<strong>TRE UTEN SPEIL:</strong> Fra venstre - Sony NEX-6, Nikon 1 V2 og Canon EOS M.
TRE UTEN SPEIL: Fra venstre - Sony NEX-6, Nikon 1 V2 og Canon EOS M.Vis mer

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Vi har testet tre systemkameraer fra Canon, Nikon og Sony.

I november spurte vi DinSides lesere hvilke tre speilløse systemkameraer vi skulle teste før jul. Mens Canon EOS M var det desidert mest etterspurte, var det jevnere på de neste plassene, og da avstemningen ble telt opp, satt vi igjen med følgende tre modeller:

LES OGSÅ:

  • Canon EOS M
  • Nikon 1 V2
  • Sony NEX-6
De tre kameraene er alle nylig lansert og koster fra 5.500 (Canon) til 7.500 (Sony) med kit-objektiv i de rimeligste nettbutikkene.

Dette er altså kameraer hvis optikk kan byttes ut, og der du i tillegg kan koble til eksterne blitser, filtre og mer til. Siden speilet er fjernet, er de fysisk mindre enn speilreflekskameraene; på størrelse med de største kompaktkameraene. I motsetning til et tradisjonelt kompaktkamera har disse større bildesensor. Verdt å merke seg er imidlertid at sensoren i Nikon 1 V2 er noe mindre enn de to andre:

Ulike sensorstørrelser i digitalkameraer. Størrelsen på sensoren til de aktuelle kameraene er ringet rundt. (Foto: Wikimedia Commons, CC-BY-CA)
Ulike sensorstørrelser i digitalkameraer. Størrelsen på sensoren til de aktuelle kameraene er ringet rundt. (Foto: Wikimedia Commons, CC-BY-CA) Vis mer

Det gjør også at beskjæringsfaktoren er høyere på Nikon-kameraet og at de fysiske brennviddene på objektivet er lavere, hvilket igjen betyr at både kamera og optikk kan lages noe mindre. Ulempen er, i hvert fall på papiret, at pikslene sitter tettere på denne sensoren, noe som kan bety at kameraet ikke er like godt når lystilgangen er dårlig. Hvordan det gikk, skal vi se på senere.

Slik har vi testet

Over et par uker har vi brukt kameraene som om de var våre egne, og tatt bilder i mange ulike situasjoner både ut- og innendørs. Basert på dette har vi gjort oss opp en mening hva gjelder brukervennlighet, funksjoner, konstruksjon og bildekvalitet. I tillegg har vi utført diverse ytelsesmålinger både hva gjelder autofokushastighet, seriefoto etc.

Som vanlig har vi vurdert kit-pakken; det typiske kjøpet folk gjør, der man får med ett objektiv i tillegg til kamerahuset. Merk imidlertid at du vil få mer glede av kameraet dersom du investerer i god optikk, en ekstern blits og lignende.

Les også: Nytt speilrefleks – hva nå?

Konstruksjon

I dette avsnittet tar vi for oss hvert av kameraene og hvordan de er konstruert utvendig.

Canon EOS M

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Dette er altså Canons første systemkamera uten speil – faktisk var Canon sist ute av de store produsentene. EOS M henter selvsagt mye fra den øvrige EOS-familien hva gjelder funksjonalitet og kvaliteter, men det er lett å se at det også arver mye fra selskapets kompaktkameraer hva gjelder knappeutforming og utseende ellers.

EOS M er det eneste av de tre kameraene med trykkfølsom skjerm. Dermed finnes det heller ikke så mange knapper og brytere. Det er også det eneste av de tre som ikke har en elektronisk søker, så her er det kun skjermen som brukes for å komponere bilder. I tillegg finnes det ingen integrert blits, men det følger med en blits i pakken som du kan montere i blitsskoen på toppen, og som da drives av 2xAAA-batterier.

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Komfortmessig savner vi et godt grep på EOS M. Det er riktignok en liten gummilist der som skal sikre et litt bedre grep, men når sant skal sies føles kameraet ubalansert med kit-objektivet på. Det stikker vesentlig lenger ut enn de andre når kameraet ikke er i bruk, og kombinert med et ganske lite felt å hvile tommelen på er dette et kamera som kan være lett å glippe taket på. Plasseringen av av/på-knappen er også ganske langt bak, som gjør at det ikke er lett å slå på kameraet dersom du bare bruker én hånd.

