(T)rådløs nettverksløsning

Ledninger av alle slag er et nødvendig onde, og vi kjøper gjerne alternative løsninger. Men det er ikke alltid så enkelt, som vi erfarte når vi testet Compaqs versjon.

Trådløs teknologi er på sterk frammarsj, både i store og små sammenhenger. Vi er mest interessert i trådløse lokale nettverk, det er noe vi selv vurderer å anskaffe i nær framtid.

Alternativene

Poenget med trådløse nettverk hjemme er først og fremst å slippe å trekke kabler og sette opp koblingspunkter rundt om kring i huset. Fra en estetisk synsvinkel er det lite attraktivt, det er ikke så pent. Dessuten kreves spesialutstyr som lange bor, forskjellige tenger til å montere kontakter, og plugger til å feste kablene osv. Dessuten koster både ledninger og kontakter penger, og nettverkskort er bare nesten gratis.

Det snakkes mye om nettverksløsninger som bruker eksisterende strøm- eller telefonkabler, men disse er ikke uten videre tilgjengelige i Norge.

(T)rådløs nettverksløsning

Dessuten er det veldig praktisk med tilgang til Internett fra en helt trådløs bærbar PC.

Den nærmest enerådende standarden for trådløse lokale nettverk heter 802.11, og det er flere leverandører som tilbyr, i hvert fall nesten, helt kompatible løsninger. De mest kjente er 3Com, Apple, Compaq, Dell, Farallon og Lucent. Vi har tidligere testet en løsning fra 3Com, som du kan lese om i denne artikkelen.

Nå har vi testet en annen type løsning fra Compaq.

Med eller uten basestasjon?

Trådløse nettverk kan ha en egen basestasjon, som er et eget lite apparat med antenner, som kobles til et eksisterende nettverk. Dette er den teknisk mest avanserte og mest profesjonelle løsningen, som gir bedre mottaksforhold og kan betjene flere brukere.

(T)rådløs nettverksløsning

Den er også dyrest; en basestasjon koster i dag typisk rundt 10 000 kroner, selv om det finnes rimeligere alternativer. Apple har antagelig den rimeligste basestasjonen, men den leveres ikke med programvare for PC. Dette er likevel tilgjengelig på Internett, fra andre utviklere.

En annen mulighet er å definere en av maskinene i nettverket som basestasjon. Dette krever at det trådløse nettverkskortet støtter denne funksjonen, og installasjon av dertil egnet programvare.

Løsningen er vesentlig billigere, det kreves bare den egnede programvaren, som koster rundt 1000-lappen.

Men det viste seg at det ikke var så enkelt i praksis.

Første installasjonsforsøk

Fulle av optimisme brakte vi med oss hjem to PCI-kort for installasjon i stasjonære PCer og to PCMCIA-kort for to bærbare. Her skulle det opprettes nettverk over tre plan, fra hems til terrasse, uten boring i vegger, kabling og annet herk.

(T)rådløs nettverksløsning

En Celeron 300 med eksisterende nettverkskort og ISDN-adapter, som kjører under Windows Me, var plukket ut til å huse den virtuelle basestasjonen. I etasjen under står det en annen PC som skulle på nett, og 2 bærbare fra Compaq og Dell var lånt inn for anledningen.

Installasjonen av maskinvaren gikk greit. Windows Me klarer bedre å holde rede på installasjonsrutiner som både bruker egne CDer og Windows’ egen installasjonsCD (eller filområde på harddisk). Det var riktignok en mengde omstarter som var påkrevet, i følge installasjonsveiledningen. Her var det ikke snakk om å hoppe over og ta omstart helt til slutt.

Programvaren var også grei å installere, og vi fikk gleden av nye omstarter.

Problemet var at det ikke virket.

Brobygger?

Ved installasjonen velges den eksisterende nettverksforbindelsen som det trådløse nettet skal forbindes med. Denne blir så fjernet, og all nettverkstrafikk besørges så av det trådløse nettverkskortet.

Men det virket altså ikke. Verken det eksisterende kablede nettverket eller internettforbindelsen fungerte, selv om vi fikk etablert det trådløse nettverket mellom maskinene og kunne utveksle filer.

Broene mellom kablet nett, trådløst nett og Internett var rett og slett ikke tilgjengelig

Etter omfattende prøving og feiling, rekonfigurasjon, reinstallasjoner osv. måtte vi bare avslutte forsøket, og ta med oss nettverkskomponentene og de bærbare tilbake til DinSides testlab. Her er det tilgjengelig tung ekspertise som snakker flytende TCP/IP, som fritt kan konsulteres.

Tilbake til 98

Resultatet her var det samme, vi fikk ingen forbindelse mellom eksisterende nettverk og det trådløse nettverket. Siden Microsoft har forbedret håndteringen av nettverksprotokoller etc. i Windows Me, installerte vi en ny harddisk i PCen, installerte en duggfrisk utgave av Windows 98 SE, og startet på helt ny frisk.

Vi fant ut at vi igjen måtte sette opp TCP/IP for nettverkskortet i vertsmaskinen, den virtuelle basestasjonen, for å få tilgang til nettverk og Internett. Dette ble naturlig nok også her fjernet under installasjonen.

Etter dette fikk vi litt varierende respons, det tok lang tid med oppstart av PCene, og det virket som Windows hadde svært mye å undersøke før maskinene var oppe å kjøre.

Vi sjekket DHCP-status, IP-adresser og DNS, og alt annet som vanlige brukere helst skal slippe å vite noe som helst om.

Og plutselig så virket alt sammen!

Når vi satte inn igjen harddisken med Windows Me igjen, fungerte det ikke igjen, selv om innstillingene tilsynelatende var de samme.

Compaq bekreftet også at systemet ikke var sertifisert for Windows Me.

I bruk

Når det først er oppe og kjører, så er et trådløst nettverk en velsignelse. Vi kommer definitivt til å satse på dette, men vil nok vente litt.

(T)rådløs nettverksløsning

Å måtte bruke en egen PC til internettilgang er ikke en så dynamisk løsning som vi egentlig ønsker. Derfor vil vi etter hvert først skaffe oss en router, enten ISDN eller ADSL, etter som hva tilbyderne kan varte opp med. Så vil vi investere i en frittstående basestasjon, som fungerer uavhengig av de individuelle PCene som til en hver tid måtte være på.

Det er den mest praktiske og enkleste løsningen for oss.

Andre har ikke noe i mot å ha en PC stående på til enhver tid, og for disse kan løsningen med en virtuell basestasjon være aktuell. Men du bør ha en god porsjon tålmodighet og kunnskap om nettverkskonfigurasjon tilgjengelig.