TEST: Sony NAC-HD1E Giga Juke

Å lage jukebokser i 2007 er ikke så enkelt som en tror. Sony gjør likevel et forsøk.

Dette er omtrent så langt fra 60-tallets mekaniske jukebokser en kan komme, og John Travolta er heldigvis ingen steder å se.

LES OGSÅ:

Sonys Giga Juke-serie har allerede vært tilgjengelig en stund gjennom en slags boombox-aktig hjemmestereo, NAS-50HDE, men med NAC-HD1E forsøker de å flytte sin harddisk- og nettbaserte musikkløsning ut fra gutterommet og inn i hi-fi-stua. Der er det som kjent litt mindre takhøyde for å tabbe seg ut.

Herlig display.

Utseendet som omslutter den 250 gigabyte store harddisken er det egentlig ikke så mye å utsette på. Det er på ingen måte nyskapende - min fars ti-tolv år gamle high-end Sony CD-spiller ville ikke følt seg spesielt ukomfortabel hvis den ble sittende alene i et venterom med HD1E - men det gjør seg utvilsomt fortjent til betegnelsen solid.

Det er helt greit, for det første blikket ditt kommer til å søke mot er ikke boksen, men det herlige 4.3-tommers fargedisplayet i fronten. Der finner du all navigerings- og avspillingsinformasjonen du måtte trenge, og selv om den i overkant glorete grafikken som preger bakgrunnen er litt for mye 80-tall og litt for lite 00-tall, er displayet enkelt og oversiktelig.

Med et så stort display er det litt trist at det er ubrukelig når du setter HD1E i ene enden av stua, mens du sitter i andre enden. Da blir det for lite. Heldigvis har Sony lagt inn en TV-utgang, slik at du får opp displayet på TVen. Det fungerer utmerket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stor lagringskapasitet.

Harddisken har med sine 250GB plass til det man på fagspråket kaller en haug med musikk. CD-spilleren gjør at du kan lempe CDer rett over på disken ved hjelp av et par enkle instruksjoner, og ved hjelp av stoppeklokke og tunga rett i munnen målte vi konverteringen av en 48-minutters CD til 3:30, 4:30 og 6:40 for henholdsvis ukomprimert lyd (PCM), MP3 (256 kbps) og Atrac3 Plus, Sonys eget komprimeringsformat for lyd.

Dette er helt akseptable tider, selv om Atrac-biten tar i overkant lang tid. Ikke at det er så mange som bruker dette formatet lenger lenger, men hvis du sverger til Atrac vil du kanskje merke at du etter hvert begynner å tromme med fingrene på stuebordet.

Hvis du allerede har liggende obskønt mye musikk på en ekstern harddisk kan du enkelt dumpe det over på Giga Juke-boksen. Den har USB-inngang både på bak- og forsiden, og så lenge disken er PC-formatert er det en smal sak å få tilgang til musikkfilene. Vær dog oppmerksom på at HD1E ikke spiller av AAC-formatet, som blant annet brukes av Apples musikkbutikk, iTunes Music Store, så den delen av samlingen kan du vinke farvel til med giga-jukeboksen. Det er heller ikke mulig å overføre CDer til harddisken med høyeste MP3-kvalitet, 320kbps.

Menyer og nettverk.

Menysystemet er enkelt å kjenne igjen for de som allerede har vært borti annet bilde- og lydutstyr fra Sony. Det er både bra og mindre bra. Vi skulle blant annet ønske at en del grunnleggende funksjoner fikk enda mer framtredende plass og ikke skjulte seg i et meny-hierarki - sammenliknet med andre medie- og/eller musikksenter som Apple TV, Sonos og Squeezebox er menyene i overkant tungrodde. Det reflekteres også i fjernkontrollen, som er langt mer knappefull enn de tre nevnte boksene, til tross for at HD1E strengt tatt ikke gjør noe grunnleggende anderledes.

Med Ethernet-tilkobling er det en smal sak å koble seg opp mot nettet. Sett i kabelen, bla deg fram til konfigureringssiden, trykk "Wired", og bekreft med OK. Du er på nett. Det betyr ikke at du kan surfe deg innom VG Nett eller dingz.no, det betyr bare at HD1E har kontakt med Gracenotes store albumdatabase. Artist- og albumnavn og navnet på hvert spor hentes automatisk frem idet du setter i en CD, men av en eller annen grunn hentes det ikke ned noe albumomslag.

Det mest overraskende er likevel at Sony ikke har inkludert trådløs nettforbindelse. Du kan riktignok kjøpe en såkalt USB Lan-kontakt som kobles til USB-tilgangen, men ut av esken kan du bare bruke kablet nettverk.