Når det gjelder grepet, er med andre ord EOS M klart svakest av de tre.

Modushjulet er delt opp i tre: automatikk, manuell eller videoopptak, der sistnevnte også er mulig å igangsette via en dedikert innspillingsknapp på baksiden. På baksiden finnes også knapper for hovedmeny, visning av bilder/video, info (som justerer informasjonsmengden på skjermen), samt piltaster med et innstillingshjul rundt. Piltastene fungerer også som snarveier til eksponeringslås (venstre), timer/seriefoto (opp), eksponeringskompensasjon (høyre) og sletting av bilder (ned).

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Som nevnt er skjermen trykkfølsom, så det er også en rekke parametere du kan justere ved å trykke på de aktuelle boksene på skjermen. Dermed er det heller ikke så stort behov for fysiske snarvei-knapper. De tre kameraene har praktisk talt samme skjermoppløsning, men EOS M tar teten med 720x480 piksler. Den er også den mest lyssterke skjermen av de tre.

Vi liker konstruksjonen på kitobjektivet, med god treghet både i zoom- og fokusringen som gir gode presisjonsmuligheter. Objektivet har også optisk bildestabilisering, som gjør at du kan tillate deg lengre lukkertider på håndholdte bilder der motivet ikke beveger på seg – uten at det blir uskarpt på grunn av ustøheter på hånda. Det skal dog sies at objektivene fra Sony og Nikon begge har en «sammenpakket-modus» når du ikke bruker kameraet som gjør at de opptar mindre plass i veska.

Inn/ut-ganger: HDMI, ekstern mikrofon og a/v (for TV-er som ikke har HDMI).

Nikon 1 V2

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Nikon-kameraet er det fysisk minste (marginelt) av de tre, men har da også mindre bildesensor enn de andre, som i utgangspunktet gir bedre forutsetninger for å lage kameraet kompakt.

Men - selv om det er minst, er det komfortabelt å holde i hånda. Grepet på høyre side gir godt feste til lang- og ringfinger på de fleste hender, mens kameraet er for lavt til også å holde rundet det med lillefingeren. På baksiden er det rikelig med plass til tommelen, som også får støtte av en gummiert flate over piltastene.

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

I motsetning til Canon-kameraet (igjen: med berøringsfølsom skjerm) er det langt flere knapper og brytere på Nikon 1 V2. Modushjulet har nå fått P/S/A/M-modi, som vi savnet da vi testet forgjengeren, Nikon 1 V1, i fjor. I tillegg finnes en modus for helautomatikk, bevegelsesbilde (som vi fortsatt ikke helt ser vitsen med - se eksempel i nevnte test) og en «beste bilde»-funksjon som automatisk tar en rask serie med bilder og der Nikons algoritmer plukker ut det beste av dem basert på skarphet og så videre.

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Den elektroniske søkeren er god på Nikon 1 V2 med en oppløsning som i fjor ville ha vært den høyeste på markedet, men som nå ikke er like imponerende etter at Sony i flere kameraer (deriblant også på NEX-6) har dratt på med enda større og skarpere elektroniske søkere. Allikevel – på en sterk solskinnsdag er gummilista rundt Nikon-søkeren nok til å hindre en del reflektert lys, og det var faktisk lettere å se igjennom denne enn hva tilfellet var for Sony-kameraet i nevnte situasjon. Sony-kameraet byr imidlertid på mer informasjon i displayet enn Nikon-kameraet.

På baksiden finnes det knapper både på høyre og venstre side av den tre tommer store skjermen. Avspilling, hovedmeny, informasjonsnivå og sletteknapp ligger i en kolonne til venstre, mens piltastbetjening og tilhørende innstillingshjul rundt ligger til høyre, om enn litt lite for våre fingre. Nikon-kameraet har også en egen funksjonsknapp nær tommelen, hvis funksjon varierer med hvilken modus som er valgt.

Blitsen spretter opp når du trykker på den tilhørende knappen på venstre side av den, og automatikken bruker aldri blits med mindre du selv har den oppe. Den kommer imidlertid ikke spesielt høyt opp fra objektivet, og derfor blir blitslyset ganske rett på når du tar blitsbilder. Bak utløserknappen finnes også en dedikert knapp for videoopptak.

