Verdt å vite ved valg av PC

Det er mange faktorer som er viktige ved valg av PC. Problemet er for de fleste å tolke oppgitte spesifikasjoner og egenskaper i forhold til det man skal bruke maskinen til. Vi skal her belyse noen av disse problemene.

PCene fra de forskjellige fabrikanter er i hovedsak svært like, siden de viktigste komponentene kommer fra et fåtall fabrikker og PCer er en veldig standardisert produktgruppe. To maskiner som har samme prosessor, harddisk, minne og skjermkort vil være svært like i bruk, selv om de kommer fra forskjellige fabrikanter. Det som skiller i slike tilfeller er som regel utseende, pris, installert programvare og den brukerstøtte forhandleren kan tilby.

Men det finnes flere typer prosessorer, harddisker, minnetyper og skjermkort. I tillegg dukker det hele tiden opp ny teknologi fra de ledende fabrikantene. Hva som fremtidsrettet og hva er på vei ut? Hva er det lurt å kjøpe? Vi skal se litt både på bruksområder og teknologi.

Hjemmebruk

Hvis man skal bruke maskinen til generelle hjemmekontor-oppgaver som tekstbehandling, regneark og e-post kan man stort sett velge en maskin etter lommebok hos den forhandleren som man føler seg trygg på.

Hvis man skal bruke PCen til krevende mediaoppgaver, som bildebehandling, videoredigering, musikkinspilling, lydredigering eller andre teknisk/kreative bruksområder, blir bildet straks mer komplisert. Da må man velge både det riktige tilleggsutstyret og den riktige maskinen for oppgaven. Hvis man i tillegg vil kjøre de mest avanserte spillene med topp ytelse er det ikke grenser for hva man ”trenger” av maskinkraft.

Kontorbruk

I en bedrift er det som regel noen personer som jobber med samme oppgave lenge av gangen, uten stadige avbrudd, mens andre gjerne har mange baller i lufta samtidig og må raskt koble om både hode og arbeidsverktøy for å henge med. Typiske eksempler her er registrering av bilag på den ene siden, og en salgssjef som forsøker å lage rapporter, kalkyler, kampanjer og forhandleravtaler på en gang samtidig som han mottar mange telefoner med forskjellige problemer som må løses på sparket med rask innhenting av informasjon.

Salgssjefen vil ha behov for en kraftig maskin som kan ha mange programmer oppe samtidig, skifte raskt mellom disse og i tillegg ha plass til å kunne starte nye programmer. Den som utfører rutineoppgaver i fred og ro trenger ikke en maskin med samme kapasitet.

Teknologi

Prosessoren (CPU) er som regel den viktigste faktoren i en PC. Her oppgis ytelsen i klokkefrekvens (MHz), men det er også forskjell mellom typer av prosessorer. Moderne prosessorer klarer å utføre flere instruksjoner samtidig, slik at det er klar forskjell mellom en Pentium MMX og en Pentium II med samme klokkefrekvens. I tillegg er det forskjell på hvor effektivt prosessoren regner heltall og desimaltall med flytende komma. Prosessorer fra Intel’s konkurrenter som AMD og Cyrix/IBM er ofte raskere på heltall enn Intel, men kommer til kort på desimaltall med flytende komma. Dette har stor betydning for programmer for tekniske beregninger og bilde- og lydbehandling hvor disse prosessorene som regel kommer til kort, men for kontorbruk kan de være et godt og rimeligere alternativ.

Et viktig element i dag er den fysiske plasseringen av prosessoren. Tidligere var det en standard sokkel (Socket7) som både Intel og de andre fabrikantene brukte. Intel går nå bort fra denne standarden og bruker en spesiell kortplass (Slot 1) for prosessormodulen en som består av et kort inne i en boks sammen med andre komponenter. Denne kortplassen er beskyttet av patentrettigheter og kan ikke uten videre brukes av konkurrentene. Dette er for tiden gjenstand for diskusjoner mellom de involverte partene.

Aktuelle prosessorer:
Pentium II: 450/400/350/333/300/266/233 MHz
Celeron: 300/266
Pentium MMX: 266/233/200/166 MHz
AMD K6: 300/266/233/200 MHz
Cyrix/IBM 686MX: ”233/200” (egentlig 188/150) MHz

Brikkesettet er bindeleddet mellom prosessoren og resten av maskinen. All trafikk mellom minne, disker, kortplasser og inn/utganger styres av dette. I tillegg gir det støtte for forskjellige programverktøy for administrasjon av maskinen i et nettverk, samt muligheten for at maskinen raskt slås på ved ytre impulser fra for eksempel et modem.
Moderne brikkesett er en forutsetning for at maskinen skal kunne bruke nyere periferienheter og utnytte nye egenskaper i kommende operativsystemer.

