Teknologien som styrer nettet

Internett er fullt av begreper og forkortelser. Her gir vi deg oversikten over de viktigste teknologiene bak Internett.

Det er mange begreper som brukes for de forskjellige delene som tilsammen utgjør Internett. Men grunnlaget for at datamaskiner skal kunne kommunisere over Internett, er protokoller.

Protokoll

Protokoller er standarder som forteller datamaskiner som kommuniserer med hverandre hva i alle dager det er de sender til hverandre.

Protokollen forteller hva som er riktig og hva som er galt når filer eller andre data overføres, hvordan de skal tolkes, og ikke minst hva som er signal på at en overføring er fullført.

TCP/IP

TCP/IP er den protokollen som binder alle maskinene på Internett sammen. En maskin som snakker TCP/IP, er altså på talefot med alle andre på nettet.

IP står for Internett Protocol, og alle maskiner på Internett har hver sin IP-adresse. F eks. har DinSides webserver som leverer deg dette innholdet (www.dinside.no) adressen 193.71.196.172. Ingen andre maskiner på Internett benytter dette nummeret.

TCP står for Transfer Control Protocol, og sørger for at dataene dine kommer trygt frem uten feil.

I tillegg er det en rekke andre protokoller som hører hjemme under TCP/IP-paraplyen. F.eks. HTTP (web), FTP (filoverføring), NNTP (diskusjonsgrupper), POP3 (hente epost), IMAP4 (serverbasert epost), SMTP (send epost) og mange andre.

HTTP://

HTTP står for Hyper Text Transfer Protocol, og HTTP er bare en av flere metoder – protokoller – for å overføre informasjon over Internett (med TCP/IP), FTP, mail og news er andre. HTTP brukes for webtjenester, som f.eks. dette nettstedet. HTTP sørger for at du kan lese denne siden.

Grunnen til at det trengs en egen protokoll for webtjenester, skyldes at det er klare ulikheter mellom hvilken informasjon som utgjør f.eks. en epost-sending og en webside.

HTTP er en protokoll som har klare begrensninger, og den er f.eks. lite egnet for interaktivitet. Kommandoer som kommer i en overføring over HTTP, blir nemlig ikke husket av webserveren. Derfor har Java, JavaScript, cookies og annet blitt innført, som kan brukes til å huske den informasjonen som går tapt i en ren HTTP-overføring.

HTTP-protokollen sender alle data i pakker, som legges i en kø på PCen din etterhvert som de kommer inn. Dette gjør at HTTP-protokollen egner seg dårlig for lyd og levende bilder, som krever en sammenhengende datastrøm.

FTP://

FTP er forkortelse for File Transfer Protocol, og var lenge en av de viktigste metodene for å overføre dokumenter over Internett. FTP brukes i dag mest for å overføre filer og dataprogrammer som skal lagres direkte på harddisken din.

HTML

HTML er ingen protokoll, men ryggraden i alle websider. HTML står for Hyper Text Markup Language, og er ganske enkelt kodespråket som brukes for å definere hvordan en webside skal se ut.

HTML består av mange koder, alt fra hvordan du skal definere en tekst som lenke og hvordan du kan sette inn bilder, til hvordan du skal koble inn småprogrammer som er skrevet Java på sidene dine.

HTML-dokumenter er rene tekstdokumenter – ikke programmer – hvor alle HTML-koder settes inn mellom , mens tekst som skal vises på skjermen ikke har klammer.

Det finnes mange varianter av HTML. Samtidig som World Wide Web Consortium definerte nye koder, har hver ny versjon av Netscape Communicator og Microsoft Internet Explorer blitt utvidet med individuelle HTML-koder. Resultatet er at vi ikke kan ta de nye mulighetene i bruk hvis vi ønsker å støtte begge de to store nettleserne. Samtidig ønsker vi ikke å stenge brukere av eldre nettlesere ute fra sidene våre.

Moralen er: Sørg for å alltid ha siste utgave av nettleseren din. Da kan "grensesprengende" nettsteder som DinSide, sørge for stadig å gi deg en mer og mer avansert tjeneste.

XML

XML er forkortelser for eXtensible Markup Language, og har i noen år vært erklært som "det neste store på Internett". XML bygger egentlig på samme opphav som HTML, nemlig SGML, men det er en beskåret versjon av SGML, og er dermed enklere å bruke for utviklere.