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Kit-objektivet har den minste diameteren av de tre og har også en låst posisjon når det ikke er i bruk slik at det opptar mindre plass; noe vi blant annet ble kjent med da vi testet Olympus PEN E-P1 i 2009. Det gjør også at du er nødt til å «låse opp» objektivet for å ta bilder, som du gjør ved å holde inne en knapp og dreie det rundt. Objektivet har imidlertid ingen fokusring, og manuell fokusering gjøres derfor via hjulet rundt piltastene.

Inn-/utganger: HDMI, ekstern mikrofon, mini USB (for filoverføring)

Sony NEX-6

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Kamerahuset fra Sony er det som i våre øyne holder høyest byggekvalitet og føles mest solid. Japanerne har den beste elektroniske søkeren i markedet som både er stor og skarp, og som også byr på snedige muligheter som elektronisk vater slik at du med én gang ser om du holder kameraet rett eller ei.

Grepet er godt også på dette kameraet, selv om vi holder en knapp på Nikon når det gjelder den biten; spesielt siden overflaten har mindre friksjon på Sony-kameraet. Det er imidlertid noe bredere på NEX-6 som gjør at det fungerer bedre når du har fingeren på utløserknappen.

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Modushjulet på toppen kommer du neppe borti med et uhell. Det har hard motstand og presise nivåer – litt for hardt til å betjene med høyre tommelfinger i våre øyne. Ved siden av de sedvanlige auto/p/s/a/m-modiene finnes også en panoramafunksjon Sony har hatt i alle sine kameraer en god stund (og som fungerer meget bra), en scene-modus (der du kan velge portrett, landskap etc.) og en intet mindre enn «fremragende auto»-funksjon (ja, de har kalt den det!) der kameraet for eksempel automatisk tar HDR-bilde dersom det føler for det (der tre bilder med ulik eksponering settes sammen til ett bilde med høyere dynamisk omfang).

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Blitsen spretter opp når du trykker på en knapp rett bak den. Den oser kanskje ikke av kvalitet på de tynne «beina», men som vi også påpekte da vi testet fantastiske RX100, har konstruksjonen en stor fordel. Du kan nemlig bikke blitsen tilbake slik at den heller kan sprette fra taket, som gir en langt mykere blitsmulighet enn hva tilfellet er for de to andre i denne testen. Du skal få se et eksempel lenger ned.

LCD-skjermen er også den eneste av de tre som kan vinkles; riktignok kun i vertikal retning. Du kan vippe den nitti grader ut dersom du ser ned på kameraet (til skudd fra hofta) og cirka 30 grader ut andre veien (hendene over hodet-skudd). Ellers finnes det knapper både for eksponeringslås, avspilling, informasjonsnivå, WiFi-funksjoner (Sony er også alene om WiFi-støtte i dette trekløveret), samt piltastene med tilhørende hjul rundt, som også fungerer som snarveier til noen av funksjonene.

Ved siden av uløserknappen finnes dessuten en funksjonstast som lar deg endre flere paremetere fra skjermen.

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Kit-objektivet fra Sony har større vidvinkel enn de andre (tilsvarende 24mm i 35mm-format) og er også elektronisk. En egen «power zoom»-bryter kan skyves på for å zoome (der du også kan zoome sakte hvis du skyver forsiktig), og zoomringen fungerer som fokusring når du har satt kameraet på manuell fokusering. Det er faktisk ganske snedig. En ulempe er imidlertid at den elektriske motoren er langt fra lydløs.

Inn-/utganger: HDMI, microUSB (til lading - veldig kjekt siden det finnes en del av dem rundtom!)

Brukervennlighet

I dette avsnittet fokuserer vi på menyer og betjening for alle kameraene.

Canon EOS M
Canon EOS M har en hovedmeny som er identisk med den du finner på øvrige EOS-kameraer av nyere dato. Det forundrer oss egentlig litt, siden EOS M har en berøringsfølsom skjerm, for med relativt liten font og lav linjeavstand, foretrekker vi å navigere i den med piltastene.

Når det er sagt – kameraet har svært lav forsinkelse fra du trykker til det skjer noe på skjermen, og menyen er fornuftig strukturert i 3 + 2 + 4 faner for henholdsvis opptaksfunksjoner, avspillingsfunksjoner og generelt oppsett. Visse steder finnes noen svakheter, der du blant annet må bla til høyre og venstre i et matriseoppsett og ikke kan pile opp eller ned for å hoppe til neste linje. Ja, faktisk er det ikke alle menyer der piltastene opp og ned fungerer overhodet (i brukerfunksjoner-menyen må du trykke på skjermen selv om det er veldig naturlig å pile nedover siden du kan pile til sidene). Canon-kameraet har heller ingen innbakt hjelpefunksjon i hovedmenyen, men du får hjelp i hurtigmenyen.

