, slik at naboene som er besøk i det minste får en følelse av å være vitne til noe gjennomtenkt.

Video - og her lugger det litt.

Så langt har egentlig det meste gått på skinner, men det begynner å lugge ganske kraftig idet vi når film- og videodelen. Det første du bør notere i panna på minsten slik at du ikke glemmer det, er at du ikke uten videre kan spille av alle filformatene du har liggende på harddisken via Apple TV. Den aksepterer kun videofiler som kan spilles av i iTunes, og det begrenser seg til ganske nøyaktig to formater: MPEG-4 og H.264.

Dette er med andre ord akkurat samme problemstillingen som møter iPod-brukere som ønsker å spille av video på den hvite eller svarte mp3-spilleren. Alle DivX, XviD og WMV-filene som du har fått tak i fra gudene vet hvor må først konverteres via tredjeparts programvare, og deretter dras over i iTunes. Dette er plagsomt.

Det samme vil til en viss grad gjelde lydformater som Windows Media og Flac, men ettersom musikksamlingene til folk flest består av mp3-filer er dette på langt nær så vesentlig.

Men er dette egentlig en reell problemstilling, all den tid filmer og TV-serier i de nevnte formatene stort sett ser like bra ut på flat-TVen som selvportrettet jeg akkurat tegnet på tre minutter? Å blåse opp en komprimert DivX-film til en 32, 37 eller 40-tommer er ikke noe du gjør uten videre, med mindre du har en spesiell forkjærlighet for firkantede komprimeringsblokker og et sortnivå som er like grått som en vestlandsvinter.

Apple har altså ikke laget dette produktet for å tilfredsstille piratmarkedet, så hva gjør en da? Hvis en skal pushe sine egne løsninger må en nesten sørge for at løsningene eksisterer i fullverdig form i samme øyeblikk som Apple TV lanseres, det vil si at en for eksempel kan laste ned filmer og TV-serier og liknende i akseptabel kvalitet, mot betaling. iTunes-butikken i USA tilbyr til en viss grad dette, men i Europa finnes det nichts. Nada. Ingenting.

Og ingen i Apple kan si noe om når Europa eventuelt kan velge og vrake blant iTunes-sjappas film og TV-serier, og da blir nettopp den visuelle nytten, og nytelsen, heller mager.

Apple TV er derimot laget som om Norge og omegn var en del av det totale iTunes-utvalget, for her kan en velge og vrake i både filmtrailere og TV-serie-teasere. Akkurat denne delen er fabelaktig implementert, og selv om bildekvaliteten på noen av trailerne som streames direkte fra Apples servere er litt under pari idet de når 40-tommeren, er det en sann fryd å bla seg gjennom en bråte med filmfristelser rett fra sofaen.

Hvis Apple klarer sette sammen en løsning som inkluderer streaming av HD-materiale mot en belastning av kredittkortet uten å gå veien om verken datamaskin eller iTunes begynner vi virkelig å snakke fugl og fisk og grillmarinert biff.

Apropos høyoppløselig materiale så vil nok purister vri seg litt i stolen over at Apple TV "bare" støtter signaler opp til 720p og 1080i. Ingen 1080p her, med andre ord, men for vår del er ikke det så farlig.

Ellers?

Det er ellers greit å merke seg at Apple TV aldri slår seg automatisk av. I motsetning til for eksempel en iPod eller en MacBook, eller en hvilken som helst annen PC for den saks skyld, må du nærmeste tvinge den i dvalemodus. Det gjøres ved å holde nede "Play/Pause"-knappen i rundt seks sekunder, som for et moderne menneske med dårlig tid er tilnærmelsesvis det samme som en hel barndom.

Ved neste software-oppdatering hadde det vært fint om Apple enten la inn en timer som gjorde at boksen gikk i dvale etter et spesifisert antall minutter eller timer, eller at en simpelthen bare kan skru den av via et menyvalg. Boksen blir nemlig ganske varm, og det er ikke alle som er like komfortable med å la varme ting stå på døgnet rundt, ikke minst nå som Al Gore er on a mission from God.

Den endelige dommen.

Så er Apple TV verdt det lille netthysteriet som boblet under den massive iPhone-psykosen?

Tja.

Det finnes etter hvert en anselig mengde mediesenter og -streamere som nok vil gjøre en vel så bra jobb som Steve Jobs' første forsøk innen sjangeren, og har du for eksempel en Xbox 360 og kjører en Media Center-utgave av Windows vil du finne igjen mye av samme funksjonaliteten og tankegangen som Apple forsøker å formidle.

Hovedproblemet blir uansett at Apple TV ikke føles som en fullstendig pakke, av den enkle grunn at videodelen blir sørgelig mangelfull fordi Apple foreløpig bare leverer videoinnhold til amerikanske kunder. Og skal du streame DivX-filer eller liknende må de først konverteres til et format som iTunes forstår, og resultatet blir så som så når det endelig når TVen. Det er ikke Apple sin feil, men for at dette skal bli attraktivt må de handle servere og båndbredde til den store gullmedaljen, og sannsynligvis bruke noen ekstra hundre årsverk på å forhandle seg fram til rettighetsavtaler med europeiske tv- og filmprodusenter.

Skulle du derimot være en av dem som ikke har de store videobehovene er dette foreløpig et fint alternativ til en streamingløsning som det en finner i for eksempel Squeezebox, selv om de som liker at ting kan åpnes, knekkes, vris og omprogrammeres ikke vil finne særlig stor tilfredsstillelse i en slik sammenlikning.

Merk dere dog at Apple TV ble hacket noen få dager etter at den ble lansert, så kanskje blir det hackerne som bringer det hele et steg videre likevel?