Den første overraskelsen forlenges mens vi leter etter en eller annen form for nettradio. Det finnes nemlig ikke. Det finnes riktignok FM og AM-radio, som du dessuten kan gjøre timer-opptak fra, men ettersom størrelsesforholdet mellom antall kanaler på FM-båndet og antall nettradioer er omtrent det samme som mellom et foster i sin første uke og verdens høyeste mann, blir dette walk-over seier for andre, konkurrende løsninger.

Men det låter bra.

Med en veiledende prislapp på 8900 kroner er ikke dette en boks for lommebøker i light-utgave. Den solide vekta vitner også om at Sony ikke har slurva med komponentene, og selv om "alle" i disse dager kan skryte av 24-bits lydutganger med 192KHz samplingsfrekvens har HD1E også ekstra godt isolerte kretser og dessuten støydemping rundt den mest bevegelige delen av dem alle - harddisken.

Det er ingenting å si på lyden. Dette låter utmerket, selv om vi har en mistanke om at hi-fi-ører nok vil reagere på den nesten musestille susingen fra spilleren, og at de sikkert vil innvende at en dedikert CD-spiller til 9000 kroner låter bedre. Det har de muligens rett i, så her må en bestemme seg for hva en prioriterer: Masse lagringsplass eller masse kvalitetslyd.

Bibliotek med egen DJ.

Når musikken befinner seg på harddisken kan den sjaltes og valtes som i en hvilken som helst mp3 og musikkspiller.

Du kan opprette spillelister, søke etter bestemte artister, bla deg gjennom biblioteket basert på alt fra artist- til albumnavn til sjanger, og spille av hele eller deler av biblioteket i tilfeldig rekkefølge.

Hvis en liker å ta del i det aller siste innen datagenererte spillelister vil en kanskje, muligens elske x-DJ-funksjonen. En langsom analyse av hvert spor på harddisken (beregn over minuttet per sang) kategoriserer musikken i opptil 23 kategorier som "musikk å våkne opp til", "festmusikk", og "midnattsmusikk", og deretter kan du aktivere hver kategori når det måtte passe.

Vi gjorde en uhøytidelig test, og musikken som ble kategorisert under eksempelvis sistnevnte kategori var overraskende passende. Hadde vi hatt enda bedre tid kunne vi kanskje utfordret x-DJen med litt death metal, frijazz og russisk folkemusikk, men i utgangspunktet er den nok ment å traktere enklere musikksjangere.

Streaming?

Streaming av musikk fra en PC eller via større nettverk er mulig med HD1E, selv om det blir underspilt og nærmest avspist med fotnoter i manualen - og en henvisning til Sonys europeiske support-hjemmesider. Der finner vi manualen i en rekke europeiske språkdrakter, men det er også alt.

Det følger heller ikke med egen programvare som muliggjør streaming gjennom den såkalte DLNA-standarden, men etter litt googling fant vi en 30-dagers demoversjon av betalprogramvaren TwonkyVision, som forholder seg til DLNA-standarden, som skal fungere som DLNA-server og streamer.

Helt etter planen gikk eksperimentet dog ikke. Vi ga opp etter tre kvarters prøving og feiling, og verken Sonys supportsider eller manualen kom oss til unnsetning. Manualen forutsetter nemlig at alt fungerer, og gir ikke bistand før en faktisk har en streaming-løsning som er oppe og går.

Ikke bra. Sammenliknet med både brukevennligheten til Squeezebox, Sonos og Apple TV er det rett og slett elendig.

Konklusjon.

Sonys kjempe-jukebox leverer bare delvis varene, og under hele testen har vi spurt oss selv hvem den egentlig henvender seg til.

Vi har ikke funnet noe godt svar. Kanskje er den ment for Bang & Olufsen-segmentet, som ikke ønsker å forholde seg til en streaming-løsning eller en PC mens de hører på musikk. De må likevel gjøre en massiv konverteringsjobb.

Kanskje er den ment som en selvstendig jukeboks for bedrifter og andre organisasjoner som har behov for lange spillelister på julebord og sommerfester. Der vil vi anta den fungerer ypperlig, selv om en mp3-spiller, en kabel og et enkelt stereoanlegg vil gjøre samme nytten, og for en mindre penge.

Kanskje er den, som vi nevnte i innledningen, ment for hi-fi-folket. Prisen, tyngden og komponentene kan tyde på det, men er hi-fi-purister egentlig opptatt av slike løsninger? Vil ikke de helst spille musikk rett fra en harddiskløs CD-spiller, og, hvis de først skal forholde seg til PC-musikk, er de helt fremmed for en streaming-løsning ala de vi har nevnt allerede?

Dessuten savner vi tusenvis av nettradiostasjoner, og vi savner altså en enkel streaming-løsning. For all del, dette låter som sagt bra, men er dét nok når det finnes harddiskbaserte nettmusikkløsninger?

Det får det bli opp til deg å vurdere. Vi endte opp midt på treet, og der er det som kjent ikke spesielt interessant å være.