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Når det gjelder betjeningen generelt, finnes det altså ikke så mange fysiske knapper på Canon-kameraet fordi det meste justeres via den berøringsfølsomme skjermen. Ja, hvis du vil kan du også gjøre det slik at en skjermberøring fokuserer på punktet der du trykker for deretter å ta bilde på direkten.

Vi synes det fungerer meget bra å foreta justeringer på skjermen. Via en egen Q-meny kan du endre alt fra hvitbalanse og lysmåling til kreative filtre og bildestørrelse, og stort sett trenger du derfor ikke å gå inn i hovedmenyen. Enkelte ting er allikevel noe sært implementert. For eksempel egentilpasset hvitbalanse, som først må settes via hovedmenyen basert på et bilde som allerede er tatt, og som vi aldri har blitt helt kloke på, for å si det rett ut.

Nikon 1 V2
Nikon 1 V2 har en ren og pen hovedmeny i gråtoner der funksjonene grupperes etter avspilling, opptaksmodus og generelle innstillinger. Dersom kameraet står i en modus der en parameter ikke kan endres, er den grået ut.

Noe som er litt tungvint implementert er at du i hovedmenyen setter hvor mange bilder pr sekund som skal være tilgjengelig i seriefotofunksjonen (5-15-30-60), men der du ikke kan endre dette fra seriefotosnarveisknappen; kun velge den verdien du har satt i hovedmenyen. Det finnes også en del småting som kan være irriterende – for eksempel vil kameraet stå i seriefotomodus om du brukte det sist (også om du slår det av), men bytter du til selvutløser og tar et bilde, hopper den tilbake til seriefoto igjen på det neste bildet. I våre øyne ville både selvutløser og enkeltbilde vært mer logisk der.

Oops, beklageligvis ble disse bildene i overkant komprimert, men vi krysser fingrene for at du får dannet deg et greit inntrykk uansett.
Oops, beklageligvis ble disse bildene i overkant komprimert, men vi krysser fingrene for at du får dannet deg et greit inntrykk uansett. Vis mer

Funksjonsmenyen som spretter opp når du trykker på F-knappen er også i overkant enkel, der de ulike valgene ligger strødd rundt på skjermen og ikke er veldig selvforklarende for en nybegynner (bildet til høyre over). Som med det forrige kameraet savner vi også en tilbakemelding når man prøver å gjøre noe som ikke går – eksempelvis er lengste tillatte lukkertid 1/60s ved seriefoto, men i lukkerprioritet-modus stopper bare verdien på 1/60s uten noe annen indikasjon på hvorfor lukkertiden ikke kan settes lengre. Når det i tillegg ikke vises seriefoto-ikon med det normale informasjonsnivået på skjermen, skaper det litt hodebry selv for en erfaren kameratester.

Som nevnt tidligere er også piltastbetjeningen på baksiden i overkant liten. En ting vi liker er at kameraet automatisk slås på når man låser opp objektivet og trekker det ut fra kamerahuset.

Sony NEX-6
Sonys NEX-serie har hatt flere ulike betjeningstyper; alt fra veldig-mange-trykk-NEX-5 til berøringsfølsom skjerm på NEX-5n og dobbelt betjeningshjul på NEX-7. På NEX-6 har Sony implementert betjeningen mer på samme måte som Alpha-kameraene, og det synes vi er et helt riktig valg.

En fiffig ting med Sony-kameraet er at du får hjelpetekst til hvert valg i hovedmenyen om du venter et halvt sekund etter å ha merket et menyvalg. Det er også mye god visuell hjelp på skjermen, som grafisk fremstilling av blender og lukkertid, levende histogram og elektronisk vater om du ønsker det. Ja, kameraet har til og med en fyldig guide innbakt om alt fra knipsing av fyrverkeri til…ja.

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Veldig kjekk er også muligheten for å vise praktisk talt alle opptaksparametere på LCD-skjermen mens du kan bruke den elektroniske søkeren for å komponere. Et trykk på funksjonsknappen lar deg bruke piltastene for å navigere til ønsket parameter for deretter å endre den med et trykk på OK-knappen. Da får du også hjelpetekst.