XML på Internett fungerer som et tillegg til HTML for å definere innhold langt mer sofistikert enn hva du kan gjøre med HTML. I XML kan du lage dine egne koder for å kontrollere hvordan innhold skal presenteres på skjerm, og hvilke kategorier innholdet skal plasseres inn i. En enkel definisjon er at HTML kontrollerer utseendet på siden, mens XML kontrollerer innholdet.

Med XML er det f.eks. mulig for deg å laste ned en database som er definert med XML, og arbeide aktivt med dataene på din egen maskin uten å måtte koble deg mot en server på nytt.

SGML

SGML er forkortelse for Standard Generalized Markup Language, og er et system som definerer hvordan dokumenter og informasjon skal struktureres i en database.

SGML er komplisert, og kun aktuelt å benytte for avanserte programmere. Kodespråket har i Internett-sammenheng hatt betydning ved å være utgangspunktet for lette – og begrensede – varianter som HTML og XML.

Java

Java er et eget programmeringsspråk som ligner mye på språket C++, men er enklere.

Java som kjøres over Internett er stort sett små, komplette Java-programmer (appleter) som kjøres innenfor et skjermområde som er definert i et HTML-dokument. For at Java skal vises, kreves det at du har en egen Java-tolk, en Java Virtual Machine, på maskinen din. Java Virtual Machine følger med de fleste nyere nettlesere (Opera er et unntak).

Java brukes for å lage løsninger som er umulig å få til med vanlig HTML, enten det er kraftig grafikk, interaktivitet eller spill. På DinSide er en rekke av kalkulatorene i økonomiredaksjonen laget i Java.

JavaScript

Mange blander begrepene Java og JavaScript, men det er faktisk to forskjellige ting. Mens en Java-applet er et eget program, er JavaScript et såkalt skriptspråk som normalt er lagt inn i et HTML-dokument, og ofte er det plassert mellom HTML-koder.

JavaScript brukes til en rekke formål, alt fra å lage bevegelse på skjermen til å skape avanserte skjemaer som gir respons til brukeren uten at han eller hun behøver å kontakte webserver. Et eksempel på et JavaScript er bruktbilkalkulatoren.

Felles for både Java og JavaScript er at de lastes ned sammen med en webside og utføres på din lokale maskin. Det finnes også Java-programmer og JavaScript som utføres på serveren, men de vil du vanligvis ikke merke noe til. De er heller ikke avhengig av din nettleser.

CGI

CGI står for Common Gateway Interface. Det er et program som utføres på en webserver, og sender svaret tilbake til nettleseren din. Svaret er vanligvis en HTML-side. Et CGI-program eller CGI-skript styres av det du fyller ut i et formular på en HTML-side.

CGI-programmet tar i mot dataene til formularet når du trykker på "send"- eller "ferdig"-knappen. Formularet blir da levert (eng. submitted) til CGI-programmet, og tolket av det. Programmet som er spesialtilpasset formålet og den webserveren det utføres på, kan være laget i en rekke forskjellige utviklingsverktøy eller programmeringsspråk.

Et CGI-skript er ofte skrevet i et skriptspråk som heter Perl, og har derfor ofte endelsen ".pl". Perl er et skriptspråk som ligner mye mer på C enn JavaScript. Perl kan utføres på de fleste UNIX, Linux og Windows NT-servere.

Det finnes også CGI-programmer. Det kan være rene binærprogrammer som normalt er skrevet i C eller C++ for UNIX-servere, eller EXE- og DLL-filer på en NT-server. Siden dette er vanlige programmer, kan de gjøre alt som andre programmer kan. Inkludert å koble seg opp mot en database.

Felles for alle CGI-skript eller programmer, er at det får dataene sine fra et HTML-formular, starter opp, gjør noe med dataene, genererer en HTML-side og avslutter. Et CGI-program har derfor kort levetid.

ASP

ASP er utviklet av Microsoft som et alternativ til CGI, og står for Active Server Pages. ASP krever at du bruker en Windows NT-server, og har endelsen ".asp" istedenfor ".htm" eller ".html".

En ASP-side inneholder en rekke spesialkoder i tillegg til HTML. Disse kodene fanges opp og utføres av webserveren. Når siden ender opp på nettleseren din, er all ASP-koden borte. ASP vil derfor kunne benyttes med alle nettlesere. I tillegg til egne ASP-tagger, kan siden inneholde både Jscript og JavaScript.

Med ASP endres dokumentet på webserveren samtidig som det overføres til brukeren. På denne måten kan ASP-dokumentet spesialtilpasses informasjon som webserveren mottar om brukeren.