The Getaway

Vold, kriminalitet, stygt språk og heftige biljakter...tåler du ikke dette, bør du holde deg langt unna The Getaway.

Testresultat

The Getaway

Grafikk, historie, stemning, mange gode oppdrag

Dårlig kontroll, noen ujevne oppdrag

Se alle våre tester

The Getaway

Historien bak The Getaway er lang. Spillet startet sitt liv som et prosjekt som skulle lanseres på den første PlayStation-konsollen. Etter hvert ble planene så ambisiøse at spillet ble overført til PS2, men gang på gang ble det utsatt. På årets E3-messe fikk vi endelig sett en fungerende versjon av spillet, og det virket svært lovende.

LES OGSÅ:

Mafia eller GTA?

Det vil naturligvis bli trukket paralleller mellom The Getaway og andre ”krim-simulatorer” vi har sett den siste tiden. De to Grand Theft Auto-spillene (GTA III og Vice City), samt den 30-tallet-baserte Mafia, som kom i sommer, har alle en god del til felles. De foregår både til fots og på fire hjul, du har mulighet til å stjele biler og kjøre fritt rundt i store, levende byer, og selvsagt er hovedpersonene i alle spillene tungt kriminelle og skruppelløse.

Til tross for visse likheter klarer The Getaway fint å stå på egne bein – dette spillet skal ikke konkurrere direkte med de mer tegneserie-aktige GTA-spillene, her skal et mer seriøst og modent publikum nås.

Historien er viktigst

Bakgrunnen og hendelsesforløpet i The Getaway er ofte minst like spennende som i et ordentlig gangsterfilm. På begynnelsen stifter vi bekjentskap med den tidligere dømte Mark Hammond. Ut av det blå blir Marks kone brutalt myrdet, og hans sønn kidnappet. Det viser seg at det er den fryktede bossen Charlie Jolson som står bak – Jolson vil nemlig gjenerobre sin tidligere stilling som en innflytelsesrik figur i Londons underverden, og han har bestemts seg for å bruke Hammond som verktøy for å få det til. I løpet av spillet vil Hammond bli stilt foran noen tøffe valg og vanskelige situasjoner, alt for å redde livet til sin sønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvveis i spillet skifter perspektivet: Vi bytter hovedperson til Frank Carter, en politimann med én ambisjon: å fjerne Charlie Jolson. Dessverre er dette ingen enkel jobb, og mange i politiet vil ikke støtte Carter. Derfor må han ty til noen utradisjonelle metoder.

The Getaway

Historien fortelles via filmklipp før og etter hvert oppdrag. Disse filmklippene er virkelig noe av det beste vi har sett i et spill. Brutale og voldsomme scener, tjukke østkantsdialekter, firebokstavers banneord og flotte kameravinkler gjør at det hele ser ekstremt profesjonelt ut. Resultatet kunne rett og slett vært en engelsk gangsterfilm av ypperste klasse, dystert, humorløst og spennende.

Det er imponerende hvordan utviklerne har klart å få Mark Hammond til å fremstå som en virkelig desperat person i alvorlig trøbbel. Med politi og samtlige av Londons hensynsløse gjenger i hælene, kjemper han en ensom kamp for å overleve. Vi synes synd på han, vi vet at når han dreper er det fordi han må, ikke fordi han vil, og vi kan virkelig kjenne hans moralske dilemmaer.

Vold er livet

Vi elsker bakgrunnshistorien, men det viktigste er spillbarheten. Og det er på dette området at The Getaway både scorer og bommer.

Oppdragene går ganske ofte ut på det samme: Kjør til et sted, gå inn, kjemp deg gjennom overveldende antall fiender, hent noe, og kom deg unna. Det betyr ikke at spillet ikke er variert og at oppdragene er ensformige, men av og til ligner de litt for mye på hverandre. Noen av brettene er imidlertid virkelig gode, og den store variasjonen i lokasjonene redder resten.

Et av de store plussene til The Getaway er hvor virkelig alt føles. Først og fremst takket være den mye omtalte gjenskapningen av hele det sentrale London. Vanvittige 50 kvadratkilometer av byen er blitt fotografert 50.000 ganger, deretter nøyaktig gjenskapt i dataform. Byen føles levende, med tett trafikk (husk å kjøre på venstre side!), forbipasserende og alle storbyens lyder. Det er over seksti kjøretøy med, og alle er lisensierte – og alle kan stjeles, knuses og sprenges!

The Getaway

Kjøringen er meget underholdende, da bilene oppfører seg mye mer realistisk enn i for eksempel Grand Theft Auto. De reagerer også på skader i mye større grad, krasjer du bilen eller blir du skutt på, påvirker det virkelig kjøreegenskapene.