Sony har også tenkt smart hva gjelder innstillinger du foretar, der du for eksempel kan velge selvutløser og deretter trykke på en knapp for å bytte mellom 2 og 10 sekunder; en mulighet vi altså savnet på Nikon-kameraet som nevnt over.

I det hele tatt er Sony NEX-6 svært godt og effektivt i bruk.

Ytelse

I dette avsnittet ser vi på hvordan kameraene yter med tanke på opptakshastighet, autofokus, batteritid etc.

Autofokus
For å gjøre dette veldig kort: kameraene fra Nikon og Sony oppfører seg utmerket med tanke på autofokus; også når lystilgangen er dårlig. Her er Canon milevis bak med en autofokus som jakter frem og tilbake og ofte bruker godt over sekundet på å finne riktig fokus.

Seriefoto:
Heller ikke her har Canon mye å slå i bordet med med EOS M. Vi sjekket hvor mange bilder vi klarte å ta på tre sekunder, og der klarte EOS M 12 bilder. Sony klarte 17 bilder på de samme tre sekundene, der ti av bildene kom i løpet av det første sekundet. Men hør på dette, da: Nikon V2 blåste av 47 bilder på tre sekunder når vi hadde satt kameraet på 15 bilder pr sekund. Med full pupp, 60 bilder i sekundet, klarte kameraet å klokke unna 39 bilder på 0,6 sekunder. I full oppløsning, altså!

Batteritid:
Her har vi ikke målt selv, men forholder oss til CIPA-standarden som alle tre produsentene forholder seg til, der man måler hvor mange bilder som kan tas på én ladning når halvparten av bildene tas med og halvparten uten blits.

CIPA-tallene:
Canon EOS M: 230 bilder
Nikon 1 V2: 310 bilder
Sony NEX-6: 360 bilder

Batteriet i Sony-kameraet holder med andre ord mer enn 50% lenger enn EOS M.

Utløserforsinkelse:
Fraværet av speilet gjør at alle tre kameraer gjør det meget godt med tanke på utløserforsinkelse. Prefokusert uten blits klarer vi knapt å måle noe forsinkelse i det hele tatt, men med blitsen aktivert, målte vi ca 0,05s på Sony og Canon, mens Nikon-kameraet var litt tregere med 0,10s. Dette er uansett meget gode tall fra alle tre.

Oppstartsid:
Enkelte ganger står det om tidelene når man skal fange et motiv, og fra vi slår på kameraet til vi får tatt første bilde (inkl autofokus i gode lysforhold) fikk vi følgende (snitt av tre forsøk, men ganske lavt standardavvik):

Nikon 1 V2: 1,5s
Sony NEX-6: 2,0s
Canon EOS M: 3,3s

Funksjoner

I dette avsnittet ser vi på hva de ulike kameraene byr på av funksjoner. Vi tar ikke for oss absolutt alle, men uthever de vi mener er ekstra attraktive for hvert kamera. Merk at alle har mulighet for full manuell eksponering, manuell fokus, RAW-format og annet som forventes av et systemkamera i denne klassen.

Canon EOS M

  • Berøringsfølsom skjerm, som også støtter touch-aktivert utløser
  • Trådløs blitsstyring av eksterne SpeedLite-blitser
  • Støtte for ekstern GPS-enhet
  • Programmérbar nedoverpil
  • Bildeeffekter (f.eks. miniatyr eller lekekamera)
  • «Min meny» der du selv kan legge til parametere du pleier å justere ofte.
  • Manuelle funksjoner både før og under filming (justering av blender/lukker, eksponeringslås etc.)
  • Optisk bildestabilisering av kitobjektivet, og det eneste av disse tre med mekanisk fokusring.
  • Inngang for ekstern mikrofon
  • Mulighet for adapter for å bruke EF og EF-S-optikk

Nikon 1 V2

  • Kameraet kan slås av og på ved å trekke låse opp/igjen objektivet.
  • Skuddtakt på inntil 60 bilder pr sekund i full oppløsning (varer et drøyt halvsekund)
  • Lydløs fotografering - kjekt for naturfotografer
  • Ansiktsgjenkjenning
  • Inngang for ekstern mikrofon (til videoopptak)
  • Optisk stabilisering av kit-objektivet
  • «Smart bildevalg» som tar en serie med bilder og plukker ut det beste
  • Støtte for ekstern blitsenhet
  • Støtte for ekstern WiFi-enhet