Brikkesett:
Slot 1:
Intel LX/BX/EX
Socket 7:
Intel TX (støtter ikke AGP og støtter hurtigbuffer for max 64 Mb RAM)
VIA Apollo MVP3 (støtter AGP og hurtigbuffer for 512 Mb RAM)
SiS' 5591/92 (støtter AGP og hurtigbuffer for 512 Mb RAM)

Hurtigbuffer (Cache) er et viktig element Dette er et spesielt hurtig minne som prosessoren først leter i for å finne data å jobbe med. Man opererer med L1 som sitter internt i prosessoren og L2 som sitterer eksternt (på den eldre Pentium Pro sitter også L2 Hurtigbuffer i samme brikken som prosessoren). Jo større og raskere dette minnet er jo mer effektivt jobber prosessoren.
På Socket 7 maskiner er dette minnet montert på hovedkortet og jobber med max 66 MHz for Intel (75 Mhz for Cyrix/IBM).
På Pentium II er hurtigbuffer-minnet montert på prosessormodulen og jobber med halvparten av prosessorens klokkefrekvens. Dette gir betydelig høyere ytelse.
På ”gamle” Pentium Pro og fremtidige Pentium prosessorer jobber hurtigbuffer-minnet med samme klokkefrekvens som prosessoren. Dette gir optimal ytelse, men er en svært dyr løsning som er forbeholdt servere og de kraftigste arbeidsstasjonene.

Minne (RAM) er svært vesentlig for maskinens ytelse. 32 Mb er blitt minimum på dagens PC’er og krevende brukere vil ha 64 Mb eller mer.
Det har kommet nyere typer minne i den siste tiden for å henge med den økende prosessor-hastigheten.

SDRAM er den klart raskeste og mest moderne typen.
EDO er eldre teknologi, men tilbys fremdeles i noen lavprismaskiner.

Harddisken i en standard PC er i dag som regel på 2 Gb eller mer. EIDE/ATA disker er de vanlige siden de er rimeligst og kan tilkobles direkte på hovedkortet.
For kraftige arbeidsstasjoner og servere er SCSI et noe dyrere alternativ som også leveres med større kapasitet. En SCSI-løsning kan gi en del bedre ytelse siden de raskeste SCSI-diskene roterer raskere enn EIDE/ATA-disker. De fleste SCSI-kontrollerkort har også egne prosessorer som håndterer datatrafikken på en mer effektiv måte, uten å belaste selve prosessoren (CPU). For de mest krevende bruksområder brukes RAID-løsninger, som bruker flere disker samtidig i forskjellige konfigurasjoner for økt ytelse eller bedre datasikkerhet – eller begge deler.

CD-ROM leseren er nå standardutstyr i de aller fleste PCer. Siden mesteparten av programvaren nå leveres på CD er leseren blitt en nødvendig del av maskinen. CD-ROM lesere blir stadig raskere og er nå oppe i 32X max lesehastighet. Dette gjør selvfølgelig installasjon av programvare langt raskere og gir mye bedre respons i spill og oppslagsverk.
Den optimale ytelsen gir SCSI-baserte CD-ROM lesere, siden de bruker langt mindre CPU-kraft til å håndtere dataoverføringen.

Grafikkortet er viktig hvis man jobber med desktop publishing, bildebehandlig eller spill. For bildebehandling er minnekapasitet, oppfriskningshastighet og generell hastighet på uttegning viktig. Man oppnår da hele fargeskalaen over en stor skjermflate med høy oppløsning og rask respons.
For spill er 3D håndtering viktig fordi de avanserte spillene bruker maskinkraften på grafikkortet til å tegne figurer og bakgrunner på kortet. Hvis dette må gjøres av programvare faller ytelsen og responsen dramatisk.
For alminnelig kontor- eller hjemmebruk på en 15” skjerm er ikke ytelsen på skjermkortet spesielt viktig, selv de rimeligste skjermkortene håndterer disse oppgavene uten problemer.

Lydkortet er bare viktig hvis man jobber med musikk. De fleste standard lydkort bruker i dag wavetable-lyd som er basert på digitale opptak av akustiske instrumenter. Dette gir helt kurant lyd til spill og meldinger. Avspilling av musikk-CD bruker bare lydkortets mixer og er ikke avhengig av kvaliteten på D/A konverterne i selve lydkortet. Alle CD-ROM lesere har D/A-konverter innebygget og sender et (analogt) lydsignal til lydkortet.
Hvis man jobber med musikk, basert på MIDI og/eller lydopptak, bør man skaffe seg kort som er laget spesielt for dette.

For spesielle bruksområder finnes det en mengde tilleggsutstyr til PCer. Vi kommer til å teste en del av dette, særlig med tanke på mediaproduksjon (lyd, bilde og video).

Tips oss gjerne om annet utstyr som du vil ha testet!