Verre er det når du beveger deg til fots. Da blir plutselig kontrollen vrien og upraktisk. Først og fremst savner vi mulighet for å kunne se fritt rundt samtidig som du beveger deg – alle andre tredjepersonsspill har denne muligheten, så hvorfor ikke Getaway? Det blir litt dumt når kameraet alltid er plassert bak ryggen din, og du ikke har kontroll over det. Du blir etter hvert vant til å kontrollere Mark og Frank, men det kunne vært så mye bedre.

Spillet gir oss også muligheter til å snike rundt og titte rundt hjørner, samt ta tak i motstandere og brekke nakken på dem. Du kan altså spille i et slags snikemodus, men dette er ikke Splinter Cell, og snikemulighetene er mye mer begrenset.

Generelt er bevegelsene til våre helter lite nøyaktige, og i hektiske situasjoner blir det temmelig vanskelig å holde styringen på Frank/Mark, og samtidig ha oversikt over motstanderne. Det finnes heldigvis innebygd automatisk sikte, slik at det blir lettere å plaffe dem ned. Men likevel – din tålmodighet vil bli satt på prøve et par ganger.

Dessuten har designerne vist total forakt mot å la spillet mellomlagre ofte. Det finnes noen checkpoints midt i brett, men alt for ofte vil du havne helt på begynnelsen av oppdraget selv om du nesten var ferdig. I tillegg er det ikke mulig å hoppe over de lange filmklippene, så skal du laste et brett på nytt må du tåle å se filmene om igjen.

Din tålmodighet vil bli satt på prøve flere ganger i løpet av Getaway, men samtidig er det mange svært flotte øyeblikk i spillet, og de gjør det verdt å investere litt tid.

Genialt gjennomført

The Getaway

Utviklerne har satset på å gi spillerne en realistisk opplevelse som skal ligne mest mulig på en ordentlig actionfilm. Som vi allerede har nevnt er London gjenskapt ned til minste detalj, og opplevelsen av å kjøre rundt i byen, med alle de realistiske bilene og omgivelsene, er fantastisk. Vi har aldri sett noe lignende før.

Det er et bevisst valg at grensesnittet er fullstendig fraværende. Du får overhodet ingen informasjon om helse, ammunisjon eller mål – blir du skutt, synes blodflekkene og helten ser ut som om han har det vondt. Du får tilgang til kun noen få våpen, og du vet aldri hvor mange skudd det er igjen i magasinet. Når du kjører bil, er det ingen kart eller retningsinformasjon, men du får beskjed hvilken vei du skal kjøre takket være blinklysene. Alt dette skal gi inntrykk av en ekte verden der du må stole på deg selv og dine sanser, og ikke tall som vises på skjermen. Ideen er glimrende og fungerer godt.

Grafikken i spillet er noe av det aller beste på PlayStation 2 for tiden. Utviklerne har virkelig sprengt grensene for hva som er mulig med denne konsollen, spesielt når det gjelder å gjenskape bymiljøet. Det ser rett og slett helt utrolig ut. Videre er 3D-modellene til personene, biler og andre objekter også av svært høy kvalitet. Interiørene i spillet er kanskje litt mindre detaljrike, men likevel meget bra.

The Getaway

Getaway oser av London-stemning, men du kan bare glemme å se glimt av turistbrosjyre-London. Det er en mørk side av byen vi får oppleve og delta i, og Getaway klarer å formidle dette på en fabelaktig måte.

Konklusjon

The Getaway er kanskje det mest seriøse spillet vi har spilt. Totalt blottet for humor, fullt av banneord, sjokkerende brutalitet og alvorlige scener – laget av voksne utviklere for et voksent publikum. Teknisk sett er spillet fantastisk, men spillbarheten er blandet drops. Av og til frustrerer det, av og til fascinerer det. Hadde bare kontrollsystemet vært like gjennomført som resten av spillet, visse elementer forbedret og finpusset, så hadde Getaway vært helt perfekt. Slik det er nå, kan vi ikke la være å anbefale det, men med forbehold.

Sammenlignet med andre spill av lignende type kommer kanskje Getaway litt svakere ut enn både GTA og Mafia. Mafia er et spill med like seriøst og brutalt innhold, men spilbarheten er mer variert og mindre frustrerende. De to siste GTA-spillene byr på mer frihet og vanvittige mengder spillbarhet av ypperlig kvalitet. Men er du interessert i et realistisk krimbasert spill plassert i en virkelig by, bør du gi Getaway en sjanse.
Les for øvrig våre anmeldelser av Mafia og Grand Theft Auto: Vice City.