Sony NEX-6

  • WiFi, slik at du kan dele bilder med en smarttelefon eller rett på nett
  • Apps - du kan blant annet laste ned filtre og annen funksjonalitet. Noe koster penger og det er litt knotete å registrere seg først gang med skjermtastatur og piltaster.
  • Blitsen er konstruert slik at du kan flippe den bakover for reflektering via taket.
  • Power Zoom gjør det lettere å holde kameraet stille når du zoomer mens du filmer
  • Panoramafunksjon der du trykker ned utløseren, sveiper kameraet rundt og så sys bildet sammen
  • Innbakt HDR-funksjon som også kan trigges via «superior auto»-funksjonen
  • Elektronisk vater som indikerer om du holder kameraet vannrett
  • InfoLithium-batteri som med prosent-nøyaktighet viser gjenstående batteritid
  • Særdeles god hjelpefunksjon og innbakte fototips
  • Trådløs blitsstyring
  • Ansiktsgjenkjenning og -registrering (der du kan angi hvem du tar bilde av)
  • Smileutløser (selvutløser som ikke tar bilde før personen smiler) og automatisk portrettbeskjæring.
  • Separat informasjonsjustering mellom LCD-skjerm og elektronisk søker
  • Skjermvinkel kan justeres opp og ned
  • Full HD 50p videooptak (50 progressive bilder pr sekund)
  • Svært omfattende hvitbalansemuligheter
  • Bildeeffekter (retro, beholde én farge, akvarell etc.) – også mulig via apper
  • Trådløs visning av bilder på TV via WiFi Direct (må støttes av TV)
  • Optisk bildestabilisering på kit-objektivet
  • Øyeaktivert autofokus - fokuserer når du putter øyet inntil søkeren

Vi regner med andre ord med at vi ikke er alene om å gi Sony en klokkeklar seier i denne grenen.

Bildekvalitet

Alt vi har skrevet til hit har vi gjort uten å se på et eneste bilde, så det er alltid spennende å legge dem inn på PC-en og ta dem nærmere i øyensyn. Vi har valgt å plukke ut en god håndfull av testbildene vi har tatt for å kommentere dem nærmere, og det skal blant annet bli interessant å se hvordan den mindre Nikon-sensoren klarer seg mot de større sensorene i Canon og Sony-kameraene.

Høy følsomhet
La oss derfor begynne med høy-ISO-bildene. I svak innendørsbelysning satte vi opp litt av hvert på peishylla og tok bilder med ISO 1600, 3200 og 6400. Slik så motivet ut:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Under har vi sakset ut 3x3 100%-utsnitt på henholdsvis ISO 1600, ISO 3200 og ISO 6400.

ISO 1600:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

(For ordens skyld varierer utsnittet noe på grunn av bildeoppløsningen.) De tre klarer seg godt på ISO 1600, men Nikon-kameraet har noe mer støy. Vi ser også at støyprosesseringen fra Sony visker ut noen detaljer; spesielt synlig i overgangen mellom hvitt og sort på pingvinen sammenlignet med Canon-kameraet.

ISO 3200:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Nå er det Sony som tar teten med bedre detaljnivå; for eksempel synlig på den gule og grønne perla til høyre for skjerfet. Vi lar oss også imponere av Nikon-kameraet som med langt mindre sensor holder følge med de to andre også på ISO 3200 uten på noe måte å stå i skammekroken.

ISO 6400:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Her blir det mye grums, og vi vil nok anbefale å holde seg til ISO 3200 for alle kameraene. Vi må holde en knapp på detaljnivået fra Canon om vi skal velge ett, med Sony som en god nummer to; nesten litt avhengig av hvor du ser. Merk imidlertid at Canon skiller bedre på fargene i våre øyne – rett til høyre er det for eksempel en lilla og blå perle som fra Sony-kameraet ser mer like ut i fargen.

Eksponering
De tre neste bildene vi tar en titt på er fra stranden, med sollys inn fra siden. Snø på stranden gjør også at det finnes en del fare for utbrente høylys, og det er også noen harde skygger i bildet som utfordrer dynamikken.

