Undying

Skrekkmesteren Clive Barker har laget et dataspill. Selv om bøker og spill er i utgangspunktet vanskelige å forene, har vi nå fått et spill som kan være blant årets beste actiontitler.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

I løpet av den siste tiden har vi sett flere flotte første- og tredjepersons actionspill. To av titlene som utmerker seg er No One Lives Forever, som var et friskt pust i en ganske så stagnerende sjanger, med sin involverende bakgrunnshistorie, original setting og enorme doser humor. Det andre spillet som bør huskes er Alice, som riktignok manglet dybde, men scoret sterkt på stil og visuell originalitet. Undying føyer seg nå inn i denne rekka, og byr på en fascinerende opplevelse for alle skrekkelskere.

Clive Barker, hvis navn dominerer på spillets omslag, er ikke en spilldesigner. Han er derimot en svært anerkjent skrekkforfatter, som står bak flere velkjente bøker som Hellraiser, Nightbreed og Imajica. Barker var med på å utforme personene i spillet, og kom med en rekke andre ideer om hendelsesforløpet og brett.

Skrekk og gru

[Ugjyldig objekt (OPPSUM)]

Bakgrunnshistorien til Undying får du forklart i et filmklipp på begynnelsen av spillet. Her lærer du at ditt navn er Patrick Galloway, en ung mann med interesse for det okkulte. En gang i tiden ble livet hans reddet av en viss Jeremiah Covenant, som nå er i trøbbel og trenger din hjelp. Du stiller selvsagt opp, og aner ikke hva som venter deg…

Spillet i seg selv kan tilsynelatende virke som en ganske standard førstepersonsopplegg. Men dette er bare på utsiden, for Undying har mange overraskelser på lager. For det første, omgivelsene er rett og slett fascinerende. Du begynner spillet hos Jeremiah, i hans enorme og vakre slott, som du kommer til å utforske ned til minste detalj. Vi trodde rett og slett ikke våre egne øyne da vi så den utvendige og innvendige arkitekturen. Men dette kommer vi tilbake til.
Undying tar deg til steder som vekselvis ligner drøm og mareritt. Du kommer til å besøke forlatte klostre og utenomjordiske verdener, og kommer til å oppleve scener som garantert vil gi deg gåsehud.

Undying

Som Patrick får du tilgang til mer enn bare typiske skytevåpen. Du kommer også til å bruke magi, og vil i løpet av spillet finne formler som kan brukes både offensivt og defensivt. Det mest interessante formelen er imidlertid verken et våpen eller forsvar, men noe som heter Scrye. Dette kommer vi straks tilbake til.

Blod og mer blod

Som sagt starter spillet i huset til Jeremiah Covenant og hans familie. Etter hvert beveger du deg utenfor huset, og havner på flere steder både i vår og en parallell verden. Underveis blir det selvsagt mye slåssing med all slags ville monstre, men du vil også få vite stadig mer om hva som egentlig skjedde med Covenant-familien. Informasjonen samler du gjennom notater og brev du finner på forskjellige steder, og i samtaler med diverse personligheter. Det er stort sett enkelt å komme seg gjennom brettene, den største utfordringen er motstanderne og ikke gåtene. Spillet er egentlig ganske lineært, og det er sjeldent du blir sittende fast. Sånn sett kunne vi ønske at utviklerne hadde lagt til flere gåter som utfordrer hjernen litt mer.

Den tidligere nevnte Scrye-formelen er et av de mest interessante aspektene ved spillet. Scrye lar deg se inn i fortiden eller se ting som normalt ville vært skjult, i tillegg til å lyse opp mørke passasjer. Du kan selv velge når du vil bruke formelen, og det er i og for seg ingen nødvendighet å bruke det. Men det faktum at du ved å bruke Scrye kan forstå mye mer av bakgrunnen for Undying, tilføyer en helt ny dimensjon til spillet.

Undying

Alt i alt, Undying er en komplett og fascinerende opplevelse når det gjelder spillbarheten. Det som trekker ned er at det blir til tider ganske lineært og kjedelig, og i noen brett blir stemningen redusert til fordel for simpel slåssing. Det som irriterer temmelig kraftig, er at brettene er delt opp i områder som lastes separat – du kommer til å se ”loading”-skjermen alt for ofte, og det ødelegger flyten i spillet. Disse negative punktene er imidlertid av liten betydning når du tar hele spillet i betraktning.

Vakkert og flott

Et spennende spill er spennende selv uten flott grafikk, mens et kjedelig spill blir ikke noe bedre uansett hvor bra det måtte se ut. Undying klarer imidlertid å kombinere både utseende og innhold, og etterlater et inntrykk vi sent vil glemme.

Grafikken i spillet bygger på Unreal-motoren, som tross alt har vært med oss i noen år. Nå skjønner vi hvor enormt stort potensiale denne teknologien har, for Undying er ikke bare på samme nivå som Quake III-baserte spill, det er ofte enda flottere. Den enorme, kompliserte og realistiske arkitekturen, de levende fargene og virkelighetsnære animasjonene er rett og slett uten sidestykke.

Det er de små tingene som virkelig gjør Undying til en uvanlig opplevelse – levende lys, gardiner som beveger seg ettersom vinden blåser gjennom de forlatte korridorene i Covenant-slottet, eller lik hvis blod drypper oppover mot taket.

Undying

Også lyden, som ofte er et undervurdert område i actionspill, er på høyt nivå i Undying. Stadig vekk vil du høye hjerteskjærende hyl, skrik og mumlingen til for lengst avdøde munker. Det er stemning, det!

Kjøp nå!

Undying vil garantert bli husket som et av de viktigste actionspillene i år 2001. Det er titler som dette som visker ut skillene mellom bøker, film og data, og beviser at spill ikke nødvendigvis bare er barnslig underholdning for kvisete tenåringer, men også kan nytes av voksne brukere.
Til tross for noen mangler (null flerspillermuligheter, og til tider litt ensformige oppdrag), nøler vi ikke med å anbefale Undying til deg som er glad i skrekk og spenning