Canon:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Nikon:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Sony:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Her ser vi at både Canon og Nikon ender opp med en overeksponering der vi mister fargeinformasjonen i den lyseste snøen. Sony eksponerer vesentlig lavere og mister derfor noe i de mørkeste partiene, men gjør det i vår mening bedre i denne øvelsen. Sony-kameraet har også en brattere konstrastkurve og mer korrekt gjengivelse av himmelen enn de andre.

Motlys
Selvsagt kan alt overstyres, men det er kjekt å kunne stole på den innbakte lysmåleren. I de neste tre bildene har vi knipset i motlys, og alle kameraene har fått aktivert sine respektive funksjoner for optimalisering av det dynamiske omfanget.

Canon:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Nikon:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Sony:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Her får Canons lysmåler kjørt seg, og bildet er kraftig undereksponert. Sony-kameraet tar også her en lett seier, med langt bedre eksponering og mer korrekte farger enn de andre.

Detaljnivå
Som nevnt har vi fokusert på kit-pakken i denne testen. Under ser du tre 100%-utsnitt fra alle tre kameraene der vi sammenligner detaljnivået i bildene:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Nikon kommer her til kort – ikke helt uventet med lavere oppløsning og mindre bildebrikke. Også her holder vi en knapp på Sony, spesielt synlig på greinene foran trestammen (men som også hjelpes av høyere kontrast). Merk også at Sony-kameraet altså har en vesentlig bedre vidvinkel på kit-objektivet, som forklarer hvorfor utsnittet er bredere.

La oss også nevne at dette bildet avslører kromatisk feilbrytning godt i hjørnene, og mens det er synlig både fra Canon og Nikon er det ingenting å spore fra Sony. Mens vi er inne på optiske egenskaper, har vi også målt fortegningingen på vidvinkel til å være lavest på Sony-kameraet (dog fortsatt godt synlig), mens Nikon der trekker det korteste strået. Nikon-objektivet har også den mest synlige uskarpheten i hjørnene av bildet.

Innendørs med blits
Det er ikke bare utendørs vi bruker kameraer – her er tre portrettbilder tatt innendørs med den innebygde/medfølgende blitsen:

Canon:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Nikon:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Sony:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Som det fremgår av bildene har Canon minst vignettering på blitsbildene (mørkere hjørner), men Sony-blitsen gir oss de mest korrekt hudtonene i våre øyne. Som nevnt tidligere har Sony også et ess i ermet når du bikker blitsen bakover med fingeren, noe som ikke er mulig på de to andre:

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

Se der. Mye bedre.

Videokvalitet

Alle tre kameraene kan også filme med full HD-oppløsning. Sony med 50 bilder pr sekund, Canon med 25 og Nikon med 30.

Lydmessig foretrekker vi Nikon-kameraet, som har et mer åpent lydbilde som ikke høres like ullent ut som de andre. Kvaliteten på videoen er dog den svakeste av de tre med høyere kompresjon; noe som også reflekteres av filstørrelsene.

Canon-kameraet har god bildekvalitet, men tydelig hakking på panorering. I tillegg er kameraet det tregeste av de tre hva gjelder autofokus, noe vi også så under ytelsesavsnittet.

Vi holder også her en knapp på Sony, som leverer 50 bilder pr sekund – et mer flytende bilde enn de andre. Fokuseringen er også kjapp, men en ulempe er at kit-objektivet bråker når man zoomer, og det er ikke ubetydelig heller. Powerzoom-bryteren gjør imidertid at zoomingen skjer svært pent og rolig.

Vil du sjekke ett av testklippene, kan du laste ned tre korte snutter her. Sony filmer i AVCHD-format, så .mts-fila kan du for eksempel åpne i VLC Media Player.

Eksempelvideo, Canon EOS M
Eksempelvideo, Nikon 1 V2
Eksempelvideo, Sony NEX-6

Konklusjon

De senere årene har kvaliteten på kameraer utjevnet seg, og det finnes ikke lenger ordentlig dårlige produkter slik det gjorde for fem år siden.

TRIPPELTEST: Systemkameraer uten speil

VINNER: Sony NEX-6
Når det er sagt, ble vi forbauset over kvalitetsforskjellene i denne testen, og det er ingen tvil om at det er Sony NEX-6 som trekker det lengste strået – til full pott på vår terning. Med unntak av ytelsestestene der Nikon-kameraet er særdeles raskt, foretrekker vi Sony-kameraet i alle de andre grenene. Og det har testens beste batteritid med 360 bilder på én ladning.

NEX-6 er svært rikt på funksjoner uten at det på noen måter går ut over brukervennligheten, for også her er Sony-kameraet det beste. En svært god elektronisk søker kombinert med en skjerm som kan tiltes opp og ned gir mange bruksområder, og det medfølgende kit-objektivet har bedre vidvinkel (~24mm) enn de to andre i denne trippeltesten. Dessuten er de optiske egenskapene også bedre, og kameraet har en innebygd blits som du kan vippe opp i taket for langt bedre lysspredning innendørs.

Bildekvaliteten er meget god og NEX-6 tar også svært gode bilder når du velger å stole på automatikken. Det samme gjelder video, med 50 progressive bilder i sekundet som gir bedre flyt i bildet. Det vi først og fremst har å trekke for på kit-pakken, er at objektivet gir en del lyd fra seg når du zoomer, som spesielt skjemmer videoopptak, men annet enn det er det fint lite å sette fingeren på.

NEX-6 er riktignok det dyreste kameraet i skrivende stund, men vel verdt de ekstra pengene, mener vi.

Testresultat

Sony NEX-6

Svært god brukervennlighet, knallgod elektronisk søker, et hav av funksjoner inkludert WiFi og app-muligheter, raskt på autofokus og seriefoto, meget god bildekvalitet, svært god autofunksjon, kit-objektiv med god vidvinkel, blits kan vinkles i taket

Kit-objektivet bråker ved zooming

Se alle våre tester

Nikon 1 V2
Kameraet fra Nikon briljerte på ytelsestestene, og med en vanvittig skuddtakt tilsvarende 60 bilder i sekundet i full oppløsning måtte vi nesten gni oss i øynene da vi tittet på stoppeklokkebildene etterpå. På tross av liten størrelse har Nikon 1 V2 også et komfortabelt grep og jevnt over god ergonomi, bortsett fra at piltast-seksjonen er i overkant liten.

Menyene er pene og rene, men fortsatt klarer vi ikke å la være å irritere oss over småting, selv om de nå er færre enn de var da vi testet forgengjeren, Nikon 1 V1.

Bildekvalitetsmessig når ikke Nikon-kameraet helt opp til de andre, som vi i hovedsak mistenker at skyldes en mindre sensor. Vi lot oss imidlertid imponere av lydkvaliteten på videoopptak.

Testresultat

Nikon 1 V2

Ekstrem ytelse - 60 bilder i sekundet med full oppløsning (!), god grepskomfort, god lysmåling og genrelt god bildekvalitet, god elektronisk søker

Liten sensorstørrelse med noe svakere bildekvalitet enn APS-C-sensorer uten å hente ut så stor gevinst størrelsesmessig, noe fattig på funksjoner, litt varierende brukervennlighet

Se alle våre tester

Canon EOS M
Det er riktignok det rimeligste kameraet, men EOS M er i våre øyne også det svakeste i denne gruppen. Vi må imidlertid rose Canon for implementeringen av berøringsskjermen, som vi synes fungerer meget godt. Det er både raskt og intuivit å betjene Canon-kameraet ved å trykke på skjermen, selv om vi stusser litt over at hovedmenyen fortsatt har tradisjonell utforming som i større grad frir til å bruke piltastene. Og de fungerer, merkelig nok, ikke i alle undermenyer.

Ergonomien er svak. EOS M har ikke noe grep å snakke om, og kameraet føles ubalansert når man plukker et opp med én hånd, der av/på-bryteren i tillegg er plassert alt for langt bak. Canon-kameraet mangler også både elektronisk søker og innebygd blits, selv om du får med en liten ekstern blits du kan sette på.

Ytelsesmessig er autofokusen også vesentlig tregere enn de to andre, kameraet har svakest batteritid og skyter også færrest bilder i sekundet på serieopptak.

Bildekvaliteten er god på EOS M, men automatikken har mye å gå på, der vi jevnt over vurderer lysmåleren som den svakeste av de tre.

Testresultat

Canon EOS M

Berøringsfølsom skjerm med god betjening, god bilde- og videokvalitet

Ubalansert og lite godt å holde, mangler elektronisk søker og har ikke innebygd blits, svakheter i brukervennligheten, treg autofokus, svak batteritid, få unike funksjoner

Se alle våre tester